Spinnmøll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Spinnmøll
heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella)
Nomenklatur
Yponomeutidae
Stephens, 1829
Populærnavn
spinnmøll
Hører til
Yponomeutoidea, Ditrysia, Heteroneura,
sommerfugler,
insekter
Økologi
Antall arter: ca. 600 beskrevne, 50 funnet i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene på planter
Utbredelse: alle verdensdeler utenom Antarktis
Inndelt i

Spinnmøll (Yponomeutidae) er en familie av sommerfugler som omfatter flere arter som er betydelige skadedyr i skog og hagebruk. Spinnmøllene er ganske variable i utseende og levevis. Artene i underfamilien Yponomeutinae spinner store, teltlignende silkespinn i busker og trær, mens Argyresthinae utvikler seg i ulike slags frukter.

Larver av heggspinnmøll

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (vingespenn 7 – 30 mm), slanke møll, ofte ganske fargerike. Kroppen er slank, hodet temmelig stort og bredt med en hårdusk i pannen. Palpene er ikke påfallende store, antennene er trådformede og 1/2 – 2/3 så lange som forvingene. Forvingene er avlange, ytterst avrundede med forholdsvis korte hårfrynser. Hos den store slekten Yponomeuta er de sølvhvite med små, svarte flekker, hos slekten Argyresthia ofte mer eller mindre brune med sølvhvite tverrbånd. Bakvingene varierer fra nokså brede til ganske smale, med middels lange til lange hårfrynser. Artene i underfamilien Argyresthinae sitter gjerne i en karakteristisk positur med hodet pekende nedover, mens Yponomeutinae sitter parallelt med underlaget.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De voksne sommerfuglene flyr mest om natten, men kan også være i aktivitet på dagtid. Larvene lever på ulike planter. Larvene til slekten Yponomeuta lever mange sammen i store, teltlignende silkespinn på trær og busker. De kan ha masseforekomster enkelte år og kan da snauspise vertstrærne nesten fullstendig. Larvene i slekten Argyresthia lever på knopper, skudd og frukter. De lever enkeltvis, men kan noen ganger være svært tallrike.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Spinnmøllene har bestander som svinger kraftig, og kan når de har bestandstoppene gjøre betydelig skade i skogbruk og fruktdyrking. Heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella) og andre arter i den samme slekten kan snaugnage hele trær av hegg, rogn og frukttrær. Treet blir nær dekket av larvenes hvite, flortynne spinn. Rognebærmøll (Argyresthia conjugella) er et alvorlig skadedyr i epledyrking. Larvene utvikler seg inne i de modnende eplene og gnager tunneler på kryss og tvers i eplet, slik at det blir ubrukelig til menneskeføde og dessuten ganske snart råtner. Artens foretrukne vertsplante er rogn, der larvene utvikler seg i rognebærene. I år med lite rognebær vil de i større grad angripe eplekart. Man kan slik forutse sjansen for angrep av rognebærmøllen ved å se på mengdene av rognebærkart.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
  • Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås.
  • Nettsiden Norges sommerfugler: [2]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]