Riksvei
Riksvei er en veiklassifisering som finnes i mange land. Definisjonen på riksvei varierer fra land til land, men riksvei er i de fleste land veier som binder landsdeler/regioner sammen samt binder landet til landene rundt. På de norske riksveiene er det staten som dekker utgiftene til planlegging, bygging, utbedring, vedlikehold og drift samt utgifter til ekspropriasjon av eiendom for å utføre de nevnte oppgavene. Riksveiene i Norge administreres av Vegdirektoratet.
Norge
Historie
Ordningen med riks-, fylkes- og bygdeveier (senere kommunale veier) ble innført i 1931. Fra 1912 hadde veiene vært inndelt i hovedveier og bygdeveier.
Regionsreform av riksveinettet
Etter at forvaltningsreformen trådte i kraft den 1. januar 2010 ble de fleste riksveier som ikke var stamveier (kalt øvrige riksveier) overført til regionene (fylkene) og ble fylkesveier. De eneste riksveiene man da hadde var stamveiene. Dermed ble det ikke forskjell på riksvei og stamvei og følgelig ikke lenger behov for begrepet stamvei. 17 200 km riksvei (og 78 ferjesamband) ble omgjort til fylkesvei og gitt til fylkene, mot en kompensasjon på 6,9 milliarder kroner.[1]
Fakta
Det var i 2007 i alt 27 343 km riksveier i Norge. Dette utgjorde 29,4 % av de 92 946 km offentlige veiene i Norge.[2] Etter 1. januar 2010 finnes det 10 451 km riksveier i Norge.[3] Fylkene har etter forvaltningsreformen rundt 44 000 kilometer vei.
Riksveier deles i Norge inn i to kategorier: europaveier og andre riksveier. Alle riksveier er merket med grønne skilt med hvit skrift, europaveiene har dessuten en E foran riksveinummeret. Alle riksveier er asfaltert. Før 2010 fantes det noen unntak for veier med spesiell status eller vern, disse veiene ble alle omklassifisert til fylkesvei.
I Norge har (per april 2011) 69 prosent av riksveinettet har en årsdøgntrafikk (ÅDT) som er lavere enn 4 000 kjøretøy, hvorav halvparten har en ÅDT lavere enn 1 500 kjøretøy. Om lag 11 prosent har en ÅDT høyere enn 12 000 kjøretøy. Om lag 6 900 km (66 prosent) av riksveinettet i Norge har en veibredde som er smalere enn 8,5 meter. Rundt 1 660 km av riksveinettet mangler gul midtlinje. Dette er veger som i hovedsak har vegbredde mindre enn 6 meter. Om lag 2 500 km (24 prosent) av riksveinettet har fartsgrense lavere enn 80 km/t, mens om lag 1 150 km (11 prosent) har fartsgrense 90 eller 100 km/t. I 2014 vil det stå igjen 20 punkter på riksveinettet med fri høyde lavere enn 4,2 meter, fordelt på 10 underganger og 10 tunneler (20 km). Etter åpningen av Hardangerbrua og Kvivsvegen i heholdsvis 2013 og 2012 vil antall riksveiferjesamband reduseres fra 18 til 16. I 2014 vil det stå igjen om lag 400 kjente skredpunkter på riksveinettet. På riksvegnettet er det nå nærmere 500 tunneler. Lengden på disse, hovedløp og ramper, er om lag 550 km. I perioden 2004–2009 var det i gjennomsnitt 105 drepte og 300 hardt skadde per år på riksveinettet. I løpet av perioden 2010–2013 er det planlagt åpnet 54 km firefeltsveger hvilket vil resultere i at riksvegnettet per 1. januar 2014 har om lag 540 km med firefeltsveger.[4]
Se også
Referanser
- ^ «Får 6,9 mrd vei-kroner». Byggeindustrien. 15. mai 2009.
- ^ «Tabell 416: Offentlige veier etter fylke 1. januar 2007». Statistisk sentralbyrå.
Merk: Tallene er medregnet gatenettet i byene. For kommunale veier er ikke alle kommunene oppdatert. - ^ «Riksvegar per fylke frå 1. januar 2010.xls». Statens vegvesen. 26. august 2009. Besøkt 15. mars 2010.
- ^ «Stamnettutredning: Riksvegnettet» (PDF). Statens vegvesen/Vegdirektoratet. 7. april 2011. Besøkt 7. april 2011.
Eksterne lenker
(en) Highways in Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons