Kjevesommerfugler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Micropterigidae)
Hopp til navigering Hopp til søk
Kjevesommerfugler
Micropterix calthella
Micropterix calthella
Vitenskapelig(e)
navn
:
Zeugloptera, Micropteroidea, Micropterigidae
Herrich-Schäffer, 1855
Norsk(e) navn: kjevesommerfugler
kjevemøll
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Sommerfugler
Antall arter: 160, fem i Norge
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Delgrupper:

Kjevesommerfugler eller kjevemøll (Zeugloptera) er en liten gruppe av sommerfugler som omfatter de mest primitive medlemmene av ordenen. De skiller seg fra nesten alle andre sommerfugler ved at de har funksjonelle mandibler (overkjever), som de bruker til å tygge pollen og sporer. De mangler helt sugesnabel. Larvene er også uvanlige, blant annet fordi de lever av råtnende plantedeler (og trolig sopp), ikke levende planter. Kjevesommerfuglene er ofte meget vakkert fargede i metallgrønt, dypt fiolett, purpur og gull, men da de er ganske små blir de sjelden lagt merke til, selv om noen arter er ganske vanlige. Underordenen Zeugloptera, som noen ganger har blitt regnet somk en egen insektorden, omfatter bare én familie, Micropterigidae.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små (vingespenn 7 – 12 mm) sommerfugler med ganske smale vinger, mer eller mindre metallisk fargede. Hodet er ganske stort og kledt med lange, oppstående hår (virker "bustete"). De mangler helt sugesnabel, men har derimot små, men funksjonelle mandibler (overkjever). Antennene er middels lange til lange og trådformede. Vingene har mange lengdeårer, et primitivt trekk. Framvingene har mer eller mindre metallisk grunnfarge og gjerne et eller flere tverrbånd i kontrasterende farger. Bakvingene, som er nokså brede, er vanligvis farget omtrent som forvingenes grunnfarge, men mattere. Brystet er kledt med ganske lange, oppstående hår. Beina er forholdsvis lange og tynne. Mange arter er meget fargerike. For eksempel er den vanlige arten Micropterix aureatella dypt fiolett med gullfargede tverrstriper, mens Micropterix tunbergella er gullfarget med purpurrøde tverrstriper.

Spesielle larver[rediger | rediger kilde]

Også larvene avviker betydelig fra de fleste sommerfugllarver. De er korte og trinne, i tverrsnitt omtrent sekskantede, med lange antenner og ganske korte bein. De mangler vorteføtter med kroker, slik man finner hos de aller fleste sommerfugler. Også huden er spesiell, under (endokutikula)- og overhuden (eksokutikula) er skilt med et væskefylt rom. Kanaler leder fra dette rommet til overflaten, og det skilles ut et klebrig stoff som får rusk til å feste seg til larven, noe som gjør at den blir godt kamuflert.

Levevis[rediger | rediger kilde]

I motsetning til de aller fleste sommerfugler lever ikke larvene på levende planter (bortsett fra noen få arter på levermoser), men på døde, råtnende plantedeler, rusk og rask eller sopphyfer. De voksne kan ikke suge nektar, men tygger i seg pollen og bregnesporer. Man kan ofte finne dem tallrikt på visse blomster, særlig starr (Carex spp.) og busker og trær som for eksempel eik og hagtorn. Mange av artene som lever på den sørlige halvkulen er knyttet til primitive plantefamilier, for eksempel Winteraceae. De norske artene har en forholdsvis kort flygeperiode på våren og forsommeren, særlig på fuktige, skyggefulle steder i løvskog. De flyr om dagen.

En gammel gruppe[rediger | rediger kilde]

Som deres primitive morfologi skulle tyde på, er kjevemøllene en meget gammel gruppe. Man kjenner fossiler fra tidlig kritt (ca. 125 millioner år gamle) som skiller seg ubetydelig fra nålevende arter, så lite at de blir klassifisert i nålevende slekter.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Micropterix aureatella
Epimartyria auricrinella
Treliste

Alle slektene unntatt Micropterix og Epimartyria lever på den sørlige halvkulen.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 44 – 56. ISBN 978-91-88506-60-3
  • Emmet, A.M. (red.) 1979. A Field Guide to the Smaller British Lepidoptera. The British Entomological & Natural History Society.
  • Powell, J.A. 2003. Lepidoptera (Moths, Butterflies). Side 631- 664 i Resh, V.H. og Cardé, R.T. (red): Encyclopedia of Insects. Academic Press.
  • Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (red.) (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae (Katalog over Norges sommerfugler). Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo og Norsk Institutt for Skogforskning, Ås.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]