Det militære skarpskyttermerke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Skarpskyttermerket 1924 versjon i bronse

Det militære skarpskyttermerke er et dyktighetsmerke for skyting med personlig våpen (gevær, maskingevær, pistol eller maskinpistol). Skyttermerket ble stiftet i 1861 som en «Skydepremie». Merket har som formål å stimulere skyteinteressa blant militære og sivile skyttere, og gjennom årlige skyteprøver å holde skyteferdighetene oppe hos befal og mannskap i de stående styrkene, Heimevernet og mobiliseringsstyrkene. Merket er to korslagte gevær over en bundet laurbærkrans med et rødt felt innenfor kransen. I toppen er riksvåpenet. Merket finnes i valørene gull, sølv og bronse i tillegg til en medalje i gull. Medaljen har samme utforming som merket, men er større og henger i et rødt og gult bånd. Det er spesifikke krav til alle valørene både når det gjelder ferdigheter og antall år en må gjennomføre prøver for å kvalifisere seg. Når man skal skyte for skarpskyttermerket er det 10 skudd som man skal skyte. Det er seks skudd liggende med nedsprang, med to magasinbytte med støtte og fire individuelle skudd knestånde med bukk. Tidskravet til liggende skyting er 50 sekunder og 10 sekunder per skudd knestående.

Krav til poeng ved de ulike merkene:

Bronse: 70 poeng

Sølv: 80 poeng

Gull: Sølvmerke 5 år på rad

Se også[rediger | rediger kilde]