Pumpekraftverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Skjematisk tegning av pumpekraftverk.
Kazunogawa pumpekraftverk i Japan har en fallhøyde fra den øvre Kazunogawa-demningen til turbinene ved den nedre Kadonogawa-demningen (bildet) på drøye 780 meter. Når turbinene går baklengs og pumper vannet tilbake til øvre reservoar, brukes mye energi på å overvinne verdens høyeste pumpehøyde.

Pumpekraftverk er et vannkraftverk som i perioder når det er overskuddskraft på nettet, driver elektromotorer som pumper vannet tilbake i magasinene. Dette blir da som store batterier. Pumping tilbake til magasinet krever litt mer energi enn vannet produserer i kraftverket slik at prisdifferansen må dekke dette tapet for at det skal lønne seg.[1]

Pumpekraftverk benyttes til lastfordeling ved å lagre energi i perioder med overskuddskraft. Slike kraftverk eksisterer både i forbindelse med konvensjonelle vannkraftverk og som frittstående anlegg, gjerne med kunstige magasin. Sistnevnte kan benyttes i forbindelse med vindkraftverk, der det vanligvis er mindre samsvar mellom kraftproduksjon og forbruk. I 2009 ble det fremmet forslag om å etablere samkjøring mellom et tenkt vindkraftverk i Skottland (og lignende for England og Tyskland), og et tenkt pumpekraftverk i Norge. Formålet er å utjevne døgnvariasjoner og å være reserve i tørre perioder.[2] Samkjøring gjøres av sjøkabler som NorthConnect, NSN og NordLink.

I Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er hovedformålet med pumpekraftverk sesonglagring av energi fra sommer til vinter og til utnyttelse av store nedbørsmengder. I resten av verden, med mange sent regulerbare termiske kraftverk, benyttes pumpekraftverkene i hovedsak til døgnregulering – vannet pumpes opp om natten mens det om dagen produserer strøm.

Med økt overføringskapasitet mellom Norge og kontinentet samt mellom Norge og Storbritannia (fra 2021) er det større mulighet for å bruke eksisterende norske vannmagasin til døgnregulering. Tall fra 2011 antydet at det må være en prisforskjell på minst 20 øre/kWh for at det skal lønne seg. Anleggskostnadene for pumpekraftverk i Norge lå i 2011 mellom 3 og 20 millioner kroner per MW (megawatt) installert effekt. Statkraft antydet i 2011 at det i Sør-Norge var teknisk mulig å bygge ut pumpekraftverk med til sammen 10.000 til 25.000 MW. Statnett ønsket på den tiden ikke å legge til rette for storstilt utbygging.[3][4] I 2021 var det 11 pumpekraftverk i Norge. De høye strømprisene i 2021 satte pumpekraftverk på nytt på dagsorden. Mer sol- og vindkraft, som ikke kan lagres, gjør det mer aktuelt å bruke pumpekraftverk for å regulere produksjonen. Hafslund Eco antydet i 2021 at det er nødvendig med 35-40 øre lavere pris ved pumping enn ved produksjon for de gunstige prosjektene; for prosjekter med lengre tunneler trengs det i følge Hafslund større prisdifferanse.[1]

Noen pumpekraftverk i Norge:

Eksempler på pumpekraftverk[rediger | rediger kilde]

Noen pumpekraftverk i verden omfatter:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Nyhus, Håvard (31. desember 2021). «Straumprisane har vekt batteri-draumen til live». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 31. desember 2021. 
  2. ^ «Statnett knuser pumpekraftdrømmen». Teknisk Ukeblad. 16. november 2012. Besøkt 14. januar 2017. 
  3. ^ «Pumpekraftverk blir svært dyre». Tu.no (norsk). 30. november 2011. Besøkt 31. desember 2021. 
  4. ^ Lie, Øyvind (16. november 2012). «Statnett knuser pumpekraftdrømmen». Tu.no (norsk). Besøkt 31. desember 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nuvola energy.svgDenne energirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.