Gaustabanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gaustatoppen med endestasjon for kabelbanen, Gaustahytta og radiomasten
Tunnelen mellom Brekket mellomstasjon og nedre stasjon

Gaustabanen er en kabelbane som går i tunnel inne i fjellet Gaustatoppen, fra Langefonn ved foten av fjellet og opp til Tuddalstippen rundt 1800 moh, like i underkant av Gaustatoppen turisthytte. Ved Langefonn går en batteridrevet motorvogn på skinner rundt 850 meter horisontalt innover i fjellet til en stasjon. Her må man bytte til en skinnegående kabelbane opp en 1040 meter lang 39 graders skråsjakt. Øverst finnes et radiorom som ikke er åpent for publikum og ikke er i bruk, fra radiorommet går kongeheisen som knapt har plass til fire personer. Den har en helling på 47 grader og skifter retning underveis. Den sto ferdig til Kong Olavs besøk i 1977. Heisen ender i et leilighetskompleks med soverom, oppholdsrom, kjøkken og kontorer; det anlegget er ikke i bruk og er heller ikke åpent for publikum. Der ligger også Telenor-delen av anlegget, som ble bygget i 1970-årene; det er ikke åpent for publikum, men taket benyttes som utkikkspunkt for turister og som landingsplass for helikoptre. Telenor-anlegget omfatter også et 64 meter høyt tårn med radio, TV og telefoniutstyr.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Tunnelbanen ble bygget for å frakte folk og utstyr til topps for montering av radiolinjer på Gaustatoppen. Banen sto ferdig i 1958, og byggingen kostet en million dollar. Gausta hovedsender for radio og fjernsyn ble åpnet to år senere. I utgangspunktet var det også meningen at banen skulle brukes til turisttransport, men disse planene ble skrinlagt på grunn av den kalde krigen, og anlegget ble et NATO-anlegg. Banen var militært viktig fordi den fraktet personell og utstyr til den døgnkontinuerlige bemanning av kommunikasjonssentret. Dette var et knutepunkt i det militære radionettet i Norge, og var døgnkontinuerlig bemannet. Fire eller fem personer var alltid på vakt ved senderen.

Etter at det ikke lenger var noe militært behov for senderen, ble banen ombygd. I 2006 ble banen åpnet for turisttrafikk på utvalgte dager, og i 2010 ble banen åpnet for allmenn turisme. Banen har senere blitt oppjustert med en ny redningsvinsj, som gjør det mulig å evakuere folk fra anlegget på toppen uten bruk av trapper.[1]

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
Radiomast
Øvre stasjon
Brekket mellomstasjon
Nedre stasjon

Faktaopplysninger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

• Banen starter på 1150 moh og ender 650 høyere opp.[1]

• Kabelbanen har to vogner som møtes midtveis.

• Gaustabanen trekkes av en frekvensstyrt motor med litt over hundre hestekrefter.

• Ståltauet som drar vognene er 30,5 millimeter i diameter, og cirka 1120 meter langt.

• Drivhjulet i maskinrommet er 3,5 meter i diameter.

• Ståltauet er trukket i tre åttetalls-sløyfer mot et tilsvarende hjul, det gjør at det ikke merkes om den ene vogna er tyngre enn den andre.

• Det er til enhver tid 70 meter ståltau rundt drivhjulene i maskinrommet.

• Banen er radiostyrt, og kan styres fra maskinrommet, brekket eller vognene.

• Trappa langs den vertikale skinnegangen har cirka 3500 trinn.

• Temperaturen i den vertikale tunnelen er alltid mellom 5 og 8 ℃.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «15 eventyrlige minutter». Gaustabanen. 2018. Besøkt 9. september 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]