Sjakaler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sjakaler
Svartrygget sjakal, Canis mesomelas
Svartrygget sjakal, Canis mesomelas
Vitenskapelig(e)
navn
:
-
Norsk(e) navn: sjakaler
Hører til: virkelige hunder,
hundelignende canider,
hundefamilien
Antall arter: 3
Utbredelse: Afrika og Eurasia
Habitat: terrestrisk
Arter:

Sjakaler er ikke en ensartet gruppe, men kun en fellesbetegnelse som beskriver tre arter med et likelydende navn. Alle tre artene hører til i gruppen med virkelige hunder. To av artene er søsterarter, mens den tredje er nærmere beslektet med alle de andre arten i slekten Canis enn de to andre sjakalene.

To av artene er endemiske for Afrika, mens den tredje er mest vanlig i Eurasia, typisk i Sør- og Mellom-Europa, Lilleasia, Midtøsten og i det sørlige Asia.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Sjakaler er små til mellomstore (typisk 6-10 kg) rovpattedyr i hundefamilien. De danner gjerne livslange parforhold (monogami) og er ofte territoriale. Artene markerer reviret under parings- og valpetiden. Artene er døgnaktive og jakter gjerne enten parvis eller alene, av og til også i små familiegrupper på opp mot seks til sju dyr. Sjakalene kommuniserer med markeringer, kroppsspråk og et bredt utvalg av lyder. Høylytt uling og «jylpe-lyder», som bare familiemedlemmene forstår, er typisk.

Sjakaler er altetere og kjent som åtseletere og snyltere, men de jakter også selv. Faktisk er sjakalene en av de mest effektive jegerne blant rovpattedyrene. De spiser alt fra grønnsaker, bær og frukt, til insekter, reptiler, amfibier, små virveldyr, mindre pattedyr, fugler og fugleegg m.v. De snylter også gjerne på større rovpattedyr, gjennom å følge disse på jakt og enten stjele eller spise av restene. Sjakalene har fått et dårlig rykte, fordi dem ofte tar bufe, spesielt lam, kje og kalver, men også høns og gjess står på menyen om sjansen byr seg. Artene fyller samme funksjon som rødrev og prærieulv.

Artene[rediger | rediger kilde]

De er tre artene med sjakaler trives i litt forskjellige miljøer. Tidligere ble også etiopisk ulv regnet inn blant sjakalene, men den er nå mer klassifisert som en selvstendig ulveart. Selv om denne arten har mange anatomiske og morfologiske likhetstrekk med sjakalene, har moderne forkning med DNA nå slått fast at den allikevel ikke er spesielt nært beslektet med disse (slik mange trodde tidligere).

  • Gullsjakal (Canis aureus) – finnes i Eurasia og er utbredt i åpne tørre landskapstyper. Arten regnes ikke som truet og minst fjorten underarter har blitt beskrevet gjennom tiden. Arten ble imidlertid nylig delt, siden en større vitenskaplig studie viste at afrikanske gullsjakaler i virkeligheten var en ukjent ny art, nærmere beslektet med ulv, prærieulv og etiopisk ulv enn gullsjakalen. Den er foreslått å få navnet gullulv (Canis anthus).[1]
  • Stripet sjakal (Canis adustus) – er endemisk for Afrika og finnes i tropisk og subtropisk klima sør for Sahara, men ikke i de aller sørligste områdene. Trives i områder med skog og krattskog. Arten regnes ikke som truet og sju underarter har blitt beskrevet, men det er lite trolig om alle kan regnes om egne underarter.
  • Svartrygget sjakal (Canis mesomelas) – er endemisk for Afrika sør for Sahara og består av to separate bestander, en i Østafrika og en i Sørafrika. Trives i tørt klima med åpent gresskledt landskap, herunder i høyder opp mot 3 800 moh. Arten regnes ikke som truet. Det er klassifisert to underarter og tre varianter.

Fylogeni[rediger | rediger kilde]

Sjakalenes utbredelse

Sjakalene er ulvelignende canider som har felles aner med alle virkelige hunder, men som stamtreet viser er gullsjakalen nærmere beslektet de andre hundedyra i denne gruppen, enn med de to andre sjakalene.

Fylogenien under følger Koepfli m. fl., 2015.[1] Det er igangsatt studier som forhåpentlig vil avdekke om stripet sjakal og svartrygget sjakal for framtiden bør innlemmes i en egen slekt.





stripet sjakal



svartrygget sjakal









gullulv





tamhund



dingo



ulv




prærieulv





etiopisk ulv




gullsjakal




dhole





afrikansk villhund







Referanser[rediger | rediger kilde]