Politikkåret 1959

	Politikkåret 1959
	1957 \| 1958 \| 1959 \| 1960 \| 1961
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Radio \| Religion \| Tegneserier \| Teater \| TV \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \| Økonomi
	Teknologi og vitenskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| Vitenskap
	Land; Danmark \| Frankrike \| Japan \| Norge \| Sverige \| Sør-Korea \| USA
	Ledere; Statsledere

Politikkåret 1959 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1959.

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Måned	Dag	Hendelse	Ref.
Januar	1.	26. juli-bevegelsen og dens allierte styrter Cubas president Fulgencio Batista som flykter fra landet og overlater med det Havanna til Fidel Castro.	^[1]
	3.	Alaska blir den 49. delstaten som inngår i Amerikas forente stater.	^[2]
	7.	USA anerkjenner Cubas nye regjering med Fidel Castro i spissen.
	8.	Den 68 år gamle Charles de Gaulle tiltrer offisielt som fransk president for de kommende 7 årene.	^[3]
	8.	Michel Debré blir statsminister i Frankrike.
	31.	Den første amerikanske satellitten, Explorer 1, skytes opp.
April	4.	Mali-føderasjonen grunnlegges av Sudan-republikken og Republikken Senegal.	^[4]
August	21.	Hawaii blir USAs 50. delstat.	^[5]

14. februar – På Cuba utropes Fidel Castro til statsminister.
19. februar – Kypros blir selvstendig* 17. mars – Opprør mot de kinesiske okkupantene i Tibet
1. mars – 45 timers arbeidsuke innføres i Norge
6. mars – Lov om folkeskolen vedtas som felles skolelov med 9 års skolegang for hele Norge
29. mars –
- Dalai Lama flykter fra Tibet til India
- Den legendariske filmkomedien Noen har det hett har verdenspremiere
31. mars – Den 14. Dalai Lama, Tenzin Gyatso, krysser grensen til India og får innvilget politisk asyl.
4. juni – Streikeforbud for Norges politiet innføres
26. juni – Bondepartiet skifter navn til Senterpartiet
29. juni – Atomreaktoren i Halden, verdens første kokende tungtvannsreaktor settes i drift
30. juni – Norge og Nederland melder seg ut av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen
2. juli – Albert II av Belgia gifter seg med Paula Ruffo di Calabria
19. juli – Nikita Khrusjtsjov avlyser et planlagt besøk i blant annet Norge på grunn av påstått sovjetfiendtlige presseoppslag
31. juli – Opprør i Laos
21. august – Hawaii blir USAs 50. stat
12. september – Den sovjetrussiske romsonden Luna 2 krasjlander på Månens overflate, like øst for Mare Serenitatis. Dette var den første «landingen» av et menneskeskapt romfartøy på et annet himmellegeme.
27. september – I Japan omkommer om lag 5000 i en tyfon.
4. oktober – Sovjetunionen skyter opp månesonden Luna 3.
6. oktober – Luna 3 tar de første fotografiene av månens bakside.
18. november – Ben-Hur har premiére i New York.
1. desember – I Washington, D.C., USA undertegner 12 stater Antarktistraktaten blant dem Norge om fredelig utnyttelse av Antarktis.
10. desember – Stortinget vedtar å lagre NATO-materiell i Norge
29. desember – Regjeringen undertegner EFTAs frihandelstraktat. Norge blir dermed EFTA-medlem
31. desember – Militærkupp i Laos

Organisasjoner som opprettes[rediger | rediger kilde]

Måned	Dag	Hendelse	Ref.
Februar	15.	Socialistisk Folkeparti dannes i Danmark.	^[6]
Juli	31.	Den baskiske separatistorganisasjonen ETA (Euskadi ta Askatasuna) blir opprettet.	^[7]

Fødsler[rediger | rediger kilde]

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Dødsår	Ref.
Januar	9.	Rigoberta Menchú	guatemalansk	politiker og menneskerettighetsforkjemper	65		^[8]
Februar	9.	Ali Bongo Ondimba	gabonsk	gabonsk president	65		^[9]
Mars	16.	Jens Stoltenberg	norsk	Natos generalsekretær, Norges statsminister i to perioder	65		^[10]^[11]
Mars	28.	Laura Chinchilla	costaricansk	politiker og advokat; president i Costa Rica 2010–2014			^[12]
April	30.	Stephen Harper	canadisk	statsminister			^[13]
Mai	9.	János Áder	ungarsk	ungarsk president			^[14]
September	30.	Xiomara Castro	honduransk	politiker; Honduras' president fra 2022			^[15]
Oktober	17.	Francisco Flores	salvadoransk	president i El Salvador 1999–2004	56	2016	^[16]
	18.	Mauricio Funes	salvadoransk	El Salvadors president fra 2009 til 2014	64
	26.	Evo Morales	boliviansk	Bolivias president fra 2006 til 2019	64

Dødsfall[rediger | rediger kilde]

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Fødselsår	Ref.
September	3.	Sténio Vincent	haitisk	Haitis president 1930–1941	85	1874	^[17]
September	26.	Solomon Bandaranaike	srilankisk	srilankisk politiker, statsminister	60	1899	^[18]
Oktober	1.	Enrico De Nicola	italiensk	Italias president 1946–1948	81	1877	^[19]