Gasskraftverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Montering av gassturbin i et tysk gasskraftverk

Gasskraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av gasskraft. Dette skjer ved at en gassblanding antennes i en gassturbin, som igjen genererer strøm.

Vanlig teknologi i moderne gasskraftverk er at varmen fra forbrenningen i gassturbinen brukes til å lage damp som så driver en dampturbin. Dette gjøres for å øke virkningsgraden, og kalles et «Combined Cycle Gas Turbine» (CCGT).

Gasskraftverk er en form for varmekraftverk der brensel også kan være kull, olje eller biodrivstoff. Prinsippet for slike kraftverk bygger på termodynamikkens andre lov og varmekraftmaskinen.

Effekt og klimahensyn[rediger | rediger kilde]

Oftest er gasskraftverkene nyere enn oljekraftverkene, både fordi oljeutvinning og -utnytting har en lengre historie, og fordi gasskraft har fått et sterkt oppsving med den senere tids fokus på global oppvarming og miljø. Gass har et av de største spesifikke energiinnhold av de fossile brenslene,[1][2] og har minst karboninnhold per energiinnhold. Dermed gir avbrenning av gass det minste utslipp av CO2 per produsert energimengde.[3][4] Fyring med naturgass er om lag 65 % så utslippsintensivt som kullfyring og om lag 90 % så utslippsintensivt som oljefyring.[5][6] Fordi gasskraftverk ofte har nyere og mer effektivt utstyr, kan utslippene være så lave som 30 % av kullfyrte kraftverker per produsert kraftmengde.[7] Oljefyrte kraftverk ligger omtrent midt mellom gass- og kullkraftverk hva angår CO2-utslipp.[8] De seneste ti årene har det nesten bare blitt bygget gasskraftverk i Europa og USA, og mange tidligere kull- eller oljekraftverk har blitt omstilt til gassdrift, ofte ved at det er installert gassturbiner til erstatning for dampturbiner.

Gasskraftverk i Norge[rediger | rediger kilde]

Planlegging av gasskraftverk i Norge startet ved funnet av Ekofisk-feltet i Nordsjøen i 1970. Fra midten av 1980-tallet var bygging av gasskraftverk en av de mest betente energi- og miljøpolitiske diskusjonene i landet. Miljøorganisasjoner som Natur og Ungdom og Bellona engasjerte seg sterkt mot bygging av gasskraftverk, først og fremst på grunn av CO2-utslippene et slikt kraftverk vil medføre. Organisasjonene krevde at alle gasskraftverk må få krav om rensing og deponering av CO2-utslippene, såkalt CO2-håndtering.

Jens Stoltenbergs første regjering ga konsesjon til de tre første gasskraftverkene i Norge i 2001, etter at Kjell Magne Bondeviks første regjering hadde gått av fordi de nektet å godta stortingsflertallets krav om utbygging av gasskraft uten CO2-rensing. Gasskraftverket på Kårstø startet produksjonen 1. november 2007. De to andre kraftverkene som Stoltenberg I-regjeringen ga konsesjon til, på Kollsnes og Skogn, er foreløpig ikke bygd. Kjell Magne Bondeviks andre regjering gav konsesjon til et gasskraftverk på Melkøya i forbindelse med utbygging av Snøhvitfeltet. Dette gasskraftverket startet produksjonen ved årsskiftet 2007/2008.

Jens Stoltenbergs andre regjering har satt i gang et prosjekt for CO2-rensing av gasskraftverket på Kårstø. Samme regjering ga konsesjon til et nytt gasskraftverk på Mongstad, som etter planen skulle ha CO2-rensing fra 2014. Etter en rekke overskridelser og utsettelser, ble renseprosjektet på Mongstad skrinlagt høsten 2013.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tjernshaugen, Andreas (2007). Gasskraft. 20 års klimakamp. Oslo: Pax Forlag. ISBN 978-82-530-3044-9. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ EPPO – «Oil industry conversions», tabellen «Calorific value of fuels» omtrent midt på siden, og spesielt tabellen «Energy values» litt nedenfor midten.
  2. ^ The Engineering Toolbox – «Fuels – Higher Calorific Values», tabellen har energiinnhold for alle fossile brenseltyper.
  3. ^ Natural Gas Supply Association – «Natural Gas and the Environment» Arkivert 3. mai 2009 hos Wayback Machine.: «Natural gas is the cleanest of all the fossil fuels. Composed primarily of methane, the main products of the combustion of natural gas are carbon dioxide and water vapor, the same compounds we exhale when we breathe. Coal and oil are composed of much more complex molecules, with a higher carbon ratio and higher nitrogen and sulfur contents. This means that when combusted, coal and oil release higher levels of harmful emissions, including a higher ratio of carbon emissions, nitrogen oxides (NOx), and sulfur dioxide (SO2).»
  4. ^ ORNL – «Bioenergy Conversion Factors» Arkivert 27. september 2011 hos Wayback Machine., tabellen «Carbon content of fossil fuels and bioenergy feedstocks» helt nederst viser karboninnholdet per terrajoule energi.
  5. ^ Engineering Toolbox – «Combustion Fuels – Carbon Dioxide Emissions», ref høyre kolonne i tabellen.
  6. ^ EPA – «Natural Gas» > Air Emissions: «At the power plant, the burning of natural gas produces nitrogen oxides and carbon dioxide, but in lower quantities than burning coal or oil.».
  7. ^ IFEU – studie av moderne kullkraftverk i Hamburg-Moorburg, som slipper ut tre ganger mer CO2 per energienhet produsert, sammenliknet med et moderne gasskraftverk. Side 3-4.
  8. ^ Se det amerikanske miljøverndepartementets tall for utslipp fra kraftverk som fyrer med henholdsvis naturgass, olje og kull under avsnittene «Environmental impacts».

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]