Hundeslekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hundeslekten
Dingo (Canis lupus dingo)
Dingo (Canis lupus dingo)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Canis
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: Hundeslekten
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Rovpattedyr
Familie: Hundefamilien
Gruppe: Hundelignende canider
Antall arter: 9
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: hele verden unntatt Antarktis
Arter:

Hundeslekten (slekt Canis) er «hundedyr» i streng forstand, dvs sjakaler, prærieulv og ulver (inkludert tamhund og dingo). Navnet Canis er latin og betyr både hund og hjørnetann.

Arter[rediger | rediger kilde]

Slekten teller 9 arter. Hver av artene kan bestå av et stort antall underarter, som igjen kan være inndelt i raser eller varianter.

Alle artene er mer eller mindre nært beslektet. Det betyr at nesten alle artene er i stand til å pare seg med hverandre og få levedyktig avkom. I naturen ser imidlertid artene ut til å forbli separate arter, selv om noe hybridisering kan foregå der utbredelsesområdene overlapper hverandre. Det er mulig små forskjeller i den sosiale strukturen gjør dem sosialt inkompatible, selv når det ikke eksisterer en genetisk artsbarriere. Tamhunden utgjør et visst unntak fra denne tilsynelatende reglen, og hybridisering mellom hund og flere av artene er kjent. For eksempel er den største trusselen for etiopisk ulv er nettopp hybridisering.

Det endelige slektskapet mellom artene i hundeslekten er fortsatt uavklart. Man lurer blant annet på om de to sjakalartene C. adustus og C. mesomelas bør flyttes ut av slekten og innlemmes i en egen slekt. C. anthus ble lagt til her 30. juli 2015.[1] Det er en nyoppdaget ulv, som man tidligere trodde var en gullsjakal.

Utdødde arter:

Fylogeni[rediger | rediger kilde]

Inndelingen under følger Rutkowski et al. (2015).[2] Det er igangsatt studier som forhåpentlig vil avdekke om stripsjakal (C. adustus) og svartryggsjakal (C. mesomelas) bør innlemmes i en selvstendig slekt.





stripesjakal Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XIII).jpg



svartryggsjakal Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XII).jpg







1,9 mya
1,3 mya



tamhund/dingo Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XXXVII).jpg



ulv Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate I).jpg




prærieulv Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate IX).jpg




gullulv Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XI).jpg




gullsjakal Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate X).jpg




etiopisk ulv Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate VI).jpg




asiatisk villhund Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XLI).jpg





afrikansk villhund Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XLIV).jpg






Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Koepfli et al., Genome-wide Evidence Reveals that African and Eurasian Golden Jackals Are Distinct Species, Current Biology (2015), http://dx.doi.org/10.1016/j.cub.2015.06.060 Besøkt 2015-08-01
  2. ^ Rutkowski, R., Krofel, M., Giannatos, G., Ćirović, D., Männil, P., Volokh, A.M., Lanszki, J., Heltai, M., Szabó, L., Banea, O., Yavruyan, E., Hayrapetyan, V., Kopaliani, N., Miliou, A., Tryfonopoulos, G.A., Lymberakis, P., Penezić, A., Pakeltytė, G., Suchecka, E. & Bogdanowicz, W. (2015). A European Concern? Genetic Structure and Expansion of Golden Jackals (Canis aureus) in Europe and the Caucasus. PLoS ONE, 10(11), e0141236. doi:10.1371/journal.pone.0141236

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]