Purpurmøll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Eriocraniidae)
Hopp til navigering Hopp til søk
Purpurmøll
Eriocrania semipurpurella © Entomart.ins
Eriocrania semipurpurella © Entomart.ins
Vitenskapelig(e)
navn
:
Eriocraniidae
Rebel, 1901
Dacnonypha, Eriocranioidea
Norsk(e) navn: purpurmøll
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Sommerfugler
Underorden: Glossata
Antall arter: 26, sju i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene minerer i bladene av løvtrær
Utbredelse: Europa, Nord-Asia, Nord-Amerika
Delgrupper:

Purpurmøll (Dacnonypha eller Eriocraniidae) er en liten familie av primitive sommerfugler som har larver som minerer i bladene på løvtrær, særlig bjørk, eik og bøk. De er ganske vanlige, men blir lett oversett fordi de voksne sommerfuglene flyr svært tidlig på våren. Arten Eriocrania sparrmannella kan av og til gjøre noe skade på bjørkeskog om den forekommer i store mengder, men gruppen er ikke av større økonomisk betydning.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små sommerfugler (vingelengde 4 – 6,5 mm), framvingene sjakkbrettaktig spraglete, gjerne purpuraktige og med en viss, gyllen, glans. Hodet og kroppen er dekket av nokså lange hår og ser "bustete" ut. Fasettøynene er ganske små og runde. Disse sommerfuglene har en kort sugesnabel. De har også noen små mandibler (overkjever), men disse mangler tenner og leddet fungerer ikke. Puppen har funksjonelle mandibler som den bruker til å gnage hull i kokongen før den voksne sommerfuglen klekkes. Antennene er forholdsvis korte og trådformede. Framvingene er avlange og tilspissede, noe bredere enn hos de fleste andre småsommerfugler. De er spraglete, ofte i brunlig purpurfarget og metallisk gyllent, med en litt matt metallglans. Rundt vingespissen er kanten kledt med ganske lange hårfrynser. Bakvingene er av omtrent samme form som framvingene, men ensfarget brunlige. Beina er forholdsvis korte og kraftige. Larvene er bleke, beinløse og litt flate.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Artene lever som minerere på nyutsprungne blad av bøkefamilien (Fagaceae), bortsett fra én art som angriper rosefamilien. De voksne møllene flyr om dagen tidlig på våren, i Norge vanligvis i april. Hunnene bruker sitt knivskarpe eggleggingsrør til å bore eggene inn i bladknopper på vertstreet. De europeiske artene angriper enten bjørk eller eik, mens de nordamerikanske stort sett er knyttet til bøk. Eggene klekkes når bladene springer ut og larven begynner å minere i de nye, myke bladene. Minen begynner som en enkel gang men utvikler seg etter hvert til en flatemine der bare huden står igjen, alt bladkjøttet er spist opp. Et speiselt trekk er at larvens ekskrementer ligger igjen som et perlekjede over hele minen. Larveutviklingen tar 4-6 uker, deretter gnager den utvokste larven seg ut, slipper seg ned på bakken og spinner seg inn i en kokong. Der blir den liggende til høsten før den forvandler seg til en puppe, som overvintrer.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Dyseriocrania subpurpurella

Alle de nordeuropeiske artene blir ofte ført til slekten Eriocrania.

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Emmet, A.M. (red.) 1979. A Field Guide to the Smaller British Lepidoptera. The British Entomological & Natural History Society.
  • Powell, J.A. 2003. Lepidoptera (Moths, Butterflies). Side 631- 664 i Resh, V.H. og Cardé, R.T. (red): Encyclopedia of Insects. Academic Press.
  • Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (red.) (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae (Katalog over Norges sommerfugler). Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo og Norsk Institutt for Skogforskning, Ås.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Larve av Eriocrania semipurpurella i mine: [1][død lenke]