Harold E. Varmus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Harold E. Varmus
Varmus, Harold Elliot (1939).jpg
Harold E. Varmus, 2007
Født18. desember 1939[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Oceanside, New York
Utdannet ved Harvard University, Columbia University, Columbia University College of Physicians and Surgeons, Amherst CollegeRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
J. Michael BishopRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Virolog, legeRediger på Wikidata
Nasjonalitet Amerikansk
Medlem av Royal Society (2005), National Academy of Sciences, American Academy of Arts and Sciences, European Molecular Biology OrganizationRediger på Wikidata
Utmerkelser
9 oppføringer
Albert Lasker Basic Medical Research Award (1982)[5], Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1989)[6][7], Gairdner Foundation International-prisen (1984), National Medal of Science (2001), Library of Congress Living Legend (2000–)[8], EMBO-medlemskap, Alfred P. Sloan, Jr. Prize (1984)[9], ASCB Public Service Award (1999), Foreign Member of the Royal SocietyRediger på Wikidata
FagfeltVirologi
Kjent forRetrovirale onkogener

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1989

Harold Elliot Varmus (født 18. desember 1939 i Oceanside, New York) er en amerikansk medisinsk forsker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med J. Michael Bishop for sin forskning på onkogener. I perioden 1993 til 1999 var han også direktør for National Institutes of Health.

Varmus ble også tildelt Albert Lasker Basic Medical Research Award i 1982 og National Medal of Science i 2001

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]