Paul Greengard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Paul Greengard
Paul Greengard.jpg
Født11. desember 1925
New York
Død13. april 2019 (93 år)
Manhattan
Ektefelle Ursula von Rydingsvard
Mor Pearl Meister Greengard
Søsken Chris Chase
Utdannet ved Johns Hopkins University, Hamilton College
Beskjeftigelse biokjemiker, hjerneforsker, farmakolog, universitetslærer
Nasjonalitet USA
Medlem av Kungliga Vetenskapsakademien
Det Norske Videnskaps-Akademi
National Academy of Sciences
Serbias vitenskaps- og kunstakademi
American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
7 oppføringer
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2000), Dickson-prisen i medisin (1978), NAS Award in the Neurosciences (1991), Karl Spencer Lashley Award (1993), Bristol-Myers Squibb Award for Distinguished Achievement in Neuroscience Research (1989), National Medal of Science, Ralph W. Gerard Prize (1994)
InstitusjonerRockefeller University
University of Cambridge
Fagfeltneurobiology, molekylærbiologi

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
2000

Paul Greengard (født 11. desember 1925 i New York, død 13. april 2019[trenger referanse]) var en amerikansk biolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2000 sammen med landsmannen Eric Kandel og svensken Arvid Carlsson. De fikk prisen for funn om signalsubstanser i nervesystemet.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Signalene fra en nervecelle til en annen overføres ved hjelp av ulike signalsubstanser. Signaloverføringer skjer i spesielle kontaktpunkter, synapser. En enkelt nervecelle kan ha tusenvis av kontaktpunkter med andre nerveceller. Arvid Carlsson oppdaget at dopamin er en slik signalsubstans i hjernen, og at dopamin har stor betydning for kontrollen av våre bevegelser. Hans forskning ledet i sin tur til innsikten i at Parkinsons sykdom forårsakes av dopaminbrist i visse deler av hjeren, og at man kunne få frem et effektivt legemiddel (L-dopa) mot denne sykdommen.

Greengard oppdaget hvordan dopamin og en rekke andre signalsubstanser utøver sine effekter i nervesystemet. Signalsubstansene påvirker først en reseptor på cellens overflate. Dette utløser en rekke reaksjoner som påvirker visse «nøkkelproteiner», som igjen regulerer ulik cellulære funksjoner. Proteinenes form og funksjon forandres ved at fosfatgrupper tilføres (fosforylering) eller tas bort (defosforylering). Gjennom denne mekanismen kan signalsubstansene overføre sine budskap mellom nerveceller.

Eric Kandel oppdaget siden hvordan synapsenes effektivitet kan forandres og med hvilke molekylære mekanismer dette skjer. Han viste at synapsenes funksjon er sentrale for læring og hukommelse. For funnet av en form for korttidsminne spiller proteinfosforyleringen i synapsen en viktig rolle. For at et langtidsminne skal oppstå, kreves dessuten nydanning av proteiner som blant annet fører til at synapsens for og funksjon forandres.

Greengard ble i 1987 utenlandsk medlem av Kungliga Vetenskapsakademien.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Paul Greengard». Kungliga Vetenskapsakademien. Besøkt 3. november 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]