Rio Grande do Sul
| Rio Grande do Sul | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
|
| |||||
| Land |  Brasil | ||||
| Status | Delstat | ||||
| Grunnlagt | 1889 | ||||
| Hovedstad | Porto Alegre | ||||
| Areal | 282 062 km² | ||||
| Befolkning | 11 247 972 (2015) | ||||
| Bef.tetthet | 39,88 innb./km² | ||||
| Språk | Kaingang, Ava Guarani, nedertysk  | ||||
| Lesekyndighet | 99% (2014)[1] | ||||
| Høyde o.h. | 121 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
 Rio Grande do Sul 29°45′S 53°09′V | |||||
Rio Grande do Sul er den sørligste delstaten i Brasil og er en del av regionen Sul (Sør). I nord grenser den mot delstaten Santa Catarina, i øst mot Atlanterhavet, i sør mot Uruguay og i vest mot Argentina. Delstatshovedstaden heter Porto Alegre. Rio Grande do Sul hadde i 2015 et beregnet folketall på 11 247 972.[2]
Historie[rediger | rediger kilde]
Jesuitt-presten Roque Gonzales (også kjent som Roque Gonzales de Santa Cruz) var den første hvite person som ankom Rio Grande do Sul. Dette skjedde den 3. mai 1626 da han kom fra Paraguay for å etablere Sankt Nicolas-misjonen. I dag er denne kjent som São Nicolau. Helt vest i delstaten finnes det i dag flere spor av jesuitt-misjonene (også kalt aldeias) som ble satt opp mot Guaraníindianerne i det 17. århundre. Den mest kjente er São Miguel eller São Miguel Arcanjo, som ligger nær byen Santo Angelo.
Innbyggerne i delstaten kalles for gaúchos, et navn de har fått etter de første kvegdriverne og kvegoppdretterne som bosatte seg i pampas-områdene i delstaten.
Rio Grande do Sul har fungert som oppmarsjområde for flere av de større krigene som Brasil har utkjempet mot nabolandene i sør og vest. Delstaten har også vært i fokus i forbindelse med interne opprør i det 19. århundre. Det kan også nevnes at Getúlio Vargas, som var diktator i Brasil fra 1930 og som ble valgt til president i 1950, var født i Rio Grande do Sul.
Rio Grande do Suls befolkning består hovedsakelig av etterkommere etter europeiske innvandrere, og da spesielt portugisere, italienere, spanjoler og tyskere. I tillegg finnes det mindre grupper av polakker, russere, litauere, ukrainere og jøder. På 1960-tallet kom det også en del immigranter fra Japan som bosatte seg i ulike deler av delstaten.
De første tyske immigrantene kom til byen São Leopoldo i 1824. I de neste hundre årene kom det om lag 250 000 tyskere flyttende til Brasil. De fleste bosatte seg i Rio Grande do Sul og nabodelstaten Santa Catarina. De fleste av disse snakket eller tok til seg Hunsrückisch-dialekten, noe som førte til at dette ble den mest brukte tyske dialekten i Sør-Amerika. Denne dialekten, som også omtales som Riograndenser Hunsrückisch, snakkes av mange den dag i dag. I løpet av sine 180 år som egen dialekt, har Riograndenser Hunsrückisch (som skiller seg fra Hunsrückisch som snakkes i Tyskland) blitt sterkt påvirket av andre tyske dialekter, av språk som andre immigranter tok med seg samt av nasjonalspråket portugisisk
Italienske immigranter kom til delstaten sent på 1800-tallet, og bosatte seg hovedsakelig i åsene nordøst i Rio Grande do Sul. Dette området ble snart det viktigste drue- og vin-produserende området i Brasil. Selv om klimaet ikke tillater produksjon av veldig avanserte vintyper, har det blitt gjort stor fremgang de senere årene. Dette gjelder kanskje spesielt for hvite musserende vinslag.
Talian er en variant av italiensk som kun snakkes i Brasil. Denne dialekten oppsto i Rio Grande do Sul på grunn av alle de italienske dialektene som ble snakket i et geografisk begrenset område. Talian blir også omtalt som vêneto fordi den har klare likhetstrekk med denne italienske dialekten.
Natur og vegetasjon[rediger | rediger kilde]
Den svenske botanikeren Carl Axel Magnus Lindman har beskrevet vegetasjonen i delstaten i Vegetationen i Rio Grande do Sul, 1900
Økonomi[rediger | rediger kilde]
Rio Grande do Sul er en av de mest velstående delstatene i Brasil. Delstaten produserer mye korn, har en omfattende kveg-drift samt en god del industri. Siden delstaten grenser til både Argentina og Uruguay, er den viktig i det økonomiske handelssamarbeidet Mercosul.
Byer[rediger | rediger kilde]
Porto Alegre (delstatshovedstad), Caxias do Sul, Pelotas, Canoas, Novo Hamburgo, Santa Maria, Rio Grande, Passo Fundo, Santa Cruz do Sul, Gravataí, Bento Gonçalves.
Minoritetsspråk[rediger | rediger kilde]
Alle minoritetsspråk i det sørlige Brasil har opplevd markant tilbakegang de siste ti-årene. Dette gjelder ikke bare immigrantspråkene tysk og italiensk, men også de indianske urspråkene.
Minoritetsspråkene i Rio Grande do Sul kan bli inndelt i to grupper:
Opprinnelige språk/urspråk[rediger | rediger kilde]
- Mbyá-Guaraní (eller Guaraní), Kaingáng, Cainguangue, osv.
Immigrantspråk[rediger | rediger kilde]
- Talian (vêneto), riograndenser hunsrückisch, plattdeutsch, pommeranisch, polsk (og andre slaviske språk).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://www.worldatlas.com/articles/brazilian-states-by-literacy-rate.html.
- ^ Estimativas da população residente no Brasil e Unidades da federação com data de referência em 1º de julho de 2015, Instituto Brasileiro de Geografia e Estatística, 2015.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (pt-BR) Offisielt nettsted
- (en) Rio Grande do Sul – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Rio Grande do Sul – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
