Kristiligi Fólkaflokkurin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kristiligi Fólkaflokkurin
Norsk navn Kristelige folkepartiet, Færøyenes fremskritts- og fiskeriparti
Land Færøyene Færøyene
Grunnlagt 1955

Kristiligi Fólkaflokkurin, Føroya Framburðs- og Fiskivinnuflokkur (KFFFF) (norsk oversettelse: «Kristelige folkepartiet, Færøyenes fremskritts- og fiskeriparti»), ofte bare Kristiligi Fólkaflokkurin (KrF),[1] var et konservativt og separatistisk parti på Færøyene som stilte til valg mellom 1958 og 1998.

Historie[rediger | rediger kilde]

En sterk borgerlig og separatistisk organisasjon på Færøyene i første halvdel av 1900-tallet, Framburðsfelagið i Tórshavn, stilte kandidater på Fólkaflokkurins lister i Suðurstreymoy ved lagtingsvalg fra 1943. Richard Long ble renominert som Framburðsfelagiðs kandidat i 1954, i konkurranse mot Kjartan Mohr. Mohr ble innvalgt på Lagtinget på en partiløs liste. I 1955 tok kretsen rundt Mohr kontrollen over Framburðsfelagið, brøt med Fólkaflokkurin, og dannet Framburðsflokkurin (norsk oversettelse: «Fremskrittspartiet») med Mohr som formann.[2][3] Partiet stilte for første gang egen liste til Lagtinget i 1958. Mohr var partiets eneste lagtingsmann de neste 20 årene.

Partiet slo seg sammen med Fiskivinnuflokkurin og skiftet navn til Framburðs- og Fiskivinnuflokkurin i 1978. Partiet fikk følgende programerklæring: «Partiet er et progressivt fiskeriparti, borgerlig-sosialt, antikommunistisk, og setter folkestyret og mennesket i sentrum.»[4] Samme år ble Kjartan Mohr og Adolf Hansen innvalgt på Lagtinget, men Mohr ble fritatt fra vervet på grunn av sykdom, og Juul Jacobsen tok hans plass.[5] Både Hansen og Jacobsen representerte det tidligere Fiskivinnuflokkurin. Tidlig i 1980-årene avverget partiet en konkurrerende partidannelse med rot i kirkelige miljøer ved å ta dem opp i sitt eget parti. I 1984 tok partiet navnet Kristiligi Fólkaflokkurin, med det gamle navnet som tillegg.[4] En fraksjon rundt Adolf Hansen og Karolina Petersen brøt med, eller ble ekskludert fra, partiet i 1985 og stiftet Framsóknarflokkurin.[1]

Fra lagtingsvalget 1988 hadde partiet to representanter på Lagtinget, Tordur Niclasen og Niels Pauli Danielsen. Kristiligi Fólkaflokkurin opplevde nok en splittelse i 1992, da to av partiets lagtingsmedlemmer meldte seg ut og stiftet Miðflokkurin. Ved lagtingsvalget 1994 ble dermed partiets lagtingsgruppe fullstendig fornyet, med Lasse Klein og Jákup Olsen som innvalgte representanter frem til 1998. Siste gang partiet stilte til valg var i 1998, da partiet mistet det meste av sin gjenværende oppslutning og alle sine mandater, og omkring år 2000 gikk de gjenværende delene av partiet i oppløsning.

Partiet var med i flere av Færøyenes regjeringer, men hadde aldri statsministeren. Partiet har hatt to ministre, nemlig Niels Pauli Danielsen som sosial- og kommunalminister 1985–1988 og Tordur Niclasen som sosial- og helseminister i 1989. Dessuten var partiet støtteparti for Hákun Djurhuus' regjering, «Selvstyreregjeringen», 1963–1967.

Ledere[rediger | rediger kilde]

Formenn

Gruppeformenn

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Mangt bendir á, at KrF skrædnar!». Dimmalætting (færøysk), s. 18. 4. mai 1991. 
  2. ^ «Nyggjur flokkur á lögtingi». Dagblaðið (færøysk), s. 2. 9. august 1955. 
  3. ^ «Færeyingar kjósa til Lögþings í dag». Morgunblaðið (islandsk), s. 17. 7. november 1970. 
  4. ^ a b «Ein hugsjón – syndrað í grús». Dagblaðið (færøysk), s. 12. 27. september 1985. 
  5. ^ «Valbrøvini goðkend við fyrivarni – tvær kærur komnar». Dagblaðið (færøysk), s. 15. 1. desember 1978. 
  6. ^ a b Kirke, Álvur (27. september 1985). «‘Stríðið’ í Kristiliga Fólkaflokkinum». Dagblaðið (færøysk), s. 8. 
  7. ^ Magnussen, Grækaris D. (17. oktober 1996). «Kristiligi Fólkaflokkurin vil hava umboð í Suðurstreymoy». Dimmalætting (færøysk), s. 3. 
  8. ^ «Tillukku Adolf – og góðan byr!». Dagblaðið (færøysk), s. 21. 7. november 1986.