NordLink

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Trasséer for NordLink og NorGer
Endepunktet i Tyskland er transformatorstasjonen ved Wilster

NordLink er en av hittil sytten norske utenlandsforbindelser for kraft. Det var verdens lengste undersjøiske strømkabel per 2021.

Kabelen fører høyspent likestrøm gjennom Nordsjøen mellom hovedsakelig Tonstad i Norge og Wilster i Schleswig-Holstein i Tyskland.

NordLink ble satt i prøvedrift i september 2020[1], før kommersiell drift startet 31. mars 2021.[2][3]

Nordlink representerer en av to metoder for å overføre strøm fra Norge til Tyskland.

Den første ble lansert av Agder Energi AS, Lyse Produksjon AS samt det sveitsiske selskapet Elektrizitäts-Gesellschaft Laufenburg (AG),[4] og fikk navnet NorGer.[5]

Nordlink Norge AS ble stiftet 10. februar 2010.[6]

Selv om den siste metoden ble prioritert og offisielt åpnet den 27. mai 2021,[7] er ikke den første forkastet.[8]

Utover disse er det også ferdigstilt kraftforbindelse til Nederland, NorNed med en lignende teknologi.

NorNed har en effekt på 700 MW, og har siden 2008 vært i drift mellom Feda i Norge og EemshavenNederland.

Prosjektet[rediger | rediger kilde]

NordLink i tall
Kabellengde: 516 km sjøkabel[9]
55 km landkabel[9]
53 km luftledning
Kapasitet: 1400 MW
Byggetid: ca. 3 år
Estimerte kostnader: 1,5 til 2 milliarder euro
Spenning: ±450 til ±525 kV
Kabelvekt: 35–50 kg/m
Kabeldiameter: ca. 11–13 cm
Maksimal havdybde: 410 m
I drift: Mai 2021
Forventet driftstid: ca. 40 år
Effekttap i kabelen: ca. 5 %

Et konsortium av det norske Statnett og det tyske foretaket DC Nordseekabel GmbH & Co. KG (NOKA), hver med 50 % – TenneT og den statlige tyske investeringsbanken KfW er delhavere av NOKA[10] – har bygget en høyspent likestrømsoverføring mellom Norge og Tyskland for å transportere elektrisk energi gjennom Nordsjøen.[11] 

Målet var en forbindelse mellom det norske og det tyske distribusjonsnettene, og dermed å forbinde strømmarkedene med hverandre.[12]

Det ble klassifisert som et prosjekt av felles interesse av Europakommisjonen, og er del av en plan som skal skaffe «ni strategiske geografiske energiinfrastrukturkorridorer».[13] I første rekke skal prosjektet gjøre det mulig å lagre overskuddsenergi fra nordtyske vindkraftverk i norske pumpekraftverk, for på denne måten å utlikne variasjonene som oppstår i strømnettet på grunn av variabel vindkraft og strømforbruk.

Til det formål ble det lagt en 623 kilometer lang høyspenninngskabel, derav rundt 530 km som sjøkabel på bunnen av Nordsjøen. 2. september 2020 gikk den første strømmen gjennom kabelen. Prøveperioden varte frem til 31. mars 2021, og anlegget ble offisielt åpnet 27. mai 2021. Kabelen skal kunne overføre en effekt på 1 400 MW.

I Tyskland kommer sjøkabelen i land på Nodsjøkysten til Schleswig-Holstein ved Büsum. Derfra er den ført til omformerstasjonen ved Wilster (53°55′18″N 9°20′41″Ø).

Der er det er bygget en strømretterstasjon for tilkopling til det tyske høyspenningsnettet. I Norge når den kysten ved Vollesfjord (58°15′49″N 6°40′56″Ø) i Stolsfjorden sør for Flekkefjord.[14] Resten av ledningen til Tonstad (58°40′04″N 6°45′08″Ø) i Sirdal kommune er realisert som en 53 kilometer lang luftledning. En strømretterstasjon for tilkobling til det norske høyspenningsnettet er bygget der.

Sjøkabelen ligger på den norske, danske og tyske kontinentalsokkelen øst i Nordsjøen.

Søknad om bygging og drift i den tyske økonomiske sonen ble stilt 11. mai 2011 av Nordseekabel GmbH & Co. KG, Arnhem, ved Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrographie.

I juli 2014 ble prosjektet tillatt forvaltningsrettlig,[15] og 2. oktober 2014 ble det gitt byggetillatelse for den tyske økonomiske sonen.[16]

Også norske myndigheter lisenserte byggingen i oktober 2014.[17]

10. februar 2015 ble investeringene besluttet.[9]

Derpå fikk ABB AB i oppdrag å bygge konverterstasjonene og å legge kabelen i den tyske sektoren, Nexans Norway å legge kabelen i den norske og den danske sektoren.[10]

Anleggsarbeidene ved Tonstad i Sirdal ble startet i slutten av november 2014.[18]

I en studie som Markedskraft utførte i 2014 viser at nettoeksporten via kabelforbindelsen til Tyskland vil bli null i 2020, altså at import og eksport utbalanseres over året.[19]

Kabelleggingen[rediger | rediger kilde]

Sjøkabelen ble lagt av et spesialskip for kabellegging på havbunnen.

En hydraulisk plog dannet ei grøft på havbunnen, kabelen ble lagt i denne og tildekket igjen med den utgravde massen. Der havbunnen er av stein ble kabelen beskyttes av nedsenkete steiner.

Den nøyaktige strekningen ble fastlagt ved hjelp av en omfattende kartlegging av havbunnen langs den forventete kabeltraseen.

Kapasitet[rediger | rediger kilde]

Den maksimale overførte effekten er 1400 MW og kan etter valg overføres i den ene eller den andre retningen. Likestrømskabelen har en bipolar[20] driftsspenning på ± 450 kV til ± 525 kV. Gjennom den bipolare utføringen av kabelen er ulempene ved en tilbakeledning gjennom sjøen unngås, slik som uønsket produksjon av klorforbindelser og korrosjon av havelektrodene. Til gjengjeld må det legges minst to høyspenningskabler.

Da strømforsyningen i Norge og Tyskland baserer på vekselstrøm, må det bygges strømretterstasjoner i begge land. Disse likeretter vekselstrøm slik at den kan overføres som likestrøm i kabelen. Hver strømretterstasjon trenger et areal på rundt 250 000 m².

Miljø[rediger | rediger kilde]

I omformerstasjonen blir likestrømmen omvandlet til vekselstrøm og via luftledning ledet videre til den nærmeste transformatorstasjonen. Strømretterstasjonene på land trenger plass, og de produserer støy som likner på den som kommer fra en transformatorstasjon med tilsvarende effekt. På grunn av overtoner som oppstår i vekselrettere ved omforming fra likestrøm til vekselstrøm er støybelastningen her sterkere. Inne i anlegget kan det regnes med 80–95 dB(A), utenfor med 45 dB(A). Dette er av betydning ved valg av byggested for stasjonene.[21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Første strøm gjennom norsk-tysk kraftkabel: – En merkedag for oss». E24. 3. september 2020. 
  2. ^ NRK: Verdens lengste undersjøiske strømkabel er ferdig bygget
  3. ^ Statnett: Kabelforbindelse mellom Norge og Tyskland. NordLink er fra 31.03.2021 i ordinær drift.
  4. ^ «Bundesnetzagentur gives green light to the first direct current interconnector to Norway» (PDF) (pressemelding). 25 November 2010.  linjeskift-tegn i |tittel= på plass 56 (hjelp); Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  5. ^ «Norger KS Org nr 990 819 009». Besøkt 13.12.2021. 
  6. ^ «Nordlink Norge AS Org nr 995 204 517». Besøkt 13.12.2021. 
  7. ^ «Åpner norsk-tysk kraftkabel: – Dette er en stor dag». E24. 27.05.2021. 
  8. ^ «Felles erklæring: NORD.LINK-kabelen blir første Tysklandsprosjekt». Besøkt 13.12.2021. 
  9. ^ a b c «Kontrakter tildelt for NordLink-prosjektet». Statnett. 12. februar 2015. Besøkt 10. september 2015. 
  10. ^ a b «Kabelkontrakt signert med Nexans». Statnett. 25. mars 2015. Besøkt 10. september 2015. 
  11. ^ Windkraft-Journal: 1.400 MW-Gleichstrom-Seekabel: BSH genehmigt NordLink-Kabel nach Norwegen, vom 12.
  12. ^ Realisierungsvereinbarung über die Planung und Genehmigung des Projekts 500 kV Interkonnektor NordLink zwischen dem Land Schleswig-Holstein und der DC Nordseekabel GmbH & Co. KG (NOKA), vertreten durch TenneT Arkivert 1. november 2014 hos Wayback Machine., abgerufen am 1. November 2014
  13. ^ Delegierte Verordnung (EU) Nr. 1381/2013 der Kommission vom 14.
  14. ^ «Tilleggssøknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse» (PDF). Statnett. juni 2013. Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 10. september 2015. 
  15. ^ Nordseekabel: Habeck hofft auf zügige Investitionsentscheidung. In: E&M Daily vom 5.–7. Juli 2014, Seite 5
  16. ^ Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrogeographie: Stromautobahn nach Norwegen genehmigt Arkivert 2015-09-23, hos Wayback Machine., Pressemitteilung vom 10. Oktober 2014, abgerufen am 1. November 2014
  17. ^ IWR: Stromtrasse Nord.Link: Norwegen wird mit Deutschland verkabelt, vom 14. Oktober 2014, abgerufen am 1. November 2014
  18. ^ «Klart for oppstart i Sirdal». Statnett. 18. november 2014. Besøkt 10. september 2015. 
  19. ^ Lie, Øyvind. «Kraftkabler til utlandet – Norges kraftoverskudd forsvinner til England». Teknisk Ukeblad Media. Besøkt 11. mai 2016. 
  20. ^ «bipolar». Besøkt 15.12.2021. 
  21. ^ Andrulewics, E.D., D. Napierska, Z. Otremba, 2003: The environmental effects of the installation and functioning of the submarine SwePol link HVDC transmission line.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]