Kallesignal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kallesignal er et kjennetegn som identifiserer utsenderen av en radiosending. Det kan bestå av et navn (for eksempel «Lillesand Radio») eller en bokstavkombinasjon (for eksempel «LAA») enten sendt på telefoni (opplest ved hjelp av stemmen), eventuelt med det internasjonale fonetiske alfabet eller sendt på telegrafi ved hjelp av morsealfabetet.

En radiostasjons oppkall til en annen spesiell radiostasjon består av den andre stasjonen sitt kallesignal fulgt av eget kallesignal. På amatørbåndene er «CQ» oppkall til alle som mottar kallingen. «Mayday» eller «SOS» er nødkalling til alle som mottar sendingen.

Et kallesignal kan identifisere f.eks. en amatørradiostasjon, lokalradiostasjon, kringkastingsstasjon, kystradiostasjon, skipsradiostasjon, luftfartøy, flygekontrollenhet, satellittradiostasjon, politipatrulje, ambulanse, brannbil eller sentral for politi, brann eller AMK.

En radiostasjon kan for identifikasjon bruke et kallesignal i den internasjonale kallesignallisten utarbeidet av FNs organer. I Norge brukes dette av mange sivile radiostasjoner, men ikke av kringkastingen som kun bruker det ordinære navnet på kanalen, f.eks. «NRK kanal 1».

Militære stasjoner i NATO-land bruker enten kallesignal i den internasjonale kallesignallisten eller egne taktiske kallesignaler som kan være vanskelige å identifisere av ukjente og som daglig endres.

Fly kan bruke registreringsbokstavene eller forkortelse som kallesignal. LN-ABC kan forkortes til LBC og kalles med «lima bravo charlie». Rutefly bruker vanligvis rutenummeret som kallesignal. SAS-Norge sin rute SK 123 kalles med «Scanor123» mens Norwegians rute DY456 kalles med «Norshuttle 456». En luftambulanse kan kalles med «Helidoc 03».

Identifikasjon kan også gjøres digitalt på kringkastingsmottakere i f.eks. FM-båndet, slik at man på en liten skjerm kan avlese navnet på stasjonen.

Eksempler på norske kallesignal[rediger | rediger kilde]

  • LAA – tre bokstaver1 identifiserer en norsk landbasert radiostasjon, f.eks. en kystradiostasjon eller en kringkaster.
  • LAA10 – tre bokstaver1 samt ett eller to siffer identifiserer en ubemannet radiostasjon, f.eks. en kringkaster.
  • LAAA – fire bokstaver1 identifiserer en skipsradiostasjon.
  • LA1A – to bokstaver1 etterfulgt av et siffer samt ytterligere 1-3 bokstaver identifiserer en amatørradiostasjon eller en annen spesialstasjon.
  • LAM1234- LAM etterfulgt av 4 sifre, (LA-monitor) tildeles radioamatører uten radioamatørsendelisens med medlemskap i Norsk Radio Relæ Liga, NRRL, som kan sende bekreftelser til radioamatører de har lyttet på.
  • LBA – Et kallesignal som starter med LB1 og en bokstav identifiserer en militær stasjon. Understasjoner kan ha ytterligere en karakter. Militære landbaserte radiostasjoner benytter som regel prefiksene JW og JX.
  • LL1000 – LL eller LJ samt fire siffer identifiserer en mindre fritidsbåt.
  • LK1000 eller LM1000 – LK eller LM samt fire siffer identifiserer et mindre fiskefartøy.
  • LN-AAA – LN etterfulgt av et bindestrek og tre bokstaver identifiserer et luftfartøy og dets radiostasjon. Den tredje bokstaven kan angi O for helikopter, G for seilfly(glider) og Y for mikrofly.
  • PR10000 – et kallesignal innledet med «PR» har vært brukt av privatradiostasjoner på 27 MHz båndet da de var konsesjonspliktige. På dette båndet var det svært vanlig å bruke selvvalgte kallenavn som kallesignal.
  • XX eller XXX, tre bokstaver for NDB, og to bokstaver for en svakere LOC, localiser, som er radionavigasjonssendere i båndet mellom langbølgen og mellombølgen som radiopeilesendere for fly og skipstrafikken. Kallesignalet sendes som langsom morse.

Fotnote
1. Kallesignalene kan også begynne med:

  • 3Y (for Bouvetøya, Peter Is Øy og norske landområder i Antarktis),
  • JW (for Svalbard og Bjørnøya),
  • JX (for Jan Mayen),
  • eller et annet prefiks i serien LA-LN.