Republikken Krim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Republikken Krim
Республика Крым

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Процветание в единстве
Protsvetanie v yedinstve
(Frihet, enighet, godhet)

Kart over Republikken Krim

Grunnlov18. mars 2014
HovedstadSimferopol
TidssoneUTC+4
Areal26 081 kvadratkilometer
Befolkning1 912 168 (2017)
Bef.tetthet0 innb./km²
StyreformRepublikk
Offisielle språkRussisk
Uavhengighet fraUkraina
11. mars 2014
ValutaRussisk rubel (RUB)
Nasjonaldag11. mars
NasjonalsangНивы и горы твои волшебны, Родина
Nivy i gory tvoi volshebny, Rodina
(Dine felt og fjellene er magiske, Moderlandet )

Republikken Krim (russisk: Республика Крым) er ei halvøy i Svartehavet og et delvis anerkjent føderasjonssubjekt i Russland. Krim grenser til Ukraina i nord og halvøya er omgitt av Azovhavet og Svartehavet. 11. mars 2014 erklærte Krims parlament uavhengighet fra Ukraina. Folkeavstemningen på Krim, den 16. mars 2014, hvorav 97% stemte for å være en del av Den russiske føderasjon, resulterte i at Krim de facto er en russisk stat[1]. Den autonome republikken Krim dekker nesten hele halvøya Krim, og sammen med den selvstyrte byen Sevastopol som har spesiell status utgjør Republikken Krim. Republikken har et areal på 25 500 kvadratkilometer og ca 2,3 millioner innbyggere. Hovedspråket er russisk. Hovedstaden er Simferopol.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet på halvøya kommer fra Qırım (dagens Stary Krim), som var navnet på hovedstaden av Krims øst provinsen Gyldne Horden. Russisk «Krim» er en russifisert form for Qırım. De gamle grekerne kalte Krim for «Tauris» (senere Taurica, Ταυρική på Gammelgresk), etter innbyggerne, Tauri. Den greske historikeren Herodot sto for navnet ved at han hevdet at Herakles pløyde landet ved hjelp av en stor okse («Taurus»). Herodot viser også til et nærliggende område kalt Cremni («Klippene»), som også kan vise til Krim-halvøya, som er kjent for sine klipper sammen det som ellers er en flat nordlig kyst av Svartehavet.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Folketellingen fra 2001 viser at det er 2 033 700 innbyggere. Befolkningstettheten er 78 mennesker per kvadratkilometer. Ifølge estimater fra 2005 bor det ca 2,3 millioner mennesker på halvøya. Store byer er Simferopol (342 500 innbyggere i 2005), Sevastopol (russisk base for Svartehavsflåten, 360 000 innbyggere ), Kertsj (152 200 innbyggere ), Eupatoria ( 105 200 innbyggere), Jalta (90 000 innbyggere) og Feodosija (69 200 innbyggere i 2004 ). Andre byer er Dzjankoj, Alusjta, Krasnoperekopsk, Saky (Saki), Alupka, Armjansk, Balaklava, Bakhtsjysaraj, Bilohirsk (Belogorsk ; Karasubazar), Staryj Krym, Sudak og andre. Ifølge en undersøkelse fra 2007 bor rundt 1.274.300 personer, eller 62,7 % i byene, og 759 400 personer, eller 37,3 % på landsbygda. Statistisk sett er det 56 byer og 957 landsbyer. Folketellingen fra 2001 viser at de viktigste etniske gruppene er russere (58,32 % av halvøyas befolkning), ukrainere (24,32 %), krimtatarene (12,1 %), hviterussere (1,44 %), tatarere (0,54 %), armenere (0,43 % ) og jøder (0,22 %). Små grupper under 0,2 % hver er polakker, moldovere og azerisenere. Grupper på ca. 0,1 % er usbekere, koreanere, grekere, tyskere, tjuvasjere, rumenere, bulgarere, georgiere og marier. Det er ca. 1200 krimtjaker og 800 karaimer. Hovedspråket er russisk (77 % av befolkningen), deretter krimtatarsk (11,4 % ) og ukrainsk ( 10,1% ). De slaviske gruppene (russere, ukrainere, bulgarere og andre, samt grekere), er ortodokse kristne. Mange armenere tilhører den armenske apostoliske kirken. Krimtatarene er sunnimuslimer. Jøder, krimtjakere og karaimer tilhører den jødiske religionen. Historisk var Krim bebodd av en rekke folkeslag, blant annet goterne, kalt krimgotere, fra ca 250 f.Kr. inntil 1700-tallet og krimtatarene fra 1400-tallet. Ifølge den sovjetiske folketellingen i 1939, hadde Krim 1.126.429 innbyggere, hvor av 51,5 % var russere og 25,9 % krimtatarer. Under folketellingen i 1989 utgjorde krimtatarerne i Krim bare 38 000 mennesker, men dette var før de begynte å vende tilbake fra eksilene i Sentral-Asia. Befolkningstallet gikk tilbake fra cirka 2.549.800 i 1991 til 2.033.700 i 2001. Antall årlige fødsler gikk ned fra 32600 fra 1990 til 15200 i 2000.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Republikken Krim er administrativt delt inn i 25 regioner, delt inn i 14 regioner og 11 byer. Området er dekket av 56 tettsteder og 957 landsbyer.


Crimea-regions.PNG
  1. Bakhchysaraisk region
  2. Bilohirsk region
  3. Dzhankoyski region
  4. Kirovski region
  5. Krasnohvardisk region
  6. Krasnoperekopsk region
  7. Leninsk region
  8. Nižnegorska region
  9. Pervomajska region
  10. Razdoljenska region
  11. Sakijska region
  12. Simferopoljska region
  13. Sovjetska region
  14. Crnomorska region
  15. Alušta region
  16. Armjansk region
  17. Džankoj region
  18. Eupatorija region
  19. Kerč region
  20. Krasnoperekopsk region
  21. Saki region
  22. Simferopolj region
  23. Sudak region
  24. Feodosija region
  25. Jalta region
  26. Sevastopol region

Anerkjennelse[rediger | rediger kilde]

Per 18. mars 2014 har én FN og tre ikke-FN-stater anerkjent Republikken Krims uavhengighet: Russland, Sør-Ossetia, Abkhasia og Nagorno-Karabakh-republikken.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]