Den autonome republikken Krim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Автономная Республика Крым
Den autonome republikken Krim

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Процветание в единстве
Protsvetanie v yedinstve
(Frihet, enighet, godhet)

Kart over Автономная Республика Крым

Hovedstad Simferopol
Tidssone UTC+2
Styreform Republikk
Offisielle språk Ukrainsk (russisk blir brukt de facto)
Valuta Hryvnja (UAH)
Nasjonaldag 11. mars
Nasjonalsang Нивы и горы твои волшебны, Родина
Nivy i gory tvoi volshebny, Rodina
(Dine felt og fjellene er magiske, Moderlandet )
Kart over Den autonome republikken Krim
Kart over Den autonome republikken Krim

Den autonome republikken Krim (ukrainsk: Автономна Республіка Крим, Avtonomna Respublika Krym; russisk: Автономная Республика Крым, Avtonomnaya Respublika Krym, krimtatarisk: Qırım Muhtar Cumhuriyeti) er et selvstyrt område som dekker nesten hele halvøya Krim, utenom den selvstyrte byen Sevastopol. Republikken grenser i nord mot Kherson oblast.

Republikken har et areal på 25 500 kvadratkilometer og ca 2,3 millioner innbyggere. Hovedstaden er Simferopol. Hovedspråket er russisk, etterfulgt av krimtatarsk og ukrainsk. Den autonome republikken Krim oppstod som et oblast (region) i Ukraina med en grad av lokalt selvstyre i 1991, og betegnes i likhet med noen andre regioner i Ukraina som republikk. 11. mars 2014 erklærte Krims parlament uavhengighet fra Ukraina. Etter en folkeavstemning 16. mars 2014 søkte republikken om å bli opptatt i Den russiske føderasjon. Dette ble akseptert av Russlands president 18. mars 2014.[1] Krimhalvøya er per april 2015 et politisk omstridt område.


Demografi[rediger | rediger kilde]

Folketellingen fra 2001 viser at det er 2 033 700 innbyggere. Befolkningstettheten er 78 mennesker per kvadratkilometer. Ifølge estimater fra 2005 bor det ca 2,3 millioner mennesker på halvøya.

Store byer er Simferopol (342 500 innbyggere i 2005), Sevastopol (russisk base for Svartehavsflåten, 360 000 innbyggere ), Kertsj (152 200 innbyggere ), Eupatoria ( 105 200 innbyggere), Jalta (90 000 innbyggere) og Feodosija (69 200 innbyggere i 2004 ). Andre byer er Dzjankoj, Alusjta, Krasnoperekopsk, Saky (Saki), Alupka, Armjansk, Balaklava, Bakhtsjysaraj, Bilohirsk (Belogorsk ; Karasubazar), Staryj Krym, Sudak og andre. Ifølge en undersøkelse fra 2007 bor rundt 1.274.300 personer, eller 62,7 % i byene, og 759 400 personer, eller 37,3 % på landsbygda. Statistisk sett er det 56 byer og 957 landsbyer.

Folketellingen fra 2001 viser at de viktigste etniske gruppene er russere (58,32 % av halvøyas befolkning), ukrainere (24,32 %), krimtatarene (12,1 %), hviterussere (1,44 %), tatarere (0,54 %) , armenere (0,43 % ) og jøder (0,22 %). Små grupper under 0,2 % hver er polakker, moldovere og azerisenere. Grupper på ca. 0,1 % er usbekere, koreanere, grekere, tyskere, tjuvasjere, rumenere, bulgarere, georgiere og marier. Det er ca. 1200 krimtjaker og 800 karaimer.

Hovedspråket er russisk (77 % av befolkningen), deretter krimtatarsk (11,4 % ) og ukrainsk ( 10,1% ).

De slaviske gruppene (russere, ukrainere, bulgarere og andre, samt grekere), er ortodokse kristne. Mange armenere tilhører den armenske apostoliske kirken. Krimtatarene er sunnimuslimer. Jøder, krimtjakere og karaimer tilhører den jødiske religionen.

Historisk var Krim bebodd av en rekke folkeslag, blant annet goterne, kalt krimgotere, fra ca 250 f.Kr. inntil 1700-tallet og krimtatarene fra 1400-tallet. Ifølge den sovjetiske folketellingen i 1939 , hadde Krim 1.126.429 innbyggere, hvor av 51,5 % var russere og 25,9 % krimtatarer. Under folketellingen i 1989 utgjorde krimtatarerne i Krim bare 38 000 mennesker, men dette var før de begynte å vende tilbake fra eksilene i Sentral-Asia.

Befolkningstallet gikk tilbake fra cirka 2.549.800 i 1991 til 2.033.700 i 2001. Antall årlige fødsler gikk ned fra 32600 fra 1990 til 15200 i 2000.

Referanser[rediger | rediger kilde]