Sune K. Bergström

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sune Karl Bergström
FødtSune Karl Bergström
10. januar 1916
Stockholm, Sverige
Død15. august 2004 (88 år)
Stockholm[1]
BeskjeftigelseBiokjemiker, kjemiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedStockholms universitet
BarnSvante Pääbo[2]
NasjonalitetSvensk
GravlagtNorra begravningsplatsen (2004)[3]
Medlem av
10 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Kungliga Vetenskapsakademien
Det pavelige vitenskapsakademi[4]
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Det franske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien
Det russiske vitenskapsakademi
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
National Academy of Sciences (1973–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
UtmerkelserNobelprisen i fysiologi eller medisin
Louisa Gross Horwitz Prize
SpesialitetBiokjemi
ArbeidsstedLunds universitet
Karolinska Institutet
FagfeltBiokjemi
Doktorgrads-
studenter
Bengt Samuelsson
Jan-Åke Gustafsson
Kjent forProstaglandin

Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1982

Sune Karl Bergström (født 10. januar 1916 i Stockholm, Sverige, død 15. august 2004) var en svensk biokjemiker. I 1965 ble han valgt inn i det kongelige svenske vitenskapsakademiet, og i 1983 ble han akademiets formann. Han ble valgt inn i Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien i 1965. Bergström ble valgt inn i Nobelstiftelsens styre i Sverige i 1975.[5]

Samme året fikk han Louisa Gross Horwitz Prize fra Columbia University sammen med Bengt I. Samuelsson, som også var en av de to han delte Nobelprisen i fysiologi eller medisin med i 1982. Den tredje var John R. Vane. De fikk den for oppdagelser i forbindelse med prostaglandin og relaterte substanser.

Bergström sine sønner er evolusjonsgenetikeren Svante Pääbo og forretningsmannen Rurik Bergström.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nobelstiftelsen, «Sune K. Bergström - Facts»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Kate Connolly, «Svante Pääbo: ‘It’s maybe time to rethink our idea of Neanderthals’», publisert i The Guardian, verkets språk britisk-engelsk, utgitt 12. januar 2023, besøkt 12. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Svenskagravar.se, «Bergström, KARL SUNE DETLOF», besøkt 27. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.pas.va[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Sune K. Bergström – Autobiography

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]