Hopp til innhold

Hallfred Vandrådeskalds saga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hallfred var skald både hos Håkon jarl og Olav Tryggvason. Tegningen viser Håkon jarl i Christian Krohgs strek fra 1899-utgaven av Heimskringla.

Hallfred Vandrådeskalds saga (norrønt Hallfreðar saga vandræðaskálds eller Hallfreðar saga) er en islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår i Norge og på Island omkring år 1000 og handler om Hallfred Vandrædaskald (ca 960-1007) som var skald hos kong Olav Tryggvason. Sagaen har blitt beskrevet som «an amusing and accomplished work with links to several other sagas.»[1]

Sagaen regnes sammen med Gunnlaug Ormstunges saga, Kormáks saga og Sagaen om Bjørn Hitdølakjempe til en gruppe sagaer som kalles «skaldesagaer»: de har en skald som hovedperson, og har en kjærlighetsintrige.[2] I sagaen om Hallfred fortelles det om hans ulykkelige kjærlighet til Kolfinna Ámundadóttir, og det er sitert noen av hans strofer om henne.[3] I tillegg til kjærlighetshistorien bruker sagaen mye tid på å skildre hovedpersonens omvendelse til kristentroen. Den skildringen av Hallfred som gis i sagaen er sterkere preget av kristendommen enn det bilde av skalden som man får gjennom å lese kvadene hans.[4]

Sagaen finnes i håndskriftet Möðruvallabók. I Flateyarbok og noen andre håndskrifter er den skrevet inn som en del av Olav Tryggvasons saga. Den er oversatt til bokmål av Charles Kent i 1928 som Sagaen om Hallfred Vandrådeskald og tidligere av Gerhard Gran i 1888 som Halfred Vandraadeskald.[5][6]; siste oversettelse ved Marianne Ustvedt i fembindsverket Islendingesagaene, 2014.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Fornrit 2011 Arkivert 24. januar 2013 hos Wayback Machine., forlagspresentasjon av samleutgave av sagaene (pdf)
  2. ^ Daniel Sävborg «Erotik, kärlek och känslor i Bjarnar saga Hítdoelakappa Arkivert 20. mars 2016 hos Wayback Machine.» I Maal og Minne; nr 2, 2006
  3. ^ snl.no Hallfred Ottarsson Vandrådeskald
  4. ^ Fredrik Paasche. Norsk litteraturhistorie. Bind 1: Norges og Islands litteratur indtil utgangen av middelalderen. Aschehoug, 1924. Kapitlet «Ættesagaen» s 310-344
  5. ^ skandinaviske-oversaettelser.net
  6. ^ heimskringla.no, norsk fulltekst
Autoritetsdata