Speiderbevegelsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Speider)
Hopp til: navigasjon, søk
Speidere fra forskjellige nasjoner under EuroJam, en internasjonal leir i 2005

Speiderbevegelsen er en av verdens største barne- og ungdomsbevegelser og har ca. 40 millioner medlemmer i nesten alle land. Bevegelsen ble startet av den britiske generalen Robert Baden-Powell i 1907. Stiftelsesdagen er 1. august, dagen da den første speiderleiren startet på Brownsea Island utenfor byen Poole i England.

Idéen bak speiderbevegelsen er å utvikle barn og ungdom fysisk, mentalt og spirituelt slik at de blir ansvarsbevisste mennesker som kan spille konstruktive roller i samfunnet. Denne fostringen skjer gjennom speidermetoden, det vil si gjennom aktiviteter utendørs, samarbeid, leiropphold, turgåing, og ved å lære om naturen, sikkerhet og førstehjelp. Det å kunne reise på overnattingstur i skog og mark uten voksne, og klare seg med få hjelpemidler, styrker karakteren.

Ett av speidernes idealer er ridderen Sankt Georg. Speiderne feirer St.Georgsdagen hvert år den 23. april.

Et annet kjennetegn for speiderbevegelsen er speiderdrakten, som er inspirert av militære sommeruniformer. Den innbefatter speiderskjorte, -skjerf og gjerne en lue eller en hatt. Drakten varierer fra forbund til forbund, og luer og den klassiske speiderhatten med brei brem og høy pull er et sjeldnere syn enn før.

En typisk speiderlogo med guttespeidernes lilje og jentespeidernes kløver.

Historie[rediger | rediger kilde]

Internasjonalt[rediger | rediger kilde]

I 1876 reiste Robert Baden-Powell til India som britisk offiser. Han fikk rekrutter, og som en del av opplæringen holdt han kurs i speidertjeneste. Han skrev også læreboken Aids to Scouting. Han ønsket at soldater skulle kunne tenke selvstendig, overleve i naturen og kunne følge spor.

En forløper til speidebevegelsen var Guttebrigaden, eller «Boys Brigade» som ble startet i Glasgow, Storbritannia i 1883 av William Alexander Smith. Han var søndagsskolelærer og slet med uro blant guttene i søndagsskolen. Han organiserte derfor søndagsskolen etter militær modell med orden og disiplin, men likevel med et klart kristent innhold.

1.-8. august 1907 arrangerte Baden-Powell verdens første speiderleir på Brownsea Island utenfor havnebyen Poole ved Englands sørkyst. Han ville prøve ut en idé han hadde arbeidet med etter forslag fra William Smith. Han hadde videreutviklet idéen fra søndagsskolen til et mer omfattende program; på leiren skulle speiderne lære førstehjelp og hygiene, matlaging på bål, naturkjenskap, samfunnslære, observasjon og generell leirkunnskap. De tyve guttene som deltok ble delt inn i patruljer med hver sin leder. Dette eksperimentet ble grunnlaget for den videre speidingen.

Etter Brownsea-leiren skrev Baden-Powell om boken Aids to Scouting til Scouting for boys. Her ble de grunnleggende idéene bak speidingen skrevet. Han reiste rundt og holdt foredrag om speideridéen. Organisasjoner som KFUM (YMCA) og Guttebrigaden ble besøkt. Den første speidertroppen ble stiftet av Birkenhead KFUM den 24. januar 1908. Flere tropper ble snart startet og det ble avholdt en nasjonal leir. Samme år stiftet Baden-Powell det engelske speiderguttforbundet, for å samle de troppene som ikke tilhørte en organisasjon fra før av. Her var også jenter med, noe som av mange ble sett på som negativt. To år senere, i 1910, dannet jentene sitt eget forbund med Baden-Powells søster, Agnes Baden-Powell som sjef.

5000 speidere fra 21 nasjoner og 12 britiske kolonier deltok på den første verdensjamboreen i London i 1920 hvor Baden-Powell ble utnevnt til verdens speidersjef. I 1922 ble verdensorganisasjonen for gutter, World Organization of the Scout Movement (WOSM), stiftet. I 1928 ble World Association of Girl Guides and Girl Scouts (WAGGGS), en tilsvarende organisasjon for jentespeiderne, dannet med Baden-Powells kone, Olave Baden-Powell som leder.

Norge[rediger | rediger kilde]

Norges Speidergutt-Forbund ble stiftet av Christian Dons sammen med Hans Møller Gasmann 25. mars 1911. Dons hadde bodd i England og kommet i kontakt med bevegelsen der. Dons og Gasmann hadde arrangert turer og samlinger ved Hauktjern ovenfor Sarabråten. Det var i dette området Norges første speidergruppe, 1. Christiania, ble stiftet. Stiftelsesdatoen ble valgt i ettertid og er lagt til Dons' fødselsdag. Den første kretsen var Kristiania krets som besto av fem tropper.

I 1921 ble Norges Speiderpikeforbund dannet. De to forbundene ble slått sammen til Norges speiderforbund i 1978.

Norges Røde Speiderforbund var Arbeiderpartiets speiderbevegelse og var i drift i perioden 19221927.

Oppbygning[rediger | rediger kilde]

Nesten alle land i verden har ett eller flere speiderforbund. Norge har f.eks. to, Norges KFUK-KFUM-speidere og Norges speiderforbund. Begge forbundene er medlem av de to verdensorganisasjonene WAGGGS og WOSM.

De nasjonale forbundene har egne styrer og vedtekter, men må oppfylle visse kriterier for å være medlemmer av verdensforbundene. Dette gjelder for eksempel tilslutning til ideen og arbeidsform.

Forbundene er delt opp i lokale speidergrupper rundt om i landet. Speidergruppene i et forbund er delt inn i kretser, alt etter hvilken region eller landsdel de hører til. I Norges speiderforbund vil også noen grupper tilhøre et korps. Disse har tilknytning til et kirkesamfunn i tillegg. Det betyr at korpsgrupper er knyttet til krets og forbund i tillegg til korpset. For eksempel Metodistkirkens Speiderkorps, Frelsesarmeens Speidere, Baptistenes Speiderkorps, NMU-speiderne (Det norske misjonsforbund og Blå Kors sitt speiderarbeid.

I 2007 var speiderbevegelsen 100 år. De fleste speidergrupper i Norge markerte dette en eller flere ganger i løpet av året. En stor markering fant også sted i på Brownsea Island.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Baden-Powell hadde bakgrunn fra det engelske klassesamfunnet og han var preget av elitetenkning, militarisme, nasjonalisme, imperialisme og trolig også rasistiske ideer. Han skal ha beundret Hitler og Mussolini. Espen Schaanning drøfter i sin bok forholdet mellom speiderbevegelsen og Nasjonal Samlings Ungdomsfylking i den norske mellomkrigstiden. Schaanning mener at bevegelsen indirekte skapte grobunn for en fascistisk tenkemåte. Flere ledende NS-folk hadde bakgrunn fra speiderbevegelsen.[1] En femtedel av lederne i den nazistiske ungdomsorganisasjonen NSUF var speidere. Også motstandsbevegelsen rekrutterte tidligere speidere, åtte av tolv deltakere i tungtvannsaksjonen var speidere. Schaanning mener at Baden-Powells elitetenkning preget av det engelske klassesystemet satte sitt preg på speiderbevegelsen i den første tiden og tildels henger igjen. I den norske speiderbevegelsen var opprinnelig mer preget av kristendom enn andre steder.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hansen, Jan-Erik Ebbestad (31. januar 2016). «Ren i tanker, ord og gjerninger». Aftenposten. s. 10. 
  2. ^ Alnæs, Karsten (4. mars 2016). «Lydnad, venskap og budd til handling». Dag og tid. s. 28. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]