PISA-studien 2009

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

PISA-studien 2009 (også bare kalt PISA 2009[1] eller PISA-undersøkelsen 2009;[2] norsk rapport: På rett spor[3]) er en komparativ studie av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk, og naturfag i flere land laget av Programme for International Student Assessment (PISA) i samarbeid med OECD utgitt 7. desember 2010.[2] Samme undersøkelse er utgitt tidligere i 2000, 2003 og 2006.[4] Studien legger hovedvekt på ett av de tre fagfeltene, der årets undersøkelse hadde leseferdighet som såkalt fokusfag.[5][4]

Deltakerland[rediger | rediger kilde]

I undersøkelsen deltok rundt 400 000 elever i 65 land, derav 33 OECD-land. Det kan være feilaktig å vise til ulike land, da noen av områdene PISA har avgrenset er økonomiske soner og ikke egne stater. Eksempler er Hongkong, Shanghai og Macao i Kina.

Poengberegning[rediger | rediger kilde]

Metode[rediger | rediger kilde]

Elevene blir utvalgt ved loddtrekning som skjer i regi av OECD. Normalt trekkes om lag 200 norske skoler, og ved hver skole trekkes det deretter 30 elever (eller alle elevene ved skolen hvis skolen har færre enn 30 elever i det aktuelle årskullet). Undersøkelsen forsøker å skaffe et representativt utvalg av elever innen hvert land. Elevene og andre som blir valgt gjennomfører følgende punkter:[6]

  • Alle tre fagområder blir testet gjennom en papirbasert prøve til alle elever som varer i to timer.
  • 1/3 av elevene gjennomfører også en elektronisk prøve i fokusfaget, som denne gangen var lesing.
  • Et spørreskjema uten streng tidsbegrensning om "familiebakgrunn, holdninger, læringsstrategier [og] læringsmiljø på skolen"[6]
  • Skolens ledelse besvarer også et lignende spørreskjema.

Resultat[rediger | rediger kilde]

Generelt[rediger | rediger kilde]

Leseferdighet Matematikk Naturfag Gjennomsnitt
OECDs gjennomsnitt 493 496 501 497

I Norge[rediger | rediger kilde]

Den norske rapporten utgitt av Universitetsforlaget ble kalt «På rett spor».[3] Regjeringen beskriver undersøkelsens resultat for Norges del som en "klar framgang for norsk skole".[1] Nivået økte i alle tre fagområder fra 2006, men ligger imidlertid på et nivå Norge lå på i 2000.[7]

Tabelloversikt[rediger | rediger kilde]

Nedenfor er en tabelloversikt med poeng innen de tre fagfeltene samt endring siden undersøkelsen i 2006. Gjennomsnittet er også lagt til, men dette spesifikt er ikke tall hentet fra PISA-undersøkelsen selv. Tabellen er sorterbar.

Statistisk "betydelig" høyere enn gjennomsnittet i OECD-landene.
Ikke statistisk betydelig forskjellige fra gjennomsnittet i OECD-landene.
Statistisk "betydelig" lavere enn gjennomsnittet i OECD-landene.
E Endring +/- sammenlignet med undersøkelsen i 2006 innen det gitte fagområdet.
Land Lesing[8] E[9] Matematikk[8] E[10] Naturfag[8] E[11] Gjennomsnitt
Kina Shanghai 556 600 575 577
Sør-Korea Sør-Korea 539 −17 546 +1 538 +16 541
Finland Finland 536 −11 541 −7 554 −9 544
Hongkong Hongkong 533 −3 555 +8 549 +7 546
Singapore Singapore 526 562 542 543
Canada Canada 524 −3 527 0 529 −5 527
New Zealand New Zealand 521 0 519 −3 532 +2 524
Japan Japan 520 +22 529 +6 539 +8 529
Australia Australia 515 +2 514 −6 527 0 519
Nederland Nederland 508 +1 526 −5 522 −3 519
Belgia Belgia 506 +5 515 −5 507 −3 509
Norge Norge 503 +19 498 +8 500 +13 500
Estland Estland 501 0 512 −3 528 −3 514
Sveits Sveits 501 +2 534 +4 517 +5 517
Polen Polen 500 −8 495 0 508 +10 501
Island Island 500 +16 507 +1 496 +5 501
USA USA 500 487 +13 502 +13 496
Liechtenstein Liechtenstein 499 −11 536 +11 520 −2 518
Sverige Sverige 497 −10 494 −8 495 −8 495
Tyskland Tyskland 497 +2 513 +9 520 +4 510
Irland Irland 496 −21 487 −14 508 0 497
Frankrike Frankrike 496 +8 497 +1 498 +3 497
Republikken Kina Taipei 495 −1 543 −6 520 −12 519
Danmark Danmark 495 +1 503 −10 499 +3 499
Storbritannia Storbritannia 494 −1 492 −3 514 −1 502
Ungarn Ungarn 494 +12 490 −1 503 −1 496
Gjennomsnittet for OECD 493 496 501 497
Portugal Portugal 489 +17 487 +21 493 +19 490
Macao Macao 487 −5 525 0 511 0 508
Italia Italia 486 +17 483 +21 489 +14 486
Latvia Latvia 484 +5 482 −4 494 +4 487
Slovenia Slovenia 483 −11 501 −3 512 −7 499
Hellas Hellas 483 +23 466 +7 470 −3 473
Spania Spania 481 +20 483 +3 488 0 484
Tsjekkia Tsjekkia 478 +5 493 −17 500 −13 490
Slovakia Slovakia 477 +11 497 +5 490 +2 488
Kroatia Kroatia 476 −1 460 −7 486 −7 474
Israel Israel 474 +35 447 +5 455 +1 459
Luxembourg Luxembourg 472 −7 489 −1 484 −2 482
Østerrike Østerrike 470 −20 496 −9 494 −17 487
Litauen Litauen 468 −2 477 −9 491 +3 479
Tyrkia Tyrkia 464 +17 445 +21 454 +30 454
De forente arabiske emirater Dubai 459 453 466 459
Russland Russland 459 +19 468 −8 478 −1 468
Chile Chile 449 +7 421 +10 447 +9 439
Serbia Serbia 442 +41 442 +7 443 +7 442
Bulgaria Bulgaria 429 +27 428 +15 439 +5 432
Uruguay Uruguay 426 +13 427 0 427 −1 427
Mexico Mexico 425 +15 419 +13 416 +6 420
Romania Romania 424 +28 427 +12 428 +10 426
Thailand Thailand 421 +4 419 +2 425 +4 422
Trinidad og Tobago Trinidad og Tobago 416 414 410 413
Colombia Colombia 413 +28 381 +11 402 +14 399
Brasil Brasil 412 +19 386 +16 405 +15 401
Montenegro Montenegro 408 +16 403 +4 401 −11 404
Jordan Jordan 405 +4 387 +3 415 −7 402
Tunisia Tunisia 404 +24 371 +6 401 +15 392
Indonesia Indonesia 402 +9 371 −20 383 −10 385
Argentina Argentina 398 +24 388 +7 401 +10 396
Kasakhstan Kasakhstan 390 405 400 398
Albania Albania 385 377 391 384
Qatar Qatar 372 +60 368 +50 379 +30 373
Panama Panama 317 360 376 351
Peru Peru 370 365 369 368
Aserbajdsjan Aserbajdsjan 362 +9 431 +45 373 −9 389
Kirgisistan Kirgisistan 314 +29 331 +20 330 +8 325

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kunnskapsdepartementet (7. desember 2010). «PISA 2009: Klar framgang for norsk skole» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 7. desember 2010. 
  2. ^ a b Stian Skaar (7. desember 2010). «PISA 2009» (norsk). Utdanningsdirektoratet. Arkivert fra originalen 22. november 2010. Besøkt 8. desember 2010. 
  3. ^ a b Marit Kjærnsli (2009). «På rett spor» (pdf) (norsk). Universitetsforlaget. Besøkt 7. desember 2010. [død lenke]
  4. ^ a b «What PISA Produces» (engelsk). OECD / PISA. Besøkt 8. desember 2010. 
  5. ^ Kjærnsli, Marit (2009). «Resultater fra PISA 2009» (pdf) (norsk). ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning), Det utdanningsvitenskapelige fakultetet, Universitetet i Oslo. Besøkt 8. desember 2010.  lysark 3
  6. ^ a b Marit Kjærnsli (2009). «På rett spor (1.1.1 Hva er PISA - Metode» (pdf) (norsk). Universitetsforlaget. Besøkt 7. desember 2010. [død lenke]
  7. ^ Kjærnsli, Marit (2009). «Resultater fra PISA 2009» (pdf) (norsk). ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning), Det utdanningsvitenskapelige fakultetet, Universitetet i Oslo. Besøkt 8. desember 2010.  lysark 30
  8. ^ a b c OECD (2010). «PISA 2009 Results: Executive Summary» (PDF) (engelsk). OECD / PISA. Besøkt 7. desember 2010.  side 8
  9. ^ OECD (2007). «PISA 2006: Science Competencies for Tomorrow’s World Executive Summary» (PDF) (engelsk). OECD / PISA. Besøkt 7. desember 2010.  side 47
  10. ^ OECD (2007). «PISA 2006: Science Competencies for Tomorrow’s World Executive Summary» (PDF) (engelsk). OECD / PISA. Besøkt 7. desember 2010.  side 57
  11. ^ OECD (2007). «PISA 2006: Science Competencies for Tomorrow’s World Executive Summary» (PDF) (engelsk). OECD / PISA. Besøkt 7. desember 2010.  side 22

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]