Havvarmekraft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vindmølle
Fornybar energi

Bioenergi

Bølgekraft

Geotermisk energi

Havstrømkraft

Havvarmekraft

Saltkraft

Solkraft

Tidevannskraft

Vannkraft

Vindkraft

Havvarmekraftverk ved Keahole PointHawaii.
Skjematisk modell av lukket OTEC-syklus.

Havvarmekraft eller havtermisk kraft (engelsk: Ocean thermal energy conversion, OTEC) er kommersiell utnytting av termisk energi fra havet til drift av en termisk generator. Solen varmer opp overflatevannet i verdenshavene, som på den måten lagrer en enorm mengde termisk energi. Temperaturforskjellen mellom dype og grunne områder gir grunnlag for energiproduksjon etter varmepumpe-prinsippet, men det er bare i tropene at temperaturforskjellene er så store at økonomisk utnyttelse kan bli mulig, og problemet med lav varmeeffisiens gjør metoden svært kostbar. Utnyttelsesgraden vil neppe overstige 6-7%.

Den eneste metoden for å oppnå kommersielt interessant energiutvinning fra varmeoverføringen mellom et kaldt- og varmtvannskammer bestående av havvann, er å anvende lavtrykksturbiner i en konvensjonell, vannbåren og lukket Rankine-syklus – som er den normale termodynamiske metoden i bruk i både kull- og kjernekraftverk. Bruk av ammoniakk i stedet for vann gir fordelen av langt lavere kokepunkt og derved mer energieffektiv utnyttelse. I et lukket system vil varmt havvann (15 °C) ledes gjennom en kondensator og bidrar til fordamping av den termodynamiske væsken, mens kaldt havvann (5 °C) kjøler ned dampen i en annen kondensator. I et åpent system vil varmt havvann begynne å koke når det ledes inn i en lavtrykksturbin. Slike system har produsert inntil 50 kW.

Forsøk med havvarmekraft[rediger | rediger kilde]

Forsøk på å utnytte havtermisk energi har vært utført siden 1880-årene. Utforskningen startet i Frankrike men det var på Hawaii at amerikanske forskere lyktes å installere et fungerende anlegg i 1974, ved opprettelsen av Natural Energy Laboratory of Hawaii Authority. Det lyktes i 1999 å bygge et 250 kW-anlegg med lukket syklus. Andre land har siden installert anlegg fra 100 kW til 1 MW i Tokyo, Nauru og Tamil Nadu (India).

En alternativ metode vil kunne være å utnytte de meget store temperaturforskjellene som eksisterer mellom havvannet og luften i arktiske strøk.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]