Pumpekraftverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Skjematisk tegning av pumpekraftverk.
Kazunogawa pumpekraftverk i Japan har en fallhøyde fra den øvre Kazunogawa-demningen til turbinene ved den nedre Kadonogawa-demningen (bildet) på drøye 780 meter. Når turbinene går baklengs og pumper vannet tilbake til øvre reservoar, brukes mye energi på å overvinne verdens høyeste pumpehøyde.

Pumpekraftverk er et vannkraftverk som i perioder når det er overskuddskraft på nettet, driver elektromotorer som pumper vannet tilbake i magasinene.

Pumpekraftverk benyttes til lastfordeling ved å lagre energi i perioder med overskuddskraft. Slike kraftverk eksisterer både i forbindelse med konvensjonelle vannkraftverk og som frittstående anlegg, gjerne med kunstige magasin. Sistnevnte kan benyttes i forbindelse med vindkraftverk, der det vanligvis er mindre samsvar mellom kraftproduksjon og forbruk. I 2009 ble det fremmet forslag om å etablere samkjøring mellom et tenkt vindkraftverk i Skottland (og lignende for England og Tyskland), og et tenkt pumpekraftverk i Norge. Formålet er å utjevne døgnvariasjoner og å være reserve i tørre perioder.[1] Samkjøring gjøres av sjøkabler som NorthConnect, NSN og NordLink.

I Norge er hovedformålet med pumpekraftverk sesonglagring av energi fra sommer til vinter og til utnyttelse av store nedbørsmengder. I resten av verden, med mange sent regulerbare termiske kraftverk, benyttes pumpekraftverkene i hovedsak til døgnregulering – vannet pumpes opp om natten mens det om dagen produserer strøm.

Eksempler på pumpekraftverk[rediger | rediger kilde]

Noen pumpekraftverk i verden omfatter:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Statnett knuser pumpekraftdrømmen». Teknisk Ukeblad. 16. november 2012. Besøkt 14. januar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

energistubbDenne energirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.