Hundelignende canider

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hundelignende canider
Afrikansk villhund (Lycaon pictus)
Afrikansk villhund (Lycaon pictus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Canini
Norsk(e) navn: ulvelignende canider, ekte hunder m.m
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Rovpattedyr
Familie: Hundefamilien
Antall arter: 22
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: hele verden unntatt Antarktis
Arter:

Hundelignende canider (Canini) kalles også ekte hunder og består cirka 22 arter med hundedyr fordelt i 10 slekter.

Artene[rediger | rediger kilde]

Noen av de hundelignende canidene benevnes som rever, men både genetisk, evolusjonært og biologisk er de altså nærmere beslektet med de virkelige hundene og andre hundelignende canider enn med revelignende canider. Dette kan man også slutte av det høye antallet diploide kromosomer disse dyra har sammenlignet med revene. Denne gruppen kalles gjerne søramerikanske hundedyr.

Tre arter volder imidlertid problemer med hensyn til systematikken; den ene er klassifisert i denne gruppen, den andre blant de revelignende canidene. For denne gruppen dreier dette seg om mårhund, som kun har 42 diploide kromosomer (riktig nok med et variabelt antall B-kromosomer tilstede).Wayne (1993) har forklart dette med at mårhunden trolig skilte lag med de andre dyra i denne gruppen alt for 7–10 millioner år siden.[1] Det andre dyret som volder problem med hensyn til klassifiseringen er ørehunden (også kalt flaggermusrev). Denne klassifiseres blant de revelignende canidene, men arten har hele 72 dipoloide kromosomer, noe som kun er to færre enn tre av dyra (bushhund, hoaryrev og krabberev) som klassifiseres i denne gruppen. Wayne forklarer også dette på samme måte.[1] Sammen med grårevene, som også har et høyt antall diploide kromosomer (66), har Wayne foreslått å skille ut disse tre artene i en egen gruppe, kalt andre canider, for slik å løse den systemtiske problematikken disse dyra forårsaker.[1]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger i hovedsak Lindblad-Toh et al. (2005),[2] med noen nye oppdateringer. Inndelingen av søramerikanske rever følger Tchaicka et al. (2016).[3] Inndelingen av sjakaler i en selvstendig gruppe følger Atickem et al. (2018).[4]

Treliste
Utdødd i nyere tid.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Wayne, R. K. (1993). Molecular evolution of the dog family. Trends in genetics, 9(6), 218-224. DOI: 10.1016/0168-9525(93)90122-X
  2. ^ Lindblad-Toh, Kerstin; Wade, Claire M; Mikkelsen, Tarjei S.; Karlsson, Elinor K.; Jaffe, David B.; Kamal, Michael; Clamp, Michele; Chang, Jean L.; Kulbokas, Edward J.; Zody, Michael C.; Mauceli, Evan; Xie, Xiaohui; Breen, Matthew; Wayne, Robert K.; Ostrander, Elaine A.; Ponting, Chris P.; Galibert, Francis; Smith, Douglas R.; Dejong, Pieter J.; Kirkness, Ewen; Alvarez, Pablo; Biagi, Tara; Brockman, William; Butler, Jonathan; Chin, Chee-Wye; Cook, April; Cuff, James; Daly, Mark J.; Decaprio, David; et al. (2005). "Genome sequence, comparative analysis and haplotype structure of the domestic dog". Nature. 438 (7069): 803 in 803–19. doi:[10.1038/nature04338]. PMID 16341006.
  3. ^ Tchaicka, L., Freitas, T. R. O. D., Bager, A., Vidal, S. L., Lucherini, M., Iriarte, A., ... & Wayne, R. K. (2016). Molecular assessment of the phylogeny and biogeography of a recently diversified endemic group of South American canids (Mammalia: Carnivora: Canidae). Genetics and molecular biology, 39(3), 442-451. DOI: 10.1590/1678-4685-GMB-2015-0189
  4. ^ Atickem, A., Stenseth, N. C., Drouilly, M., Bock, S., Roos, C., & Zinner, D. (2018). Deep divergence among mitochondrial lineages in African jackals. Zoologica Scripta, 47(1), 1-8. DOI: doi.org/10.1111/zsc.12257

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]