Sjakaler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sjakaler
Stripesjakal (øverst), svartryggsjakal (nederst)
Stripesjakal (øverst), svartryggsjakal (nederst)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lupulella
Hilzheimer, 1906
Norsk(e) navn: sjakaler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Rovpattedyr
Familie: Hundefamilien
Antall arter: 2
Utbredelse: endemisk for Afrika
Habitat: terrestrisk
Arter:

Sjakaler (Lupulella) er en slekt i hundefamilien (Canidae) og omhandler kun to nålevende arter. Begge er endemiske for Afrika og stort sett kun utbredt sør for Sahara.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

De to artene i slekten Lupulella ble tidligere regnet til slekten Canis,[1] der de gjerne utgjorde begrepet «sjakaler» sammen med gullsjakalen (Canis aureus). Moderne forskning avslørte imidlertid at de tre artene bare var fjernt beslektet. Mens gullsjakalen klart inngår i Canis, ble de to andre artene derfor flyttet til Lupulella.[1]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Sjakalenes utbredelse. Gullsjakal (inngår ikke lenger i denne gruppen)

Sjakaler er små til mellomstore (typisk 6–10 kg) rovpattedyr i hundefamilien. De danner gjerne livslange parforhold (monogami) og er ofte territoriale. Artene markerer reviret under parings- og valpetiden. Artene er døgnaktive og jakter gjerne enten parvis eller alene, av og til også i små familiegrupper på opp mot seks til sju dyr. Sjakalene kommuniserer med markeringer, kroppsspråk og et bredt utvalg av lyder. Høylytt uling og «jylpe-lyder», som bare familiemedlemmene forstår, er typisk.

Sjakaler er altetere og kjent som åtseletere og snyltere, men de jakter også selv. Faktisk er sjakalene en av de mest effektive jegerne blant rovpattedyrene. De spiser alt fra grønnsaker, bær og frukt, til insekter, reptiler, amfibier, små virveldyr, mindre pattedyr, fugler og fugleegg m.v. De snylter også gjerne på større rovpattedyr, gjennom å følge disse på jakt og enten stjele eller spise av restene. Sjakalene har fått et dårlig rykte, fordi dem ofte tar bufe, spesielt lam, kje og kalver, men også høns og gjess står på menyen om sjansen byr seg. Artene fyller samme funksjon som rødrev og prærieulv.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger i hovedsak Lindblad-Toh et al. (2005),[2] med noen nye oppdateringer. Inndelingen av søramerikanske rever følger Tchaicka et al. (2016).[3] Inndelingen av sjakaler i en selvstendig gruppe følger Atickem et al. (2018).[1]

Treliste

Gullsjakal (C. aureus) regnes ikke lenger til denne gruppen av sjakaler.[1] En del av populasjonen har dessuten blitt omklassifisert som gullulv (C. anthus).[4] Begge sorterer i slekten Canis.

Utdødd i nyere tid.

Fylogeni[rediger | rediger kilde]

Sjakalene er ulvelignende canider som har felles aner med alle virkelige hunder, men som stamtreet viser er gullsjakalen nærmere beslektet de andre hundedyra i denne gruppen, enn med de to andre sjakalene.

Fylogenien under følger Koepfli m. fl., 2015.[4] Det er igangsatt studier som forhåpentlig vil avdekke om stripet sjakal og svartrygget sjakal for framtiden bør innlemmes i en egen slekt.





stripet sjakal



svartrygget sjakal









gullulv





tamhund



dingo



ulv




prærieulv





etiopisk ulv




gullsjakal




dhole





afrikansk villhund







Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Atickem, A., Stenseth, N. C., Drouilly, M., Bock, S., Roos, C., & Zinner, D. (2018). Deep divergence among mitochondrial lineages in African jackals. Zoologica Scripta, 47(1), 1-8. DOI: doi.org/10.1111/zsc.12257
  2. ^ Lindblad-Toh, Kerstin; Wade, Claire M; Mikkelsen, Tarjei S.; Karlsson, Elinor K.; Jaffe, David B.; Kamal, Michael; Clamp, Michele; Chang, Jean L.; Kulbokas, Edward J.; Zody, Michael C.; Mauceli, Evan; Xie, Xiaohui; Breen, Matthew; Wayne, Robert K.; Ostrander, Elaine A.; Ponting, Chris P.; Galibert, Francis; Smith, Douglas R.; Dejong, Pieter J.; Kirkness, Ewen; Alvarez, Pablo; Biagi, Tara; Brockman, William; Butler, Jonathan; Chin, Chee-Wye; Cook, April; Cuff, James; Daly, Mark J.; Decaprio, David; et al. (2005). "Genome sequence, comparative analysis and haplotype structure of the domestic dog". Nature. 438 (7069): 803 in 803–19. doi:10.1038/nature04338. PMID 16341006.
  3. ^ Tchaicka, L., Freitas, T. R. O. D., Bager, A., Vidal, S. L., Lucherini, M., Iriarte, A., ... & Wayne, R. K. (2016). Molecular assessment of the phylogeny and biogeography of a recently diversified endemic group of South American canids (Mammalia: Carnivora: Canidae). Genetics and molecular biology, 39(3), 442-451. DOI: 10.1590/1678-4685-GMB-2015-0189
  4. ^ a b Koepfli et al., Genome-wide Evidence Reveals that African and Eurasian Golden Jackals Are Distinct Species, Current Biology (2015), http://dx.doi.org/10.1016/j.cub.2015.06.060 Besøkt 2015-08-01

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]