Sune K. Bergström

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sune Karl Bergström
Sune Bergström.jpg
Født 10. januar 1916
Stockholm, Sverige
Død 15. august 2004 (88 år)
Stockholm
Gravlagt Norra begravningsplatsen
Barn Svante Pääbo
Yrke biokjemiker, universitetslærer, kjemiker
Nasjonalitet Svensk
Medlem av Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Kungliga Vetenskapsakademien
Det pavelige vitenskapsakademi
Sovjetunionens Vitenskapsakademi
Det franske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser Albert Lasker Basic Medical Research Award, Nobelprisen i fysiologi eller medisin, Gairdner Foundation International-prisen, Louisa Gross Horwitz-prisen
Spesialitet Biokjemi
Institusjoner Lunds universitet
Karolinska Institutet
Kjent for Prostaglandin
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1982

Sune Karl Bergström (født 10. januar 1916 i Stockholm, Sverige, død 15. august 2004) var en svensk biokjemiker. I 1965 ble han valgt inn i det kongelige svenske vitenskapsakademiet, og i 1983 ble han akademiets formann. Han ble valgt inn i Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien i 1965. Bergström ble valgt inn i Nobelstiftelsens styre i Sverige i 1975.[1]

Samme året fikk han Louisa Gross Horwitz Prize fra Columbia University sammen med Bengt I. Samuelsson, som også var en av de to han delte Nobelprisen i fysiologi eller medisin med i 1982. Den tredje var John R. Vane. De fikk den for oppdagelser i forbindelse med prostaglandin og relaterte substanser.

Bergström sine sønner er evolusjonsgenetikeren Svante Pääbo og forretningsmannen Rurik Bergström.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sune K. Bergström – Autobiography

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]