Lagtingsvalget på Færøyene 2011

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lagtingsvalget 2011
29. oktober 2011
33 mandater på valg, 17 trengs for flertall
       
Parti Sb. Ff. Tj.
Stemmer
24,7%
22,5%
18,3%
Mandater
 8
Increase2.svg1 
 8
Increase2.svg1 
 6
Decrease2.svg2 
       
Parti Jv. Fr. Mf.
Stemmer
17,7%
6,3%
6,2%
Mandater
 6
Steady2.svg
 2
Increase2.svg2 
 2
Decrease2.svg1 
   
Parti Sj.
Stemmer
4,2%
Mandater
 1
Decrease2.svg1 
Sittende regjering Johannesen I
Ny regjering Johannesen II
29. oktober 2011

‹ 2008 Færøyene 2015 ›

LagtingsvalgetFærøyene 2011 ble avholdt den 29. oktober 2011. På Færøyene bestemmes valgdatoen av statsministeren, men kan ikke være senere enn fire år etter forrige valg. At valget ble lagt til en lørdag, var angivelig for å bidra til høyere valgdeltagelse.[1] Valgdeltagelsen ble omsider tilsvarende 86,6 %.

Valget ble utskrevet av statsminister Kaj Leo Johannesen den 27. september 2011,[2][3][4] i en tid preget av dyp splittelse i Sjálvstýrisflokkurin, noe fremgang for det nye partiet Framsókn på bekostning av blant andre Tjóðveldi,[5] samt et godt folketingsvalg og gode meningsmålinger for Sambandsflokkurin.[6][7] Tidspunktet ble derfor ansett som gunstig for regjeringspartiene Sambandsflokkurin og Javnaðarflokkurin med støttepartier. At stemmesankerne Edmund Joensen og Sjúrður Skaale ble valgt til Folketinget, kunne derimot bli en ulempe for regjeringspartiene i lagtingsvalget.[8]

Valget betydde til sist en fremgang for Sambandsflokkurin, Fólkaflokkurin og Framsókn på bekostning av samtlige andre partier, i første rekke Tjóðveldi.

Lagtingets 33 medlemmer velges gjennom personstemmer på partilister i én valgkrets. Det er mulig å stemme kun på partilisten, men nesten alle velgere pleier å gi en personstemme.[9]

Partier[rediger | rediger kilde]

Til valg stilte de etablerte partiene Fólkaflokkurin, Sambandsflokkurin, Javnaðarflokkurin, Sjálvstýrisflokkurin, Tjóðveldi og Miðflokkurin, foruten det nye partiet Framsókn. Ettersom Framsókn og alle de etablerte partiene ble representert på Lagtinget, ble syv eller flere partier representert for første gang etter lagtingsvalget 1994.

Fagpedagogene Elin Tausen og Jógvan Philbrow forsøkte å samle det nødvendige antallet underskrifter for å stille til valg med egen liste.[10][11] Den 14. oktober skrev Tausen og Philbrow i en pressemelding at de ikke ville stille liste allikevel, uvisst hvorfor.[12] Zakarias Wang ytret et ønske om å stille en liste, hvis mål var å likestille festebønder og husmenn med odelsbønder.[13] Etterhvert ble denne ideen skrinlagt med henvisning til at likesinnede stilte som kandidater for andre partier. Dette til tross for at ingen partier viste Wang sin støtte dengang han fremmet saken for Lagtinget.[14]

Valgresultater[rediger | rediger kilde]

Partier Stemmer Mandater
Lister Formenn # ± # % ± % # ±
  AFólkaflokkurin Jørgen Niclasen 6 882 +642 22,5 +2,4 8 +1
  BSambandsflokkurin Kaj Leo Johannesen 7 545 +1 016 24,7 +3,7 8 +1
  CJavnaðarflokkurin Aksel V. Johannesen 5 417 −601 17,7 −1,6 6 0
  DSjálvstýrisflokkurin Kári á Rógvi 1 289 −995 4,2 −3,0 1 −1
  ETjóðveldi Høgni Hoydal 5 584 −1 666 18,3 −5,0 6 −2
  FFramsókn Poul Michelsen 1 933 +1 933 6,3 +6,3 2 +2
  HMiðflokkurin Jenis av Rana 1 882 −728 6,2 −2,2 2 −1
30 532 100,0 33

De 10 med flest personstemmer[rediger | rediger kilde]

  1. Kaj Leo Johannesen (Sb.), 1 979
  2. Annika Olsen (Ff.), 1 344
  3. Aksel V. Johannesen (Jv.), 1 204
  4. Høgni Hoydal (Tj.), 1 054
  5. Jacob Vestergaard (Ff.), 1 048
  6. Bárður Nielsen (Sb.), 872
  7. Bjørn Kalsø (Sb.), 704
  8. Poul Michelsen (Fr.), 581
  9. Rósa Samuelsen (Sb.), 480
  10. Alfred Olsen (Sb.), 473

Regioner, byer og store bygder[rediger | rediger kilde]

Sted Ff.
stemmer
Ff.
%
Sb.
stemmer
Sb.
%
Jv.
stemmer
Jv.
%
Sj.
stemmer
Sj.
%
Tj.
stemmer
Tj.
%
Fr.
stemmer
Fr.
%
Mf.
stemmer
Mf.
%
Landsresultat 6 882 22,5 7 545 24,7 5 417 17,7 1 289 4,2 5 584 18,3 1 933 6,3 1 882 6,2
Hovedstaden 1 963 17,5 2 633 23,5 1 884 16,8 405 3,6 2 534 22,6 1 178 10,5 611 5,5
Øvr. Streymoy 476 22,8 485 23,2 364 17,5 52 2,5 442 21,2 98 4,7 166 8,0
Klaksvík 1 062 34,8 595 19,5 417 13,7 223 7,3 439 14,4 53 1,7 265 8,7
Øvr. Norðoyar 319 43,3 118 16,0 87 11,8 26 3,5 119 16,1 58 7,9 10 1,4
Suðuroy 758 24,7 604 19,6 1 109 36,1 29 0,9 473 15,4 82 2,7 19 0,6
Vágar 482 25,4 616 32,4 338 17,8 44 2,3 245 12,9 113 6,0 61 3,2
Sandoy 231 25,4 75 8,2 287 31,5 12 1,3 270 29,6 18 2,0 18 2,0
Argir 244 18,9 333 25,8 202 15,6 48 3,7 253 19,6 130 10,1 53 6,4
Fuglafjørður 233 23,8 299 30,5 134 13,7 42 4,3 184 18,8 54 5,5 33 3,4
Giljanes 288 24,4 367 31,1 221 18,7 35 3,0 161 13,6 40 3,4 69 5,8
Tórshavn 1 719 17,3 2 300 23,1 1 682 16,9 357 3,6 2 281 22,9 1 048 10,5 558 5,6
Vágur 241 28,3 200 23,4 186 21,8 6 0,7 195 22,9 5 0,6 20 2,3
Vestmanna 187 23,0 260 32,0 104 12,8 65 8,0 143 17,6 30 3,7 24 3,0

Etter valget[rediger | rediger kilde]

Færøyenes riksvåpen
Færøyenes politiske system



Landsmøte i Sjálvstýrisflokkurin[rediger | rediger kilde]

Kári P. Højgaard stilnet striden i Sjálvstýrisflokkurin, og kom tilbake som partiformann.

Striden i Sjálvstýrisflokkurin hadde sin årsak i flere forhold, men handlet grunnleggende om politisk veivalg. Kári P. Højgaard representerte en fløy av håndverkere og sjøfolk fra bygdene, mens Kári á Rógvis mer urbane og akademiske fløy ønsket å søke tilbake til partiets røtter og fokusere mer på forfatningen.[15] Sistnevnte fløy var i mindretall blant partiets medlemmer og velgere.[15] Redaktør Árni Gregersen i Dimmalætting mente at Sjálvstýrisflokkurin med stor sannsynlighet kunne bli stående uten representasjon på Lagtinget for første gang siden perioden 1943–1946.[15]

Den opprinnelige planen i Sjálvstýrisflokkurin var å avvikle ekstraordinært landsmøte med formannsvalg den 20. oktober, ordinært landsmøte den 25. oktober samt ekstraordinært landsmøte med formannsvalg den 31. oktober.[16] Den sittende formannen, Kári á Rógvi, hadde i praksis trukket seg fra alle verv i begynnelsen av oktober, og nestformannen Højgaard hadde ytret ønske om å stille, men Kári á Rógvi ønsket å sitte frem til det siste ekstraordinære landsmøtet.[16]

Sjálvstýrisflokkurin har en bestemmelse om at partiets formann må være lagtings- eller regjeringsmedlem. Jógvan Skorheim ville utfordre Højgaard om formannsvervet på det siste ekstraordinære landsmøtet, dersom han ble innvalgt på Lagtinget,[17][18] noe han ikke ble. Sjálvstýrisflokkurins landsstyre gjorde det etterhånden klart at det ikke vil være formannsvalg før etter lagtingsvalget. Kári P. Højgaard ble valgt til formann, som eneste mulige kandidat, skjønt Skorheim senere kom inn på Lagtinget som varamedlem for Højgaard, som ble innenriksminister.

Formannsvalg i Fólkaflokkurin[rediger | rediger kilde]

Jørgen Niclasen ble kritisert for Fólkaflokkurins svake resultat på 17,3 % i Tórshavn.

Valget kunne også få innvirkning på sammensetningen i Fólkaflokkurins ledelse. Tidligere innenriksminister Annika Olsen hadde lansert sitt kandidatur til formannsvervet i partiet.[19] Sittende formann Jørgen Niclasen hadde uttalt at han ville fortsette, hvis partiet ønsket det.[20]

En av partiets veteraner, Óli Breckmann, pekte på at Olsens store popularitet blant velgerne legitimerte hennes ambisjon, og at hun kunne styrke Fólkaflokkurins stilling i Tórshavn-området betydelig.[21] I Tórshavn fikk Fólkaflokkurin 14,1 % av stemmene i folketingsvalget og 17,3 % i lagtingsvalget.[22][23] Tradisjonelt har Suðurstreymoy vært Fólkaflokkurins sterkeste bastion ved siden av Norðoyar. Breckmann mente at partiets oppslutning i hovedstaden var så nedslående, at det var behov for drastiske tiltak.[24] Medlemmer av lagtingsgruppen reagerte på Breckmanns innblanding i saken, og Niclasen mente at Breckmann aldri hadde støttet ham.[25]

I Fólkaflokkurin velges formannen av en «partiledelse» – bestående av lagtingsgruppen, to representanter fra hver velgerforening samt eventuelle ministre – etter forslag fra partiets lagtings- og regjeringsmedlemmer. Den 26. november ble Niclasen gjenvalgt som formann med 17 stemmer, mens 10 stemte blankt, etter at lagtings- og regjeringsmedlemmene innstilte på Niclasen fremfor Olsen med seks mot fem stemmer.[26]

Regjeringsforhandlinger[rediger | rediger kilde]

Kaj Leo Johannesen satte ny rekord med 1 979 personstemmer, 26 % av partiets velgere, og kunne fortsette som statsminister etter valget.

Valgresultatet gav et klart borgerlig flertall, og selv om blokkpolitikk er et relativt ukjent fenomen i færøysk politikk, tok flere til orde for en ren borgerlig regjering. Sambandsflokkurin innledet til forhandlinger med de øvrige borgerlige partiene, Fólkaflokkurin, Framsókn, Miðflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin, og regjeringspartneren fra Kaj Leo Johannesens første regjering, Javnaðarflokkurin, ble raskt tilsidesatt. Sambandsflokkurin og Fólkaflokkurins avholdenhet til selvstyrespørsmålet og ultimatum om en konservativ linje i etiske spørsmål gjorde at Framsókn avslo å tre inn i regjeringen.

Den 14. november presenterte Sambandsflokkurin, Fólkaflokkurin, Miðflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin et felles regjeringsgrunnlag, hvor spesielt den økonomiske politikken ble viet mye oppmerksomhet.[27] Partiene ønsket blant annet å innføre flat skatt med et bunnfradrag på 65 000 danske kroner, i tillegg til å reformere pensjonssystemet fra nyttår i 2013.[28] Samme dag ble den nye regjeringen utnevnt. Den er den første rene borgerlige regjeringen på Færøyene siden Pauli Ellefsens regjering i 1985. Etter å ha gjennomført sine skatte- og pensjonsløfter, har regjeringens holdning til privat finansiering av Skálafjarðartunnilin blitt viet mye oppmerksomhet. Saken medførte at Sjálvstýrisflokkurins trakk sin parlamentariske støtte knappe to år etter tiltredelsen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johannesen, Johnsigurd (28. september 2011). «Rætt at hava løgtingsval nú» (færøysk). Kringvarp Føroya. [død lenke]
  2. ^ Samuelsen, Ingi og Sólstein, Kári (27. september 2011). «Nýval útskrivað» (færøysk). Kringvarp Føroya. [død lenke]
  3. ^ Gardar, Jógvan Hugo (27. september 2011). «Val verður 29. oktober» (færøysk). Kringvarp Føroya. [død lenke]
  4. ^ Gaard, Heini (27. september 2011). «Løgmaður útskrivað val 29. oktober». Dimmalætting (færøysk). [død lenke]
  5. ^ Tróndarson, Sveinur (26. august 2011). «Gallup: Framsókn tekur frá Tjóðveldi». Dimmalætting (færøysk). [død lenke]
  6. ^ Tróndarson, Sveinur (22. august 2011). «Fynd: Sambandsflokkurin størstur». Dimmalætting (færøysk). [død lenke]
  7. ^ Tróndarson, Sveinur (23. august 2011). «Fynd: Fjórði hvør velur Sambandsflokkin». Dimmalætting (færøysk). [død lenke]
  8. ^ Poulsen, Leo (15. september 2011). «Ein missur til løgtingsvalið». Sosialurin (færøysk). 
  9. ^ Johannesen, Johnsigurd (6. oktober 2011). «Ávegis frágreiðing um nýggja vallóg» (færøysk). Kringvarp Føroya. [død lenke]
  10. ^ Magnussen, Grækaris D. og Johannesen, Johnsigurd (5. oktober 2011). «Tvey valevni á Uttanflokkalistanum» (færøysk). Kringvarp Føroya. [død lenke]
  11. ^ Bertholdsen, Áki (26. september 2011). «Stovna nýggjan flokk til løgtingsvalið». Sosialurin (færøysk). 
  12. ^ Johannesen, Johnsigurd (14. oktober 2011). «Eingin uttanflokkalisti á hesum sinni» (færøysk). Kringvarp Føroya. [død lenke]
  13. ^ Johannesen, Johnsigurd (6. oktober 2011). «Festarar og traðarmenn ætla sær á ting» (færøysk). Kringvarp Føroya. [død lenke]
  14. ^ Johannesen, Johnsigurd (10. oktober 2011). «Slept ætlanini at stovna flokk» (færøysk). Kringvarp Føroya. [død lenke]
  15. ^ a b c Godtfred, Bogi; Johannesen, Johnsigurd (11. oktober 2011). «Sjálvstýrisflokkurin kann missa tingsessirnar» (færøysk). Kringvarp Føroya. Arkivert fra originalen 26. november 2011. 
  16. ^ a b Djurhuus, Høgni og Johannesen, Johnsigurd (4. oktober 2011). «Trý formansval í Sjálvstýrisflokkinum í 11 dagar» (færøysk). Kringvarp Føroya. [død lenke]
  17. ^ Johannesen, Johnsigurd (7. oktober 2011). «Jógvan Skorheim vil vera formaður í Sjálvstýrisflokkinum» (færøysk). Kringvarp Føroya. Arkivert fra originalen 7. oktober 2011. 
  18. ^ Lindenskov, Eirikur (8. oktober 2011). «Stríðsval verður í Sjálvstýrisflokkinum». Sosialurin (færøysk). 
  19. ^ Johannesen, Johnsigurd (13. oktober 2011). «Annika Olsen stillar upp til formansvalið» (færøysk). Kringvarp Føroya. [død lenke]
  20. ^ Johannesen, Johnsigurd (13. oktober 2011). «Er fúsur at halda fram» (færøysk). Kringvarp Føroya. [død lenke]
  21. ^ Johannesen, Johnsigurd (11. oktober 2011). «Vil hava Anniku til forkvinnu fyri valið» (færøysk). Kringvarp Føroya. Arkivert fra originalen 30. november 2011. 
  22. ^ «Fólkatingsvalúrslit 2011. Fíntalt» (færøysk). Løgtingið. 2011. Besøkt 30. juli 2014. 
  23. ^ «Løgtingsvalúrslit 2011. Fíntalt» (PDF) (færøysk). Løgtingið. 2011. Besøkt 30. juli 2014. 
  24. ^ Godtfred, Bogi og Johannesen, Johnsigurd (11. oktober 2011). «Áttu at sæð skriftina á vegginum» (færøysk). Kringvarp Føroya. Arkivert fra originalen 25. november 2011. 
  25. ^ Poulsen, Elin W. og Johannesen, Johnsigurd (11. oktober 2011). «Óli Breckmann eigur ikki at leggja seg út í málið» (færøysk). Kringvarp Føroya. Arkivert fra originalen 30. november 2011. 
  26. ^ Jákupsstovu, Eirikur í (26. november 2011). «Jørgen afturvaldur» (færøysk). Kringvarp Føroya. [død lenke]
  27. ^ «Samgonguskjal millum Sambandsflokkin, Fólkaflokkin, Miðflokkin og Sjálvstýrisflokkin» (PDF) (færøysk). Løgmannsskrivstovan. 
  28. ^ Bláberg, Sigmar og Johannesen, Johnsigurd (14. november 2011). «Tað skal loysa seg at arbeiða» (færøysk). Kringvarp Føroya. [død lenke]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Reistrup, Høgni og Skorini, Stefan í (red.) (2011). Valið og valdið – ein tvørskurður av løgtingsvalinum 2011. Vestmanna: Sprotin. ISBN 978-99918-71-74-5.