Panserbataljonen
| Panserbataljonen | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
 | |||
| Aktiv | 1987– dags dato | ||
| Motto | Bitit Fyrst (Slå Først) | ||
| Land | Norge | ||
| Etablert | 1987 | ||
| Overordnet enhet | Brigade Nord | ||
| Type | Manøverbataljon | ||
| Størrelse | Ca. 150 befal, 60 grenaderer og 350 soldater | ||
| Hovedkvarter | Setermoen leir | ||
| Nettside | Panserbataljonen | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Rolle | Kavaleri | ||
| Konflikter | Krigen mot IS i Irak, krigen i Afghanistan og Kosovokrigen | ||
Panserbataljonen er en kavaleriavdeling i den norske Hæren, og er en mekanisert bataljon med stridsvogner og stormpanservogner som hovedkjøretøy.
Bataljonen er en av tre manøverbataljoner (de to andre er 2. bataljon og Telemark bataljon) i Brigade Nord, og er en viktig bidragsyter til avdelinger i internasjonale operasjoner.[1]
Avdelingen holder til i Setermoen leir i Midt-Troms.
Symbol, motto og farger[rediger | rediger kilde]
Avdelingsmerket til Panserbataljonen er en mink, et merke den arvet fra første infanteribataljon nr1/Brigaden i Nord-Norge, som ble nedlagt da Panserbataljonen ble opprettet på Setermoen i 1987. Minken er rask og slu; en som biter fra seg.
Bataljonens motto er bitit fyrst, som betyr «slå først».
Kjennetegnene til Panserbataljonen er den svarte bereten og fargene gul og grønn, som alle kavalerister deler. Vernepliktige soldater i avdelingen kalles Dragoner.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Søndenfjeldske dragonregiment – Panserbataljonens stamavdeling[rediger | rediger kilde]
Panserbataljonen fikk overrakt Søndenfjeldske dragonregiments standart av Generalinspektøren for Hæren 3. august 2009, og dette gjorde Søndenfjeldske dragonregiment til bataljonens stamavdeling. Søndenfjeldske dragonregiment kan spores helt tilbake til etableringen av Rytterregimentet av 1663. Gjennom historien har regimentet hatt forskjellige navn og roller, men fellesnevneren har vært evne til oppsittet strid; først på hest og siden andre verdenskrig med pansrede kjøretøy. Søndenfjeldske dragonregiment har deltatt i de fleste operasjoner og kriger som Norge har vært involvert i siden 1600-tallet. Regimentet har ved flere anledninger utmerket seg i strid og har derfor fått følgende æresnavn; Hunneberg 1676, Uddevalla 1677, Høland 1716, Norderhov 1716, Strandlykkja 1940 og Furnes-Ringsaker 1940.
Avdelinger[rediger | rediger kilde]
| Bataljonstab | Ledelse og stabsoffiserer med ansvar innenfor personellforvaltning, etterretning & sikkerhetstjeneste, operasjoner og utdanning, forsyning og vedlikehold, sambandstjeneste og økonomistyring. | |
| Stridsvognseskadron 2 | Avdelingen hovedmateriell er stridsvognen Leopard 2 A4. | |
| Stormeskadron 3 | Hovedmateriell i avdelingene er CV9030N. Hovedoppgaven til stormeskadronene har tradisjonelt vært å støtte og beskytte stridsvognene. Stormeskadronene utgjorde hovedstyrken i de avdelinger som Panserbataljonen sendte til internasjonale operasjoner. | |
| Stormeskadron 4 | ||
| Kavalerieskadronen / Eskadron 5 | Kavalerieskadronen (Kavesk) har som hovedoppgave å lokalisere fienden og gi resten av bataljonen et oppdatert situasjonsbilde. Avdelingen består blant annet av pansret oppklaringstropp med CV9030N, patruljetropp med skarpskyttere og sensortropp med droner (MUAS). | |
| Kampstøtteeskadron 6 | Eskadronen er delt inn i kommandoplasstropp, stabstropp, stridstrentropp (forsyningsgruppe, reparasjonsgruppe, bergingsgruppe) og en bombekastertropp.
Oppsatt på CV-90, M-113, Scania P113, Scania P93, BV206, NM217 og Wisent 2 ARV NOR bergingspanservogner[2] og lettere kjøretøy. |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Moe, Arild (6. januar 2020). «Sjefsersjant i Panserbataljonen: – Vi kan takle alle situasjoner som måtte oppstå i Irak». NRK. Besøkt 4. desember 2021.
- ^ Arstad, Svein (19. desember 2018). «Hærens nye bergingsvogn». forsvaretsforum.no. Besøkt 4. desember 2021.