Rifle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Forskjellige typer rifler

Rifle brukes på norsk vanligvis om jaktgevær. Gevær er skytevåpen man avfyrer med kolben mot skulderen, og med løp som har heliksformede styrespor inni. Dette fører til at prosjektilet roterer og man oppnår bedre presisjon og større rekkevidde i forhold til glattborede løp.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Når de første riflene kom er ikke sikkert, men man regner at allerede på 1500-tallet ble det gjort eksperimenter med riflede løp. Man så at ved å ha skråstilte styrefjær på piler så øket treffsikkerheten, og man ville overføre dette til skytevåpen. De første riflene ble primært brukt som skarpskyttergevær, og infanteristene hadde fortsatt musketter. Først på 1800-tallet ble riflene masseprodusert, og tok over for musketten.

Rifling[rediger | rediger kilde]

Rifling i et kanonløp

Styresporene (riflingen) i løpet griper inn i prosjektilet slik at kruttgass ikke slipper forbi, og dette skaper skyv bak prosjektilet. Vinklingen på riflene i løpet skaper rotasjon som muliggjør en stabil kulebane og hindrer kulbutering i den effektive skyteavstanden for det aktuelle våpen. Godset mellom to riflinger kalles for «bom». Det er rifling i de fleste moderne skytevåpen (unntaket er haglegevær som er glattboret). Maskingevær, maskinpistoler og pistoler har også rifling, men omtales ikke som rifler, heller ikke kanoner og andre grove skytevåpen med rifling.

Rifler i Norge[rediger | rediger kilde]

Krag-Jørgensen er den mest kjente norskproduserte riflen. Rifler er det eneste skytevåpenet som er godkjent for jaktstorvilt i Norge, med unntak av bruk av haglerådyr.

Se også[rediger | rediger kilde]