Havvarmekraft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vindmølle
Fornybar energi

Bioenergi

Bølgekraft

Geotermisk energi

Havstrømkraft

Havvarmekraft

Saltkraft

Solkraft

Tidevannskraft

Vannkraft

Vindkraft

Havvarmekraftverk ved Keahole PointHawaii.
Skjematisk modell av lukket OTEC-syklus.

Havvarmekraft eller havtermisk kraft (engelsk: Ocean thermal energy conversion, OTEC) er kommersiell utnytting av termisk energi fra havet til drift av en termisk generator. Solen varmer opp overflatevannet i verdenshavene, som på den måten lagrer en enorm mengde termisk energi. Temperaturforskjellen mellom dype og grunne områder gir grunnlag for energiproduksjon etter varmepumpe-prinsippet, men det er bare i tropene at temperaturforskjellene er så store at økonomisk utnyttelse kan bli mulig, og problemet med lav varmeeffisiens gjør metoden svært kostbar. Utnyttelsesgraden vil neppe overstige 6-7%.

Den eneste metoden for å oppnå kommersielt interessant energiutvinning fra varmeoverføringen mellom et kaldt- og varmtvannskammer bestående av havvann, er å anvende lavtrykksturbiner i en konvensjonell, vannbåren og lukket Rankine-syklus – som er den normale termodynamiske metoden i bruk i både kull- og kjernekraftverk. Bruk av ammoniakk i stedet for vann gir fordelen av langt lavere kokepunkt og derved mer energieffektiv utnyttelse. I et lukket system vil varmt havvann (15 °C) ledes gjennom en kondensator og bidrar til fordamping av den termodynamiske væsken, mens kaldt havvann (5 °C) kjøler ned dampen i en annen kondensator. I et åpent system vil varmt havvann begynne å koke når det ledes inn i en lavtrykksturbin. Slike system har produsert inntil 50 kW.

Forsøk med havvarmekraft[rediger | rediger kilde]

Forsøk på å utnytte havtermisk energi har vært utført siden 1880-årene. Utforskningen startet i Frankrike men det var på Hawaii at amerikanske forskere lyktes å installere et fungerende anlegg i 1974, ved opprettelsen av Natural Energy Laboratory of Hawaii Authority. Det lyktes i 1999 å bygge et 250 kW-anlegg med lukket syklus. Andre land har siden installert anlegg fra 100 kW til 1 MW i Tokyo, Nauru og Tamil Nadu (India).

En alternativ metode vil kunne være å utnytte de meget store temperaturforskjellene som eksisterer mellom havvannet og luften i arktiske strøk.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]