Den norske Burmakomité

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den norske Burmakomité
TypeForening/lag/innretning
Org.nummer976 730 127
Stiftet1992
LandNorge
HovedkontorOslo
Nettstedhttp://www.burma.no/

Den norske Burmakomité (NBK) ble dannet i 1992 og avviklet i 2020.[1][2] Komiteens formål var å støtte opp om og styrke den burmesiske demokratibevegelsen i eksil og i Burma/Myanmar. Burmakomiteen skiftet i 2016 navn til Den norske Myanmarkomité.[trenger referanse]

Komiteen arbeidet for å fremme demokrati i Myanmar ved å gi økonomisk støtte til prosjekter i Myanmar, holde kurs for politiske partier og informasjonsarbeid i Norge for å dele kunnskap overfor norske myndigheter, bedrifter, opinion, presse og relevante organisasjoner.

Myanmarkomiteens styre bestod av personer med kunnskap om Myanmar og annen relevant fagkompetanse. Styremedlemmene ble valgt i kraft av sine egne standpunkter og ikke profesjonell tilhørighet, og representerte kun seg selv i styret.

Hallvard Kuløy, en venn av Aung San Suu Kyi, var komiteens første leder.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Den norske Burmakomité». www.facebook.com. 30. oktober 2020. Besøkt 19. mars 2021. «Burmakomiteen har lukket dørene, mens nøkkelpersoner i styret kommer til å følge situasjonen i Myanmar tett. Takk til alle for følget, og for et godt samarbeid, debatt og dialog gjennom mange år. Her er noen refleksjoner om burmesiske politikk, norsk politikk og om veien videre.» 
  2. ^ a b «Burmakomiteen avvikles: – Enkelte i UD så oss som sand i maskineriet». Bistandsaktuelt (norsk). NoradDev. 30. oktober 2020. Besøkt 1. februar 2021. «Kort tid etter fredsprisutdelingen i Oslo, bidro Burmakomiteen til å etablere radiostasjonen Democratic Voice of Burma (DVB), blant annet fordi organisasjonens første leder Hallvard Kuløy var nær venn av Aung San Suu Kyi (hun og ektemannen Michael Aris bodde blant annet hos Kuløy i Katmandu, da han var direktør for Unicef i Nepal fra 1972 til 1978). Aagre forteller at etableringen av DVB skjedde i tett samarbeid med utenriksminister Thorvald Stoltenberg og statssekretær Jan Egeland, «som begge så et behov for å støtte demokratibevegelsen» i Burma.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]