Thortveititt

Thortveititt fra Hålandsgruva i Iveland.

Thortveititt er et mineral bestående av scandium yttrium silikat (Sc,Y)₂Si₂O₇, og er den viktigste kilden til grunnstoffet scandium.

Thortveititt er et mineral som forekommer i bergarten pegmatitt og er grå-grønt, svart eller grått i farge.

Thortveititt ble første gang funnet i 1903 i Landsverk 3 gruve på Evje, Aust-Agder, men ble feilaktig identifisert av geolog og polarforskeren Per Schei til å være epidot.

Da den norske ingeniøren og feltspatforhandleren Olaus Thortveit (1872 – 1917) ble vist prøver av et mineral fra Knipane i 1910, som han hadde aldri sett før, sendte han disse prøver til J. Schetelig ved Mineralogisk-Geologisk Museum i Oslo. I 1911 ble det kunngjort at det handlet seg om et nytt mineral for verden, som ble oppkalt etter finneren Olaus Thortveit, nemlig thortveititt.

Thortveititt var det første mineral noensinne som inneholdt scandium som viktigste kation.

Siden Iveland var stedet hvor thortveititt ble oppdaget for første gang i historien, heter det at Iveland er typelokaliteten for dette mineralet.

Mineralet fikk sitt navn i 1911 av Jakob Schetelig ved Universitetet i Oslo.

I Iveland kommunes mineralsamling i Åkle finnes det flere gode eksemplarer av dette mineralet.

Etterspurt mineral[rediger | rediger kilde]

På 1950-tallet var det stor etterspørsel etter sjeldne mineraler i forbindelse med atom- og romforskning. Et av mineralene som vært etterspurt var thortveititt. Dette førte til at mineralet i en periode var verdens dyreste mineral, tre ganger dyrere enn gull.^[1]

Fra 1980-årene fikk mineralet et nytt bruksområde fordi scandium anvendes i lasere.