Kristiligi Fólkaflokkurin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kristiligi Fólkaflokkurin
Norsk navn Kristelige folkepartiet, Færøyenes fremskritts- og fiskeriparti
Land Færøyene Færøyene
Erklært ideologi Progressivt, borgerlig-sosialt, kristelig og antikommunistisk[1]
Grunnlagt 1955
Nedlagt ca. 2000

Kristiligi Fólkaflokkurin, Føroya Framburðs- og Fiskivinnuflokkur (KFFFF) (norsk oversettelse: «Kristelig folkeparti, Færøyenes fremskritts- og fiskeriparti»), ofte bare Kristiligi Fólkaflokkurin (KrF),[2] var et konservativt og separatistisk parti på Færøyene som stilte til valg mellom 1958 og 1998.

Historie[rediger | rediger kilde]

En sterk borgerlig og separatistisk organisasjon på Færøyene i første halvdel av 1900-tallet, Framburðsfelagið i Tórshavn, stilte kandidater på Fólkaflokkurins lister i Suðurstreymoy ved lagtingsvalg fra 1943. Richard Long ble renominert som Framburðsfelagiðs kandidat i 1954, i konkurranse mot Kjartan Mohr. Mohr ble innvalgt på Lagtinget på en partiløs liste. I 1955 tok kretsen rundt Mohr kontrollen over Framburðsfelagið, brøt med Fólkaflokkurin, og dannet Framburðsflokkurin (norsk oversettelse: «Fremskrittspartiet») med Mohr som formann.[3][4] Partiet stilte for første gang egen liste til Lagtinget i 1958. Mohr var partiets eneste lagtingsmann de neste 20 årene.

Framburðsflokkurin ble et høyreorientert håndverkerparti. I 1978 gikk en krets rundt Adolf Hansen, en lederskikkelse for kystfiskerne, inn i partiet, som fikk navnet Framburðs- og Fiskivinnuflokkurin. Partiet fikk følgende programerklæring: «Partiet er et progressivt fiskeriparti, borgerlig-sosialt, antikommunistisk, og setter folkestyret og mennesket i sentrum.»[1] Samme år ble Kjartan Mohr og Adolf Hansen innvalgt på Lagtinget, men Mohr ble fritatt fra vervet på grunn av sykdom, og Juul Jacobsen tok hans plass.[5] Både Hansen og Jacobsen representerte kystfiskermiljøet. Tidlig i 1980-årene avverget partiet en konkurrerende partidannelse med rot i kirkelige miljøer ved å ta dem opp i sitt eget parti. I 1984 tok partiet navnet Kristiligi Fólkaflokkurin, med det gamle navnet som tillegg.[1] En fraksjon rundt Adolf Hansen og Karolina Petersen brøt med, eller ble ekskludert fra, partiet i 1985 og stiftet Framsóknarflokkurin.[2]

Fra lagtingsvalget 1988 hadde partiet to representanter på Lagtinget, Tordur Niclasen og Niels Pauli Danielsen. Kristiligi Fólkaflokkurin opplevde nok en splittelse i 1992, da to av partiets lagtingsmedlemmer meldte seg ut og stiftet Miðflokkurin. Ved lagtingsvalget 1994 ble dermed partiets lagtingsgruppe fullstendig fornyet, med Lasse Klein og Jákup Olsen som innvalgte representanter frem til 1998. Olsen fikk ikke gehør for at Kristiligi Fólkaflokkurin burde gå inn i Fólkaflokkurin, og meldte selv overgang før valget i 1998.[6] Det året mistet Kristiligi Fólkaflokkurin to tredjedeler av velgerne sine og begge mandatene. Rundt 2000 gikk resten av partiet i oppløsning.

Partiet var med i flere av Færøyenes regjeringer, men hadde aldri statsministeren. Partiet har hatt to ministre, nemlig Niels Pauli Danielsen som sosial- og kommunalminister 1985–1988 og Tordur Niclasen som sosial- og helseminister i 1989. Dessuten var partiet støtteparti for Hákun Djurhuus' regjering, «Selvstyreregjeringen», 1963–1967.

Ledere[rediger | rediger kilde]

Formenn

Gruppeformenn

Valghistorikk[rediger | rediger kilde]

Lagtingsvalg[10][11]

År Stemmer Mandater
# %
1958 404 2,9
1 / 30
1962 674 4,4
1 / 29
1966 489 2,8
1 / 26
1970 637 3,5
1 / 26
1974 487 2,5
1 / 26
1978 1 389 6,1
2 / 32
1980 1 905 8,2
2 / 32
1984 1 466 5,8
2 / 32
1988 1 582 5,5
2 / 32
1990 1 681 5,9
2 / 32
1994 1 606 6,3
2 / 32
1998 698 2,5
0 / 32
 

Folketingsvalg[12][13]

År[a] Stemmer Mandater
# %
1964 631 3,4
0 / 2
1968 889 7,1
0 / 2
1971 362 2,8
0 / 2
1973 258 2,4
0 / 2
1977 207 1,3
0 / 2
1979 878 4,7
0 / 2
1981 773 4,7
0 / 2
1988 891 3,9
0 / 2
1990 285 1,6
0 / 2
1994 467 2,4
0 / 2

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Partiet stilte ikke liste ved folketingsvalgene i 1966, 1975, 1984, 1987 eller 1998.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Ein hugsjón – syndrað í grús». Dagblaðið (færøysk), s. 12. 27. september 1985. 
  2. ^ a b c d e «Mangt bendir á, at KrF skrædnar!». Dimmalætting (færøysk), s. 18. 4. mai 1991. 
  3. ^ «Nyggjur flokkur á lögtingi». Dagblaðið (færøysk), s. 2. 9. august 1955. 
  4. ^ «Færeyingar kjósa til Lögþings í dag». Morgunblaðið (islandsk), s. 17. 7. november 1970. 
  5. ^ «Valbrøvini goðkend við fyrivarni – tvær kærur komnar». Dagblaðið (færøysk), s. 15. 1. desember 1978. 
  6. ^ «Skal hjúnarbandið halda so má vongurin skerast». Oyggjatíðindi (færøysk), s. 7. 1. april 1998. 
  7. ^ a b «Tillukku Adolf – og góðan byr!». Dagblaðið (færøysk), s. 21. 7. november 1986. 
  8. ^ a b Kirke, Álvur (27. september 1985). «‘Stríðið’ í Kristiliga Fólkaflokkinum». Dagblaðið (færøysk), s. 8. 
  9. ^ Magnussen, Grækaris D. (17. oktober 1996). «Kristiligi Fólkaflokkurin vil hava umboð í Suðurstreymoy». Dimmalætting (færøysk), s. 3. 
  10. ^ «Løgtingsval skift á flokkar, atkvøður og tingmenn (1978–2011)» (færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 20. mars 2016. 
  11. ^ «Løgtingsval skift á valdømi og flokkar (1906–2004)» (færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 20. mars 2016. 
  12. ^ «Fólkatingsval í Føroyum skift á vældømi og flokkar (1906–2015)» (færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 20. mars 2016. 
  13. ^ a b «Valgresultater fra folketingsvalg på Færøerne siden 1953» (dansk). Folketinget. Besøkt 20. mars 2016.