Jerntriangelet (økonomi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

«Jerntriangelet» er en betegnelse som i det norske politisk-økonomiske fagmiljøet har blitt benyttet av samfunnvitere og økonomer på de tre institusjonene Sosialøkonomisk institutt, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet, som i etterkrigstiden utformet mye av den økonomiske politikken i Norge, eller var de viktigste premissleverandørene for denne politikken.[1][2] Utover det smalere fagmiljøet har betegnelsen likevel ikke fått bredt gjennomslag som et etablert begrep, noe som også kommer til uttrykk ved at de som benytter seg av begrepet ikke alltid er enige om hvilke 3 institusjoner det refererer til. Historiske misforståelser blant journalister og andre utenfor fagmiljøet har gitt opphav til en alternativ definisjon, der Norges Bank tas med som en del av triangelet istedenfor Sosialøkonomisk institutt. Begrepet «Jerntriangelet» refererte opprinnelig[3][4] til maktforholdet mellom akademia og forvaltningen og i så måte har Norges Bank blitt regnet som tilknyttet Finansdepartementet, eventuelt som en fjerde institusjon. Her følger et eksempel på en journalist som omtaler Norges Bank som en del av Jerntrianglet ved Stein B. Hauglid i Dagens Næringsliv: «De aller flinkeste sosialøkonomene kommer seg aldri ut av universitetskorridorene, de nest flinkeste fordeler seg utover i det såkalte jerntriangelet, maktens sentrale punkter: Finansdepartementets økonomiavdeling, Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling og Norges Bank.»[5]

Selv om den sistnevnte tolkningen i utgangspunktet beror på en misforståelse av den opprinnelige begrepsbruken, har den etter hvert blitt en etablert alternativ tolkning. Det er likevel ikke uengighet om at den førstnevnte definisjonen er den som opprinnelig ble utbredt i det norske miljøet. Poenget er da å understreke Sosialøkonomisk institutts sterke stilling, ikke bare som det dominerende norske fagmiljøet med de to Nobelpris-vinnerne Ragnar Frisch og Trygve Haavelmo, men også som den institusjonen som i praksis forsynte de øvrige med mange av de økonomene som etter hvert kom til å innta «kommandopostene» i økonomisk politikk, forskning og forvaltning.

For Norges Bank derimot, som først og fremst må ta hånd om sine hovedoppgaver som sentralbank, og bare i begrenset grad bidrar til forskningen, er det langt viktigere å ivareta sin uavhengighet fra de andre institusjonene. Sentralbanken er derfor nødt til å holde en viss avstand til den løpende økonomiske debatten, både til den økonomisk-politiske og den mer fagøkonomiske.

Referanser[rediger | rediger kilde]