Gaustabanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gaustatoppen med endestasjon for kabelbanen, Gaustahytta og radiomasten
Tunnelen mellom Brekket mellomstasjon og nedre stasjon

Gaustabanen er en kabelbane som går i tunnel inne i fjellet Gaustatoppen, fra Langefonn ved foten av fjellet og opp til Tuddalstippen rundt 1800 moh, like i underkant av Gaustatoppen turisthytte. Ved Langefonn går en batteridrevet motorvogn på skinner rundt 850 meter horisontalt innover i fjellet til en stasjon. Her må man bytte til en skinnegående kabelbane opp en 1040 meter lang 39 graders skråsjakt. Øverst finnes et radiorom som ikke er åpent for publikum og ikke er i bruk, fra radiorommet går kongeheisen som knapt har plass til fire personer. Den har en helling på 47 grader og skifter retning underveis. Den sto ferdig til Kong Olav sitt besøk i 1977. Heisen ender i leilighetskomplekset med soverom, oppholdsrom, kjøkken og kontorer, dette er ikke i bruk og er heller ikke åpent for publikum. Her ligger også Telenordelen av anlegget som ble bygget i 1970 årene, det er ikke åpent for publikum men taket benyttes som utkikkspunkt for turister og som helikopter landingsplass. Her er også det 64 meter høye tårnet med radio, TV og telefoni utstyr.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Tunnelbanen ble bygget for å frakte folk og utstyr for montering av radiolinjer på Gaustatoppen. Banen sto ferdig i 1958 og kostnadene beløp seg til en million dollar. Gausta hovedsender for radio og fjernsyn ble åpnet to år etterpå. Banen var i utgangspunktet også tiltenkt turisttransport, men disse planene ble skrinlagt på grunn av den kalde krigen og anlegget ble et NATO anlegg. Banen var militært viktig fordi den fraktet personell og utstyr til den døgnkontinuerlige bemanning av kommunikasjonssentret. 4 - 5 mann var til en hver tid her oppe for å betjene dette knutepunktet i det militære radionettet i Norge.

Etter at det ikke lengere var noe militært behov ble banen ombygd og i 2006 ble banen åpnet for turisttrafikk på utvalgte dager og i 2010 ble banen åpnet for allmenn turisme. Banen har nå blitt oppjustert med en ny redningsvinsj som muliggjør evakuering uten bruk av trapper.[1]

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
BSicon tKDSTa.svg Radiomast
BSicon tSTR.svg
BSicon tBHF.svg Øvre stasjon
BSicon tSPLa.svg
BSicon tSPLe.svg
BSicon tBHF.svg Brekket mellomstasjon
BSicon tSTR.svg
BSicon tKBHFe.svg Nedre stasjon

Noen flere fakta om Gaustabanen[rediger | rediger kilde]

• Banen starter på 1125 moh og ender 675 høyere opp[1]

• Kabelbanen har to vogner som møtes midtveis

• Gaustabanen trekkes av en frekvensstyrt motor med litt over hundre hestekrefter

• Ståltauet som drar vognene er 30,5 millimeter i diameter, og cirka 1120 meter langt

• Drivhjulet i maskinrommet er 3,5 meter i diameter

• Ståltauet er trukket i tre åttetalls-sløyfer mot et tilsvarende hjul, det gjør at det ikke merkes om den ene vogna er tyngre enn den andre

• Det er til enhver tid 70 meter ståltau rundt drivhjulene i maskinrommet

• Banen er radiostyrt, og kan styres fra maskinrommet, brekket eller vognene

• Trappa langs den vertikale skinnegangen har cirka 3500 trinn

• Temperaturen i den vertikale tunnelen er alltid mellom 5 og 8 grader celsius

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «15 eventyrlige minutter Gaustabanen». Gaustabanen. Besøkt 8. november 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]