Erwin Neher

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erwin Neher
Erwin neher 2007 lindau.jpg
Erwin Neher (2007)
Født20. mars 1944[1] (75 år)
Landsberg am Lech
Utdannet ved University of Wisconsin, Georg-August-Universität Göttingen, Ludwig-Maximilians-Universität München, Technische Universität München
Beskjeftigelse Biofysiker, universitetslærer, kjemiker
Nasjonalitet Tysk
Medlem av
12 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1998–), National Academy of Sciences (1989–), Nordrhein-Westfalens akademi for vitenskap og kunst, Det europeiske akademi for vitenskap og kunst, Göttingens vitenskapsakademi (1992–), American Academy of Arts and Sciences, Bayerische Akademie der Wissenschaften, European Molecular Biology Organization, Academia Europaea (1989–), Real Academia Nacional de Medicina, Slovenias akademi for vitenskap og kunst, Royal Society (1994)
Utmerkelser
18 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1991)[2][3], Großes Verdienstkreuz mit Stern und Schulterband des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, Carus-prisen (1991), Gairdner Foundation International-prisen (1989), Adolf Fick Prize (1984), Louisa Gross Horwitz-prisen (1986), Gottfried-Wilhelm-Leibniz-Preis (1987), Feldberg Foundation (1979), Sharpey-Schafer Lecture and Prize (2002)[4], Ernst-Hellmut-Vits-Preis (1990), Bristol-Myers Squibb Award for Distinguished Achievement in Neuroscience Research (1990)[5], W. Alden Spencer Award (1983), æresdoktor ved universitetet i Alicante, æresdoktor ved universitetet i Tel Aviv, honorary doctor of the Huazhong University of Science and Technology (1994)[6], Foreign Member of the Royal Society, Ralph W. Gerard Prize (1991)
InstitusjonerUniversity of Wisconsin-Madison
Yale University
Max Planck-instituttet for biofysikalsk kjemi
FagfeltBiofysikk

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1991

Erwin Neher (født 20. mars 1944 i Landsberg am Lech i Bayern) er en tysk biolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Bert Sakmann i 1991 for deres oppdagelse av enkelte ionekanalers funksjon i celler.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]