Magasinkraftverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jonghhua-demningen i Taiwan er en typisk magasindemning som skaper et kunstig reservoar for utnyttelse i et lavereliggende kraftverk.
Også store elver kan magasineres. Her Grand Coulee-demningen i Columbia-elva, Washington state.

Magasinkraftverk er en kraftstasjon som utnytter stående vannreservoar til kraftproduksjon, og hvor vannføringen direkte reguleres ved hjelp av et reguleringsmagasin i tilslutning til kraftstasjonen. Større magasinkraftverk har normalt stor fallhøyde, og ofte er magasinet (eventuelt med en demning og kraftstasjonen bygd i ulike enheter atskilt fra hverandre. Slike kraftverk kalles også høytrykkskraftverk. Dette er et alternativ til elvekraftverk som direkte utnytter den kontinuerlige strømmingen gjennom en elv.

Magasinkraftverk utnytter ofte Francisturbiner.

Magasinkraftverk kan være av ulike typer:

  • Demninger som demmer opp reguleringsmagasin kunstig, og hvor kraftstasjonen står i forbindelse med magasinet enten direkte eller via lengre rørgater eller tunneler. Kraftstasjonen kan være under- eller overjordisk, og er ikke nødvendigvis bygget i tilknytning til magasinet. Kraftstasjonen kan eventuelt få vannfall fra flere magasiner.
  • Naturlige vannmagasin kan tappes verikalt til en lavereliggende kraftstasjon gjennom rørgater eller tunneler, uten bruk av demning. Eksempelvis kan øvre reservoar være en naturlig innsjø eller en elv, og vannet slippes ut i et naturlig nedre reservoar.
  • Pumpekraftverk som kan returnere vann til vannmagasinet for senere bruk, for eksempel i tider med kraftoverskudd for magasinering til bruk i tider med kraftunderskudd. Pumpekraftverk kan ha oppdemmede eller naturlige øvre og nedre reservoarer.

Fordeler[rediger | rediger kilde]

Den store fallhøyden øker vannkraft-effekten uavhengig av vannmengden. Noen av verdens kraftigste vannkraftverk er magasinkraftverk, inklusive det gigantiske De tre kløfters demning som er verdens kraftigste med 21,5 GW.

Magasinkraftverk er i betydelig grad uavhengige av naturlig vannføring og nedbør. De kan lagre vann til tørkeperioder eller perioder med generelt liten krafttilgang. Magasinkraftverk kan styre igangsettingen av kraftproduksjon og samkjøre denne med ønskelige sviningninger i markedet. Oppdemmingen skaper ikke hindre for båttrafikk eller annen bruk av vassdraget dersom reservoarene ikke er kunstig oppdemmede.

Ulemper[rediger | rediger kilde]

Magasinkraftverk er ofte kostbare i anleggelse, med store investeringsbehov knyttet til oppdemming, røranlegg og kraftstasjon. Anlegget får lang nedskrivingstid og fører dessuten til oppdemminger som kan gi økologisk uønsket oversvømming av tidligere tørt land og biotoper. Oppdemmingen kan redusere elvers vannføring og dermed påvirke økologien, fruktbarheten og livsforholdene generelt nedenfor anlegget.

Eksempler på større magasinkraftverk[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]