Hopp til innhold

Revelignende canider

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Revelignende canider
Rødrev (Vulpes vulpes)
Nomenklatur
Vulpini
Hemprich & Ehrenberg, 1832
Populærnavn
rever, vulpider
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieHundefamilien
Økologi
Antall arter: 16
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: hele verden unntatt Antarktis
Inndelt i

Revelignende canider (Vulpini) kalles også vulpider er en av to grupper av moderne hundedyr og består av ekte rever og deres nærmeste slektninger, de amerikanske grårevene, samt en art som volder mange forskere store problemer med hensyn til plasseringen i systematikken, nemlig ørehunden. Det finnes 16 arter fordelt i 4 slekter. Hver art kan bestå av et ukjent antall underarter, som igjen kan være inndelt i varianter. En art er trolig utdødd. Den mest betydningsfulle slekten er de ekte revene (Vulpes), som alene teller 11 arter. Alle tilhører hundefamilien og har trolig Hesperocyon gregarius som en felles progenitor med de hundelignende canidene. Vulpidene skiller seg imidlertid fra disse på flere enn ett område.

Opprinnelse

[rediger | rediger kilde]

De første revelignende canidene (Otocyon og Urocyon) oppsto under pliocen (for omkring 8-5 millioner år siden). Det hersker således en viss forvirring omkring hvorvidt Otocyon og Urocyon er to slekter eller to grupper som bør klassifiseres som egne overslekter (på linje med Vulpini). Alle linjene startet imidlertid fra H. gregarius, men mens Otocyon og Urocyon ser ut til å ha blitt i Amerika spredte den tredje linjen (Vulpus) seg til Eurasia.

Dette skjedde altså mens canider og felider fortsatt sto meget nær en felles progenitor. Men fordi det ikke eksisterer mykvevsprøver fra deres felles forfar, er det umulig å si noe konkret om hvorvidt dette har en genetisk sammenheng med revens og kattens slisselignende pupiller å gjøre. Rever og katter deler også andre fellestrekk, som for eksempel at begge har en tendens til leke med byttet før det drepes og spises. Begge krummer også ryggen og stritter med pelshårene når de blir truet. Den eldste nålevende revearten i Amerika er således grårev (Urocyon cinereoargenteus), som altså fortsatt klatrer i tær, og bushhund (Otocyon megalotis), som fortsatt volder et stor problem med hensyn til klassifisering. Rødrev (Vulpes vulpes) og fjellrev (Alopex lagopus) oppsto først under pleistocen.

De revelignende canidene består av arter som har tildels langt færre diploide kromosomer enn de hundelignende canidene, som alle har 74-78 kromosomer. I så måte har rødreven færrest, med kun 36 kromosomer. Rødreven er der derfor den reven som genetisk står lengst fra de hundelignende canidene.

Ørehunden volder imidlertid mange forskere problemer med hensyn til plasseringen i systematikken, fordi den har hele 72 diploide kromosomer. Wayne[1] mener at denne arten og artene i grårevslekten (Urocyon), som har 66 kromosomer, samt mårhund som kun har 42 kromosomer og nå klassifiseres sammen med de hundelignende canidene, bør klassifiseres i ei egen gruppe under benevnelsen andre canider. Wayne går dessuten langt i å antyde at de tre slektene disse artene representerer skilte lag med andre reve- og hundelignende canider for omkring 9 millioner år siden, noe som i såfall gjør de til de eldste nålevende slektene blant canidene. Det må også nevnes at fennek (Vulpes zerda) har hele 64 kromosomer, noe som skiller den klart ut blant de andre ekte revene.









fjellrev



kitrev





stepperev




rüppellsrev



rødrev






kapprev





blandfordsrev



fennek





mårhund





ørehund






Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]