Regnskogfondet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Regnskogfondet (engelsk navn Rainforest Foundation Norway) er en av verdens ledende organisasjoner i arbeidet for bevaring av regnskog og sikring av regnskogbeboernes rettigheter. Organisasjonen ble stiftet i 1989 og var den norske delen av det internasjonale regnskogsnettverket Rainforest Foundation International, med søsterorganisasjoner i England og USA – Rainforest Foundation UK og Rainforest Foundation US. Det norske regnskogfondet utviklet seg til å bli det klart største av disse. I 1996 ble den en selvstendig stiftelse, og har i dag medlemesorganisasjoner som Norges Naturvernforbund, Miljøagentene, Natur og Ungdom, Framtiden i våre hender og Utviklingsfondet.


Regnskogfondets erfaringer og undersøkelser viser at den mest effektive måten å beskytte regnskogen på er å gi lokale skogfolk rettigheter og muligheter til å forvalte skogen langsiktig. Organisasjonen arbeider på alle nivåer, fra lokale grasrotprosjekter til forbedring av nasjonalt og internasjonalt lovverk. I dag støtter Regnskogfondet prosjekter i følgende land: Brasil, Peru, Bolivia, Paraguay, Ecuador, Venezuela, Guyana, DR Kongo, Myanamar, Malaysia, Indonesia og Papua Ny-Guinea. Alle Regnskogfondets prosjekter er utviklet i nært samarbeid med frivillige organisasjoner i de landene de arbeider i, bygger på lokal kompetanse og drives av de lokale organisasjonene. Regnskogfondet bygger ikke opp egne lokale kontorer eller organisasjoner i disse landene. Regnskogfondet har kontrakter med over 100 organisasjoner - flere av disse er paraplyorganisasjoner som har mange lokale organisasjoner som medlemmer. Samarbeidspartnerne er for det meste urfolksorganisasjoner, miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner. I tillegg drives omfattende informasjons- og kampanjevirksomhet i Norge og internasjonalt. Regnskogfondet var avgjørende i arbeidet med å få den norske regjering til å bevilge mange milliarder kroner til regnskogsbevaring, og sammen med sine partnere har de påvirket internasjonale organer til starat av REDD prosessen for regnskogbevaring via FN, Verdensbanken og nasjonale regjeringer.

Regnskogfondet driver også kampanjer mot handel og investeringer som støtter de selskapene som ødelegger regnskog. I over 20 år har de hatt årlige kampanjer for å avsløre bruk av tropisk tømmer. I 2012 startet de en kampanje mot bruk av palmeolje i matvarer. Forbruket ble redusert 2/3 i løpet av ett år. Samme år utga de en rapport "The Beauty and the Beast" som viste at Oljefondet hadde investert i 70 selskaper som deltar i ødeleggelse av regnskog. Oljefondet (Norsk Pensjonsfond Utland) vedtok høsten 2012 at de ville prioritere å unngå investering i regnskogødelegging. Våren 2013 trakk de seg ut av 23 palmeoljeselskaper med denne begrunnelsen.

Daglig leder fra begynnelsen har vært Lars Løvold, og siden 1. januar 2013 Dag Hareide. Hovedkontoret ligger i Oslo.

Arbeid i regnskogsområder er spesielt krevende i forhold til reising, orgnaisasjonsoppbygging og økonomisk ryddighet. Regnskogfondet har nulltoleranse for korrupsjon. Likevel fant de i 2013 misbruk av norske bistandsmidler i Regnskogfondets prosjekter i DR Kongo og Peru. Regnskogfondet tilbakebetalte midler til Staten.[1]

Regnskogfondet har følgende formålsparagraf:
- Støtte programmer og prosjekter i samarbeid med lokale organisasjoner og urfolk i regnskogen.
- Arbeide for nødvendige endringer i politikk og praksis fra myndigheter (i land med og uten regnskog), internasjonale organer og private selskaper.
- Mobilisere og styrke det folkelige engasjementet omkring disse spørsmålene både nasjonalt og internasjonalt.


Publikasjoner
- Nytt fra Regnskogfondet magasinet gis ut fire ganger i året.
- Forbrukerguiden gis ut årlig, i tillegg til Regnskogfondets årsmelding.


Organisasjon
Regnskogfondet har en stab i Norge på 45 ansatte, og et omfattende nettverk av kontakter og støttespillere hjemme og ute.

Regnskogfondet mottar støtte fra NORAD, Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet, Operasjon Dagsverk, forskjellige internasjonale fond, private givere og næringslivet. Den er medlem av Innsamlingskontrollen. Private givere kan være såkalte "Regnskogvoktere" som gir et månedlig beløp i støtte.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Her er listen over mislighetssakene i norsk bistand. Aftenposten (24. juli 2013). Besøkt 6. august 2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]