Lisbeth L. Petersen
Lisbeth L. Petersen | |||
---|---|---|---|
Født | 28. feb. 1939![]() Tórshavn ![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker![]() |
||
Parti | Sambandsflokkurin (–2014)![]() |
||
Nasjonalitet | Færøyene![]() |
||
Utmerkelser | ridder av Dannebrogordenen (1995) | ||
Sambandsflokkurins formann | |||
2001–21. mars 2004 | |||
Forgjenger | Edmund Joensen | ||
Etterfølger | Kaj Leo Johannesen | ||
Folketingsmedlem | |||
20. november 2001–8. februar 2005 | |||
Valgkrets | Færøyene | ||
Tórshavns borgermester | |||
1. januar 1993–31. desember 1996 | |||
Forgjenger | Poul Michelsen | ||
Etterfølger | Leivur Hansen | ||
Lagtingsmedlem | |||
17. november 1990–19. januar 2008 | |||
Valgkrets | Suðurstreymoy |
Lisbeth Beate Lindenskov Petersen (født 18. februar 1939 i Tórshavn) er en tidligere, færøysk politiker (Sb.). Hun ble en av de første kvinnene som nådde de fremste posisjonene i færøysk politikk.[1] Petersen har vært Tórshavns borgermester 1993–1996, medlem av det færøyske Lagtinget 1990–2008, medlem av det danske Folketinget for Færøyene 2001–2005 og formann i Sambandsflokkurin 2001–2004.
Familie og yrke[rediger | rediger kilde]
Hun er datter av redaktør Georg L. Samuelsen fra Tórshavn og hustru Rachel Fonsdal fra Vestmanna. Både farfaren Andrass Samuelsen og farbroren Trygve Samuelsen var formenn i Sambandsflokkurin.[1] Samuelsen-familien eide også brorparten av partiorganet Dimmalætting. Hun var største enkeltaksjonær da familien solgte seg ut i 2010.[2] På morssiden var lagtingsmann Ólavur á Heygum hennes grandonkel (morfars bror).
Etter realskolen i Tórshavn tok hun studentereksamen ved Bagsværd Gymnasium i Danmark i 1958. Faren frarådet henne en karrière som journalist, så hun begynte som ekspeditør i en klesforretning. I 1959 begynte hun å studere ved Handelshøjskolen i København og arbeide som kontorassistent i SAS, men flyttet tilbake til Færøyene året etter, da hun giftet seg med maskinist Jákup Petersen.[1] Deres sønn Georg L. Petersen er redaktør i Dimmalætting.[3] Ektemannen seilte i den danske handelsflåten, så hun var vekselvis hjemmeværende husmor og sekretær ved advokatkontorer i Tórshavn.[1] Fra 1980 til hun ble borgermester i Tórshavn, var hun prosjektsekretær ved Føroya Fornminnissavn.[4]
Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]
Hun meldte seg tidlig inn i Sambandsflokkurins velgerforening i Tórshavn. I 1970-årene ble likestilling mellom kjønnene aktualisert. Fra 1982 til 1987 var Petersen partisekretær i Sambandsflokkurin.[4] I 1984 stilte hun første første gang til valg, og ble valgt inn i kommunestyret i Tórshavn. Hun ble Sambandsflokkurins første kvinnelige representant i kommunestyret, og ble i forhandlingene tilbudt posten som Tórshavns borgermester. Petersen foretrakk postene som viseborgermester og formann i sosialutvalget. Hun gav endelig etter for presset fra støttespillere etter valget i 1992, og ble Tórshavns første kvinnelige borgermester. Sambandsflokkurin gjorde sitt beste lokalvalg noensinne i 1996, men fikk ingen sentrale posisjoner i perioden 1997–2000, hvoretter Petersen trakk seg fra lokalpolitikken.[1]
Petersen var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1990–2008. I sin første periode arbeidet hun mest med samferdsels-, justis-, sosial- og helsespørsmål, og satt deretter i Lagtingets finanskomité. Hun har vært særlig engasjert i samarbeidet med Island og Grønland, og var medlem av Lagtingets delegasjon til Vestnordisk råd (tidligere Vest-Nordens parlamentariske samarbeidsråd) 1990–2002 og formann i rådets presidium i årene 1993–1994 og 1996–1997. Hun fikk en sentral rolle i Sambandsflokkurin etter valgseieren under den færøyske finanskrisen i 1994, og avanserte til partiformann og parlamentarisk leder 2001–2004. Hun kunne ha blitt statsminister i 1994, men de samarbeidende partiene i kommunestyret ble ikke enige om hennes etterfølger som borgermester, så regjeringsoppdraget gikk til Edmund Joensen.[5][6]
Petersen var valgt til det danske Folketinget fra Færøyene 2001–2005, og tilsluttet seg Venstres folketingsgruppe.
Petersen kunngjorde på kvinnedagen den 8. mars 2007 at hun ville trekke seg tilbake fra politikken. I 2014 meldte hun seg ut av Sambandsflokkurin i protest mot Kaj Leo Johannesens andre regjerings politiske linje.[6]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Lisbeth L. Petersen er ridder av Dannebrogordenen siden 1995.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Hoydal, Gunnar (2003). «Lisbeth Petersen (1939-)». Dansk Kvindebiografisk Leksikon (dansk). Besøkt 10. februar 2014.
- ^ «Dimman fingið nýggjan eigara» (færøysk). Kringvarp Føroya. 14. januar 2010. Besøkt 10. februar 2014.[død lenke]
- ^ Egholm, Sverri (3. november 2015). «Dimmalætting fær nýggjan blaðstjóra» (færøysk). portal.fo. Arkivert fra originalen 7. november 2015. Besøkt 11. mai 2017.
- ^ a b «Petersen, Lisbeth» (dansk). Folketinget. Arkivert fra originalen 10. februar 2014. Besøkt 10. februar 2014.
- ^ Kletti, Pól á (15. september 1994). «Býráðssamgongan í Havn í vanda um Lisbeth fór í Tinganes». Dimmalætting (færøysk): 3.
- ^ a b Brend, Sigrún H. og Bláberg, Sigmar (10. februar 2014). «Lisbeth Petersen úr Sambandsflokkinum» (færøysk). Kringvarp Føroya. Arkivert fra originalen 25. februar 2014. Besøkt 10. februar 2014.
- ^ «Lisbeth Beate Lindenskov Petersen» (færøysk). Løgtingið. 2002. Besøkt 10. februar 2014.