Sjálvstýri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sjálvstýri
Norsk navnSelvstyre
LandFærøyene
Leder(e)Sámal Petur í Grund (30. desember 2021)
PartisekretærLasse Klein
GruppelederKristin Michelsen (2019)
Grunnlagt1906
Ungdomsorg.Unga Sjálvstýri
IdeologiSosialliberalisme og færøysk selvstyre[1]
Farger     Lilla
Nettstedhttp://www.sjalvstyri.fo
Representanter:
Lagtinget
1 / 33
(2019)
Folketinget
(fra Færøyene)
0 / 2
(2019)

Sjálvstýri (Sj.), tidligere Sjálvstýrisflokkurin (oversatt: «Selvstyrepartiet»), er et sosialliberalt politisk parti på Færøyene. Partiet ønsker å etablere Færøyene som en selvstendig stat.[1]

Partiet har sine røtter i nasjonalbevegelsen som oppstod på Færøyene på slutten av 1800-tallet. Sjálvstýrisflokkurin oppstod som gruppering på Lagtinget like etter Sambandsflokkurin i 1906 og ble stiftet som organisasjon i 1909. Etter at den mest radikale delen av selvstyrebevegelsen brøt ut og dannet Fólkaflokkurin vinteren 1939/1940, har Sjálvstýrisflokkurin vært et lite sentrumsparti.

Etter lagtingvalget i 2019 er Sjálvstýri representert ved Kristin Michelsen, som også er borgermester på Tvøroyri.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sjálvstýrisflokkurins gruppe i 1906. Bakerst f.v.: Poulsen, Konoy, Hentze, Winther. Fremst f.v.: Michelsen, Patursson, Skarði, Nielsen
Sjálvstýrisflokkurins gruppe ca. 1930. Bakerst f.v.: Matras, Niclasen, Mitens og Debess. Midten f.v.: Kristjansen, Patursson. Fremst f.v.: Poulsen, Kallsoy, Zachariasen, Winther

Selvstyrebevegelsen har sitt opphav fra foreningen Føroya Framburðsfelag, som samlet de færøyske nasjonale kreftene etter julemøtet i lagtingshuset i 1888. Partiet har vært representert på Lagtinget siden 1906, selv om det ikke ble formelt stiftet før i 1909. Den første lederen var Jóannes Patursson. Partiet var opprinnelig betraktet som Sambandsflokkurins motpol, men denne rollen har blitt mer eller mindre overtatt av Fólkaflokkurin i dag.

Et av hovedpunktene for partiet i starten var å arbeide gjennom Lagtinget for å oppnå så stor innflytelse og selvstendighet for øyene som mulig, i overenskomst med den danske regjeringen og Riksdagen. Mange kjente selvstendighetsaktivister som Andrias Christian Evensen, Jákup Dahl og Símun av Skarði har representert partiet på Lagtinget. Frem til 1918 var partiet i mindretall, men fikk ved lagtingsvalget det året for første og eneste gang rent flertall med 11 mandater mot Sambandsflokkurin sine 9. Partilederen Jóannes Patursson ble deretter Færøyenes representant i det danske Landstinget. Etter at det andre nasjonale partiet, Fólkaflokkurin, ble opprettet av Jóannes Patursson i 1940, mistet Sjálvstýrisflokkurin en stor del av sin politiske påvirkning.

Ved lagtingsvalget i 1946 fikk partiet igjen to representanter, som tilfeldigvis også var brødre, Símun Petur Zachariasen fra Norðoyar og Louis Zachariasen fra Suðurstreymoy. Sjálvstýrisflokkurin stilte for eneste gang fellesliste med et annet parti, Javnaðarflokkurin. Javnaðarflokkurin var motstandere av en løsrivelse som kunne forringe færøyingenes levestandard, men felleslister var nødvendig for å oppnå representasjon. Dette var rett etter folkeavstemningen om færøysk selvstendighet, og situasjonen gjorde at partiet fikk større innflytelse enn det noen gang hadde tatt tidligere. Færøyenes hjemmestyrelov av 1948 var et resultat av et tverrpolitisk samarbeid på Lagtinget mellom representanter fra blant andre Sjálvstýrisflokkurin og Fólkaflokkurin.

Den første av Færøyenes regjeringer ble utgått av Sjálvstýrisflokkurin, Sambandsflokkurin og Javnaðarflokkurin. Denne regjeringen satt i to år, frem til 1950, og partiet var deretter kontinuerlig representert i ulike koalisjonsregjeringer fra 1954 til 1975. Sjálvstýrisflokkurin har senere sittet i regjering i tidsrommene 1981–1989, 1993–2004 og 2011–2013. Partiet er ofte i vippeposisjon når det skal dannes ny regjering.

Først på 2000-tallet bestod partiet i hovedsak av en urbanliberal akademikerfløy i Tórshavn og en moderat arbeider- og middelklassefløy på Eysturoy og Norðoyar. De politiske og personlige motsetningene ble gjenstand for flere partioppgjør.[2][3]

Fra 2015 til 2017 gikk partiet igjennom et navneskifte til Sjálvstýri.[4][5]

Formenn[rediger | rediger kilde]

Valghistorikk[rediger | rediger kilde]

Lagtingsvalg
År Stemmer Mandater
# %
1906 579 36,6
8 / 20
1908 340 33,9
7 / 20
1910 289 24,3
7 / 20
1912 365 41,6
7 / 20
1914 625 47,2
8 / 20
1916 542 51,7
9 / 20
1918 2 938 49,7
11 / 20
1920 2 476 41,6
10 / 20
1924 2 450 31,1
10 / 23
1928 2 680 42,3
11 / 23
1932 2 931 37,3
8 / 21
1936 2 694 34,2
8 / 24
1940 1 365 16,2
4 / 24
1943 1 001 10,4
0 / 25
1945 1 239 9,4
0 / 23
1946
2 / 20
1950 957 8,2
2 / 25
1954 908 7,1
2 / 27
 
År Stemmer Mandater
# %
1958 816 5,9
2 / 30
1962 892 5,9
2 / 29
1966 867 4,9
1 / 26
1970 1 010 5,6
1 / 26
1974 1 430 7,2
2 / 26
1978 1 626 7,2
2 / 32
1980 1 953 8,4
3 / 32
1984 2 135 8,5
2 / 32
1988 2 033 7,1
2 / 32
1990 2 489 8,8
3 / 32
1994 1 438 5,6
2 / 32
1998 2 116 7,7
2 / 32
2002 1 351 4,4
1 / 32
2004 1 461 4,6
1 / 32
2008 2 243 7,2
2 / 33
2011 1 290 4,2
1 / 33
2015 1 301 4,0
2 / 33
2019 1 157 3,4
1 / 33

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Stevnuskrá floksins» (færøysk). Sjálvstýri. Arkivert fra originalen 3. desember 2017. Besøkt 2. desember 2017. 
  2. ^ Godtfred, Bogi og Johannesen, Johnsigurd (11. oktober 2011). «Sjálvstýrisflokkurin kann missa tingsessirnar» (færøysk). Kringvarp Føroya. Arkivert fra originalen 12. november 2011. 
  3. ^ Lützen, Jóhann (18. juni 2019). «Fólkatingsval í Klaksvík síðani aldarskiftið». Norðlýsið (færøysk). Besøkt 21. februar 2022. 
  4. ^ Egholm, Sverri (13. juni 2015). «Sjálvstýrisflokkurin eitur nú Nýtt sjálvstýri» (færøysk). portal.fo. Arkivert fra originalen 7. oktober 2015. 
  5. ^ Hvidtfeldt, Jón Brian og Mohr, Bjarni (21. februar 2017). «Nýtt Sjálvstýri broytir navn» (færøysk). Kringvarp Føroya. Besøkt 2. desember 2017. 
  6. ^ «Sámal Petur í Grund nýggjur floksformaður hjá Sjálvstýri» (færøysk). dagur.fo. 18. desember 2021. Besøkt 20. desember 2021.