PISA-studien 2009
PISA-studien 2009 (også bare kalt PISA 2009[1] eller PISA-undersøkelsen 2009;[2] norsk rapport: På rett spor[3]) er en komparativ studie av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk, og naturfag i flere land laget av Programme for International Student Assessment (PISA) i samarbeid med OECD utgitt 7. desember 2010.[2] Samme undersøkelse er utgitt tidligere i 2000, 2003 og 2006.[4] Studien legger hovedvekt på ett av de tre fagfeltene, der årets undersøkelse hadde leseferdighet som såkalt fokusfag.[5][4]
Deltakerland
[rediger | rediger kilde]I undersøkelsen deltok rundt 400 000 elever i 65 land, derav 33 OECD-land. Det kan være feilaktig å vise til ulike land, da noen av områdene PISA har avgrenset er økonomiske soner og ikke egne stater. Eksempler er Hongkong, Shanghai og Macao i Kina.
Poengberegning
[rediger | rediger kilde]Metode
[rediger | rediger kilde]Elevene blir utvalgt ved loddtrekning som skjer i regi av OECD. Normalt trekkes om lag 200 norske skoler, og ved hver skole trekkes det deretter 30 elever (eller alle elevene ved skolen hvis skolen har færre enn 30 elever i det aktuelle årskullet). Undersøkelsen forsøker å skaffe et representativt utvalg av elever innen hvert land. Elevene og andre som blir valgt gjennomfører følgende punkter:[6]
- Alle tre fagområder blir testet gjennom en papirbasert prøve til alle elever som varer i to timer.
- 1/3 av elevene gjennomfører også en elektronisk prøve i fokusfaget, som denne gangen var lesing.
- Et spørreskjema uten streng tidsbegrensning om "familiebakgrunn, holdninger, læringsstrategier [og] læringsmiljø på skolen"[6]
- Skolens ledelse besvarer også et lignende spørreskjema.
Resultat
[rediger | rediger kilde]Generelt
[rediger | rediger kilde]Leseferdighet | Matematikk | Naturfag | Gjennomsnitt | |
---|---|---|---|---|
OECDs gjennomsnitt | 493 | 496 | 501 | 497 |
I Norge
[rediger | rediger kilde]Den norske rapporten utgitt av Universitetsforlaget ble kalt «På rett spor».[3] Regjeringen beskriver undersøkelsens resultat for Norges del som en "klar framgang for norsk skole".[1] Nivået økte i alle tre fagområder fra 2006, men ligger imidlertid på et nivå Norge lå på i 2000.[7]
Tabelloversikt
[rediger | rediger kilde]Nedenfor er en tabelloversikt med poeng innen de tre fagfeltene samt endring siden undersøkelsen i 2006. Gjennomsnittet er også lagt til, men dette spesifikt er ikke tall hentet fra PISA-undersøkelsen selv. Tabellen er sorterbar.
Statistisk "betydelig" høyere enn gjennomsnittet i OECD-landene. | ||
Ikke statistisk betydelig forskjellige fra gjennomsnittet i OECD-landene. | ||
Statistisk "betydelig" lavere enn gjennomsnittet i OECD-landene. | ||
E | Endring + /- sammenlignet med undersøkelsen i 2006 innen det gitte fagområdet.
|
Land | Lesing[8] | E[9] | Matematikk[8] | E[10] | Naturfag[8] | E[11] | Gjennomsnitt |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Shanghai | 556 | – | 600 | – | 575 | – | 577 |
Sør-Korea | 539 | −17 | 546 | +1 | 538 | +16 | 541 |
Finland | 536 | −11 | 541 | −7 | 554 | −9 | 544 |
Hongkong | 533 | −3 | 555 | +8 | 549 | +7 | 546 |
Singapore | 526 | – | 562 | – | 542 | – | 543 |
Canada | 524 | −3 | 527 | 0 | 529 | −5 | 527 |
New Zealand | 521 | 0 | 519 | −3 | 532 | +2 | 524 |
Japan | 520 | +22 | 529 | +6 | 539 | +8 | 529 |
Australia | 515 | +2 | 514 | −6 | 527 | 0 | 519 |
Nederland | 508 | +1 | 526 | −5 | 522 | −3 | 519 |
Belgia | 506 | +5 | 515 | −5 | 507 | −3 | 509 |
Norge | 503 | +19 | 498 | +8 | 500 | +13 | 500 |
Estland | 501 | 0 | 512 | −3 | 528 | −3 | 514 |
Sveits | 501 | +2 | 534 | +4 | 517 | +5 | 517 |
Polen | 500 | −8 | 495 | 0 | 508 | +10 | 501 |
Island | 500 | +16 | 507 | +1 | 496 | +5 | 501 |
USA | 500 | – | 487 | +13 | 502 | +13 | 496 |
Liechtenstein | 499 | −11 | 536 | +11 | 520 | −2 | 518 |
Sverige | 497 | −10 | 494 | −8 | 495 | −8 | 495 |
Tyskland | 497 | +2 | 513 | +9 | 520 | +4 | 510 |
Irland | 496 | −21 | 487 | −14 | 508 | 0 | 497 |
Frankrike | 496 | +8 | 497 | +1 | 498 | +3 | 497 |
Taipei | 495 | −1 | 543 | −6 | 520 | −12 | 519 |
Danmark | 495 | +1 | 503 | −10 | 499 | +3 | 499 |
Storbritannia | 494 | −1 | 492 | −3 | 514 | −1 | 502 |
Ungarn | 494 | +12 | 490 | −1 | 503 | −1 | 496 |
Gjennomsnittet for OECD | 493 | – | 496 | – | 501 | – | 497 |
Portugal | 489 | +17 | 487 | +21 | 493 | +19 | 490 |
Macao | 487 | −5 | 525 | 0 | 511 | 0 | 508 |
Italia | 486 | +17 | 483 | +21 | 489 | +14 | 486 |
Latvia | 484 | +5 | 482 | −4 | 494 | +4 | 487 |
Slovenia | 483 | −11 | 501 | −3 | 512 | −7 | 499 |
Hellas | 483 | +23 | 466 | +7 | 470 | −3 | 473 |
Spania | 481 | +20 | 483 | +3 | 488 | 0 | 484 |
Tsjekkia | 478 | +5 | 493 | −17 | 500 | −13 | 490 |
Slovakia | 477 | +11 | 497 | +5 | 490 | +2 | 488 |
Kroatia | 476 | −1 | 460 | −7 | 486 | −7 | 474 |
Israel | 474 | +35 | 447 | +5 | 455 | +1 | 459 |
Luxembourg | 472 | −7 | 489 | −1 | 484 | −2 | 482 |
Østerrike | 470 | −20 | 496 | −9 | 494 | −17 | 487 |
Litauen | 468 | −2 | 477 | −9 | 491 | +3 | 479 |
Tyrkia | 464 | +17 | 445 | +21 | 454 | +30 | 454 |
Dubai | 459 | – | 453 | – | 466 | – | 459 |
Russland | 459 | +19 | 468 | −8 | 478 | −1 | 468 |
Chile | 449 | +7 | 421 | +10 | 447 | +9 | 439 |
Serbia | 442 | +41 | 442 | +7 | 443 | +7 | 442 |
Bulgaria | 429 | +27 | 428 | +15 | 439 | +5 | 432 |
Uruguay | 426 | +13 | 427 | 0 | 427 | −1 | 427 |
Mexico | 425 | +15 | 419 | +13 | 416 | +6 | 420 |
Romania | 424 | +28 | 427 | +12 | 428 | +10 | 426 |
Thailand | 421 | +4 | 419 | +2 | 425 | +4 | 422 |
Trinidad og Tobago | 416 | – | 414 | – | 410 | – | 413 |
Colombia | 413 | +28 | 381 | +11 | 402 | +14 | 399 |
Brasil | 412 | +19 | 386 | +16 | 405 | +15 | 401 |
Montenegro | 408 | +16 | 403 | +4 | 401 | −11 | 404 |
Jordan | 405 | +4 | 387 | +3 | 415 | −7 | 402 |
Tunisia | 404 | +24 | 371 | +6 | 401 | +15 | 392 |
Indonesia | 402 | +9 | 371 | −20 | 383 | −10 | 385 |
Argentina | 398 | +24 | 388 | +7 | 401 | +10 | 396 |
Kasakhstan | 390 | – | 405 | – | 400 | – | 398 |
Albania | 385 | – | 377 | – | 391 | – | 384 |
Qatar | 372 | +60 | 368 | +50 | 379 | +30 | 373 |
Panama | 317 | – | 360 | – | 376 | – | 351 |
Peru | 370 | – | 365 | – | 369 | – | 368 |
Aserbajdsjan | 362 | +9 | 431 | +45 | 373 | −9 | 389 |
Kirgisistan | 314 | +29 | 331 | +20 | 330 | +8 | 325 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Kunnskapsdepartementet (7. desember 2010). «PISA 2009: Klar framgang for norsk skole» (på norsk). Regjeringen.no. Besøkt 7. desember 2010.
- ^ a b Stian Skaar (7. desember 2010). «PISA 2009» (på norsk). Utdanningsdirektoratet. Arkivert fra originalen 22. november 2010. Besøkt 8. desember 2010.
- ^ a b Marit Kjærnsli (2009). «På rett spor» (pdf) (på norsk). Universitetsforlaget. Besøkt 7. desember 2010.[død lenke]
- ^ a b «What PISA Produces» (på engelsk). OECD / PISA. Besøkt 8. desember 2010.
- ^ Kjærnsli, Marit (2009). «Resultater fra PISA 2009» (pdf) (på norsk). ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning), Det utdanningsvitenskapelige fakultetet, Universitetet i Oslo. Besøkt 8. desember 2010. lysark 3
- ^ a b Marit Kjærnsli (2009). «På rett spor (1.1.1 Hva er PISA - Metode» (pdf) (på norsk). Universitetsforlaget. Besøkt 7. desember 2010.[død lenke]
- ^ Kjærnsli, Marit (2009). «Resultater fra PISA 2009» (pdf) (på norsk). ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning), Det utdanningsvitenskapelige fakultetet, Universitetet i Oslo. Besøkt 8. desember 2010. lysark 30
- ^ a b c OECD (2010). «PISA 2009 Results: Executive Summary» (PDF) (på engelsk). OECD / PISA. Besøkt 7. desember 2010. side 8
- ^ OECD (2007). «PISA 2006: Science Competencies for Tomorrow’s World Executive Summary» (PDF) (på engelsk). OECD / PISA. Besøkt 7. desember 2010. side 47
- ^ OECD (2007). «PISA 2006: Science Competencies for Tomorrow’s World Executive Summary» (PDF) (på engelsk). OECD / PISA. Besøkt 7. desember 2010. side 57
- ^ OECD (2007). «PISA 2006: Science Competencies for Tomorrow’s World Executive Summary» (PDF) (på engelsk). OECD / PISA. Besøkt 7. desember 2010. side 22