Eurachontaglirene kjennetegnes med relativt konservativ pattedyranatomi. Alle er sålegjengere eller moderate tågjengere, og alle har fem tær på alle føtter. Med unntak av flodsvin og enkelte primater (for eksempel menneske) er alle artene små eller mellomstore. De fremste paret med fortenner i overkjeven er gjerne større enn de neste fortennene. Mest utviklet er dette hos gnagerne som bare har et enkelt par fortenner, men også hos for eksempel mennesker er det første fortannparet større enn de neste.
Euarchontoglires er satt sammen av to navn, hvorav det ene er påvirket av et tredje:
Archonta var navnet på en gruppe som man antok besto av (stor)flaggermus, primater, skjermflygere og trespissmus. (På grunn av flaggermusenes antatte nære slektskap til primatene ble denne hypotesen spøkefullt omtalt som «Batman-teorien».) Nøye slektskapsanalyser viste imidlertid at flaggermus slett ikke var nært beslektet med verken primater, skjermflygere eller trespissmus. De tre sistnevnte gruppene sammenfattes nå av flere som Euarchonta (der den greske stavelsen eu betyr «egentlig, ekte»). De innbyrdes slektskapsforholdene mellom de tre gruppene er fortsatt noe usikre.[3]
Som vist i det andre treet nedenfor, under etterkommere, er det imidlertid ikke sikkert, at Euarchonta gyldig. En ny inndeling (se det tredje treet under) plasserer Scandentia (trespissmus) som søstergruppen til Glires og ekskluderer derfor Euarchonta.[5][6]
Det første kladogrammet under viser primatenes slektskap til andre grupper, slik man har regnet det i senere år, blant annet i henhold til Kriegs et al. (2007).[3] Det andre kladogrammet viser en nyere inndeling av dette slektskapet, og er i henhold til Meredith et al. (2011)[5] og Zhou et al. (2015).[6] Selv om det ser ut til å være generell enighet om, at Scandentia (trespissmus) har en basal plassering i slektstreet, er det fortsatt usikkerhet knyttet til den nøyaktige plasseringen.
↑Don E. Wilson, DeeAnn M. Reeder. 2005. «Mammal Species of the World. A Taxonomic and Geographic Reference». 3. utgave. The Johns Hopkins University Press, Baltimore. ISBN 0-8018-8221-4
