George H. Hitchings
| George Herbert Hitchings | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. april 1905 Hoquiam, Washington | ||
| Død | 27. februar 1998 (92 år) Chapel Hill[1] | ||
| Beskjeftigelse | Lege, biokjemiker, farmakolog, farmasøyt, kjemiker  | ||
| Utdannet ved | Harvard Medical School University of Washington[2] | ||
| Nasjonalitet | Amerikansk | ||
| Medlem av | Royal Society (1974–) (utenlandsk medlem av Royal Society) American Academy of Arts and Sciences Phi Beta Kappa National Academy of Sciences (1977–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States) | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1988) | ||
| Arbeidssted | Case Western Reserve University | ||
| Doktorgrads- studenter | Gertrude B. Elion | ||
| Kjent for | Kjemoterapi | ||
|
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1988 |
George Herbert Hitchings (født 18. april 1905 i Hoquiam, Washington, død 27. februar 1998 i Chapel Hill, Nord-Carolina) var en amerikansk lege som fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 1988 sammen med forskerne James W. Black og Gertrude Elion.
Han vokste opp både i Berkeley i California, San Diego, Bellingham, Washington og Seattle. Han ble uteksaminert fra Seattles Franklin High School i 1923, og derfra studerte han videre til University of Washington, hvor han ble uteksaminert med en grad innen kjemi cum laude i 1927, etter å ha blitt valgt til Phi Beta Kappa som junior året før. Denne sommeren, jobbet han ved universitetets biologiske stasjon på Friday Harbor på San Juan Island, og fikk sin mastergrad der det neste året for sin avhandling basert på sine grundige arbeider der. Fra Universitetet i Washington, reiste Hitchings videre til Harvard University og han endte opp ved Harvard Medical School. Før han fikk sin ph.d. i 1933, ble han utnevnt til Alpha Chi Sigma ved dette universitetet i 1929.
I løpet av de neste ti årene arbeidet han både ved Harvard og Case Western Reserve University. I 1942 dro han å jobbe for Wellcome Research Laboratories, der han begynte å jobbe sammen med forskeren Gertrude Elion i 1944. De samarbeidet blant annet om å finne opp behandlingsformer for flere dødelige sykdommer som f. eks. Leukemi, malaria, herpes, aids og flere bakterielle infeksjoner som kan få en dødelig utgang uten medisiner.
Hitchings var spesielt kjent for sitt arbeid angående kjemoterapi.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Charlie LeDuff, «George Hitchings, 92, Winner Of Nobel in Medicine, Is Dead», publisert i The New York Times, verkets språk engelsk, utgitt 2. mars 1998, besøkt 15. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ nobelprize.org, «George H. Hitchings», verkets språk engelsk, besøkt 15. april 2021[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1988 hos Nobelprize.org
- (en) George H. Hitchings hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1988