Republikken Krim

Republikken Krim
Республика Крым / Respublika Krym (ru); Республіка Крим / Respublika Krym (uk); Къырым Джумхуриети / Qırım Cumhuriyeti (crh)
Flagg	Våpen
Land	Russland
Føderal krets	Den sørlige FK
Økonomisk region	Nordkaukasus
Status	Republikk
Grunnlagt	18. mars 2014
Hovedstad	Simferopol
Tidssone	UTC+04.00
Retningsnummer	365
Areal; – Totalt	rangert som nr. ; 26 100 km²
Befolkning; – Totalt	rangert som nr. ; 1 913 731 (2018 (estimat))
Bef.tetthet	73,3 innb./km²
Offisielle språk	Russisk, ukrainsk og krimtatarisk
Grunnlagt	18. mars 2014
Nasjonalsang	Нивы и горы твои волшебны, Родина; Nivy i gory tvoi volshebny, Rodina; (Dine felt og fjellene er magiske, Moderlandet )
Nettside	http://rk.gov.ru Nettside
	Politikk
Overhode	Jurij Gotsanjuk
	Beliggenhet
	Republikken Krim i Russland
	; Republikken Krim; 44°56′53″N 34°06′15″Ø
	Republikken Krim på Commons

Republikken Krim eller Krym (russisk: Республика Крым – Respublika Krym; ukrainsk: Республіка Крим – Respublika Krym; krimtatarisk: Qırım Cumhuriyeti) omfatter størstedelen av Krimhalvøya ved Svartehavet og er de facto et av føderasjonssubjektene i Russland. Krim grenser til Ukraina i nord og halvøya er omgitt av Azovhavet og Svartehavet.

Av FN-landene er det kun Russland selv som anerkjenner republikken. 11. mars 2014 erklærte Krims parlament uavhengighet fra Ukraina. I en omstridt folkeavstemning på Krim den 16. mars 2014, stemte 97% for å være en del av Den russiske føderasjon, noe som resulterte i at Krim de facto ble en russisk republikk^[1].

Republikken Krim dekker det samme området som Den autonome republikken Krim, Ukrainas administrative enhet. Sevastopol har en spesiell status i Ukraina, og er direkte underlagt myndighetene i Kiev. Etter den russiske annekteringen er denne byen blitt en føderal by i Russland.

Republikken har et areal på 25 500 kvadratkilometer og ca 2,3 millioner innbyggere. Hovedspråket er russisk. Hovedstaden er Simferopol.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Folketellingen fra 2001 viste at det er 2 033 700 innbyggere. Befolkningstettheten er 78 mennesker per kvadratkilometer. Ifølge estimater fra 2005 bor det ca 2,3 millioner mennesker på halvøya. Befolkningstallet gikk tilbake fra cirka 2 549 800 i 1991 til 2 033 700 i 2001. Antall årlige fødsler gikk ned fra 32 600 fra 1990 til 15 200 i 2000. Ifølge en undersøkelse fra 2007 bor rundt 1 274 300 personer (62,7 %) i byene, og 759 400 personer (37,3 %) på landsbygda. Statistisk sett er det 56 byer og 957 landsbyer.

Store byer er Simferopol (342 500 innbyggere i 2005), Sevastopol (russisk base for Svartehavsflåten, 360 000 innbyggere ), Kertsj (152 200 innbyggere ), Jevpatoria ( 105 200 innbyggere), Jalta (90 000 innbyggere) og Feodosia (69 200 innbyggere i 2004 ). Andre byer er Dzjankoj, Alusjta, Krasnoperekopsk, Saky (Saki), Alupka, Armjansk, Balaklava, Bakhtsjysaraj, Bilohirsk (Belogorsk ; Karasubazar), Staryj Krym, Sudak og andre.

Folketellingen fra 2001 viser at de viktigste etniske gruppene er russere (58,32 %), ukrainere (24,32 %), krimtatarene (12,1 %), hviterussere (1,44 %), tatarer (0,54 %), armenere (0,43 % ) og jøder (0,22 %). Små grupper på under 0,2 % hver er polakker, moldovere og azerbajdsjanere. Grupper på ca. 0,1 % er usbekere, koreanere, grekere, tyskere, tjuvasjere, rumenere, bulgarere, georgiere og mariere. Det er ca. 1200 krimtjaker og 800 karaimer.

Hovedspråket er russisk (77 %), deretter krimtatarsk (11,4 % ) og ukrainsk ( 10,1% ).

De slaviske gruppene (russere, ukrainere, bulgarere og andre, samt grekere) er ortodokse kristne. Mange armenere tilhører den armenske apostoliske kirken. Krimtatarene er sunnimuslimer. Jøder, krimtjakere og karaimer tilhører den jødiske religionen. Historisk var Krim bebodd av en rekke folkeslag, blant annet goterne, kalt krimgotere, fra ca 250 f.Kr. inntil 1700-tallet og krimtatarene fra 1400-tallet. Ifølge den sovjetiske folketellingen i 1939, hadde Krim 1 126 429 innbyggere, hvorav 51,5 % var russere og 25,9 % krimtatarer. Under folketellingen i 1989 utgjorde krimtatarerne i Krim bare 38 000 mennesker, men dette var før de begynte å vende tilbake fra eksilene i Sentral-Asia.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Republikken Krim har fortsatt å bruke den administrative inndeling fra Den autonome republikken Krim, og er administrativt delt inn i 25 regioner: 14 rajoner og 11 bykommuner. Sevastopol har spesiell status som føderal by. Området er dekket av 56 tettsteder og 957 landsbyer.

Rajoner

Bakhchysaraisk rajon
Bilohirsk rajon
Dzhankoyski rajon
Kirovski rajon
Krasnohvardisk rajon
Krasnoperekopsk rajon
Leninsk rajon
Nižnegorska rajon
Pervomajska rajon
Razdoljenska rajon
Sakijska rajon
Simferopoljska rajon
Sovjetska rajon
Crnomorska rajon

Bykommuner

Alušta bykommune
Armjansk bykommune
Džankoj bykommune
Eupatorija bykommune
Kerč bykommune
Krasnoperekopsk bykommune
Saki bykommune
Simferopolj bykommune
Sudak bykommune
Feodosija bykommune
Jalta bykommune

Anerkjennelse[rediger | rediger kilde]

Per 18. mars 2014 har én FN og tre ikke-FN-stater anerkjent Republikken Krims uavhengighet: Russland, Sør-Ossetia, Abkhasia og Nagorno-Karabakh-republikken.