Oscars gate (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°55′9,2136″N 10°43′18,703″Ø

Oscars gate
Oscars gate Ø fra Meltzers gate.jpg
Mange hjørnetårn mellom Meltzers gate og Riddervolds gate
Basisdata
Navn Oscars gate (192)
Strøk Frogner, Bak Slottet, Homansbyen
Bydel Frogner
Kommune Oslo
Kommunenr 0301
Navnebakgrunn Oscar I
Tilstøtende Pilestredet, Homansbakken, Gustavs gate, Hegdehaugsveien, Uranienborgveien, Riddervolds gate, Meltzers gate, Colbjørnsens gate, Behrens' gate, Frognerveien


Se pekerside for flere forekomster av Oscars gate.

Oscars gate (1-81, 2-92) er en gate i bydel Frogner. Gaten går fra Pilestredet til Frognerveien.

Gaten har navn etter kong Oscar I, konge av Norge og Sverige fra 1844 til 1859. Den ligger bak Slottet, parallelt med Parkveien.

De fleste byggene ble oppført i perioden fra 1860 til utover til 1890 i henhold til byplanen for Homansbyen. Gaten fremstår som staselig, med store murvillaer og leiegårder med romslige leiligheter. Det er i dag flere ambassader som har adresse til denne gaten.

Det meste av bebyggelsen i Oscars gate er oppført på Byantikvarens gule liste, enten i kraft av å være vernet etter Plan- og bygningsloven eller kommunalt listeført.[1]

Bygninger i utvalg[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
1 Oscars gate 1 På denne adressen er en bygård som ser ut til å være fra slutten av 1800-tallet. Adresssen omfattet tidligere et større område i nordenden av gaten. Her lå løkkeeiendommen Frihedssæde (før 1814 kalt Skramstuen), på hvis grunn mye av Homansbyen ble oppført. Løkkehuset var et laftebygg fra 1700-tallet som fikk panel på 1800-tallet. Det ble revet i 1968 til fordel for nybygg for Kristelig Gymnasium (ark. Hans-Kjell Larsen, 1969, adresse Homansbakken 2).[2][3][4]
4 Oscars gate 4 Leiegård i tre etasjer med tårnkonstruksjon oppført 1885. Kjøpt av metodistene i 1926, siden boliggård igjen.[4]
10 Oscars gate 10 Toetasjers murvilla (ark. Georg Bull) oppført i 1858 med tilbygg fra 1871 (ark. N.S.D. Eckhoff). Tidlig på 1900-tallet var dette et møtested for antropofoser der Rudolf Steiner selv var gjest flere ganger. Senere i Vidarfondets eie. Norges første steinerskole ble startet her i 1926, men flyttet annetsteds i 1934.[4]
11 Oscars gate 11 Toetasjers villa i pusset tegl (ark. Anders Henrik Lenschow) oppført i 1882. Enkel, nyklassisk fasade med karnapp mot gaten.[5]
12 Oscars gate 12 Villaleiegård i mur med pusset fasade (ark. Ove Ekman) oppført for Sandberg, Schmidt & Co i 1877. To etasjer samt asymmetrisk plassert tårn i tre etasjer og altan. Nyrenessane.[2][4]
13 Oscars gate 13 Frittliggende leiegård i tre etasjer (ark. Frithjof Grann-Meyer) oppført 1894 for murmester O. Kristiansen. Enkel nyrenessanse.[5]
15 Oscars gate 15 Villaleiegård i to og en halv etasjer (ark. Georg Bull) oppført 1862–63 for brødrene Homan. Kjent for sin mauriske stil, men skal ha mistet noe av det opprinnelige preget ved en senere ombygging. Det var sørafrikansk generalkonsulat her fra 1988, og i 1999 kjøpte kommunen huset.[5][4][6]
17 Oscars gate 17 Oppført som tomannsbolig (ark. Georg Bull) 1862–63 for brødrene Homan, med lav tårnkonstruksjon tilføyd 1864. Ellers to etasjer i pusset tegl. Karakteristiske pillarer med normanniske buer i fasaden. Blant leieboerne gjennom tidene er arkitekt Bernhard Steckmest.[5][6][4]
19 Oscars gate 19 Her stod en tomannsbolig (ark. Georg Bull) oppført 1859–60 for brødrene Homan. Dette huset ble revet i 1935.[7] Dagens funksjonalistiske bolig- og forretningsbygg i fem etasjer ble tegnet av Frost & Sandved og oppført i 1939.[4]
20 Oscars gate 20 Leiegård (ark. Dick Backer[8]) oppført 1969 for Mekaniske Verksteders Landsforening.[4]
21 Oscars gate 21 Her lå en av de tidligste homansbyvillaene (ark. Georg Bull), oppført i 1858–59. Villaen ble revet i 1960-årene til fordel for det lange bygget med adresse Josefines gate 22.[5]
23 Oscars gate 23 Halvannenetasjes murvilla (ark. Georg Bull) oppført 1858–59 for brødrene Homan, med senere utbygd kvistparti.[5][6]
25 Oscars gate 25 Murvilla (ark. Georg Bull) oppført 1862–63 for premierløytnant Christian Smith. Påbygget 1913 (ark. Morten Wagle). Innvendig og utvendig dekor med tudoraktige elementer er for en stor del bevart.[9][6]
26 Oscars gate 26 Bygård (ark. Carl Aaman) oppført for Ferdinand Christensen i 1895. Tre etasjer i pusset tegl. Den vinkelformede bygningen har karnapp mot Oscars gate samt en asymmetrisk plassert bueåpning som minner om samme arkitekts bygg i Inkognitogata 2.[2]
26B Oscars gate 26B Toetasjers murvilla (ark. Ole Lind Schistad) oppført 1930. Privatbolig etter at Estlands og Romanias ambassader har holdt til i bygget.[4][10]
27 Oscars gate 27 Tomannsbolig (ark. Georg Bull) oppført 1864–65 for Henrik Homan og Wilhelmina Muter MacLean. Tilbygg fra 1883 og ekstra etasje fra 1950-årene. Spisse gavler fra 1975, delvis restaurering 1979.[5][4]
29 Oscars gate 1 Stor murvilla (ark. Wilhelm von Hanno) oppført 1867–68 for brødrene Homan. Tilbygget karnapp (ark. Henrik Thrap-Meyer) 1883 for Olaf Chr. Sundt og med nytt tilbygg (ark. Harald Olsen) 1908 for Carsten Langgaard.[5][4][6] I dag Nederlands ambassade.
30 Oscars gate 30 Her lå tidligere en skolebygning (ark. Bernhard Steckmest) oppført i 1897 som i tur og orden huset Qvams skole, Otto Andersens skole og Hallings skole. Sistnevnte ble nedlagt i 1936, men drevet videre som høyere skole i kommunal regi til 1941. Bygget ble revet i 1969. Nåværende bygg (ark. G. og S. Bjerke) er fra 1970-årene.[4]
31 Oscars gate 31 Villa (ark. Georg Bull) oppført 1860 for Valentin Wilhelm Hartvig Huitfeldt Kaas. Nyromansk med pusset fasade. Midtstilt karnapp i to etasjer, ellers halvannen etasje.[5][6]
32 Oscars gate 32 Hjørnegård ved Uranienborgveien (ark. Henrik Thrap-Meyer) byggemeldt 1885 for byggmester Fritz Jacob Schilling. Vis-à-vis det såkalte Schilling-kvartalet (nr. 35, 37, 39 og 41). Tre etasjer i rød tegl, med veksling mellom pussede og upussede flater. Brukne hjørner med bratte hjørnetårn.[2][4]
33A Oscars gate 33A-B Leiegård (ark. Georg Bull) oppført 1860 for O.S. Arnesen, opprinnelig som tomannsbolig. Tre etasjer (den siste påbygget i 1888) i pusset tegl.[5]
33B Oscars gate 33A-B Hjørnegård (ark. Anselm Liljeström) oppført 1887–88 for kjøpmann Wilhelm Fredrik Jensen, som da også eide 33A og fikk den utvidet. Tre etasjer samt kjelleretasje, pusset fasade.[5]
34 Oscars gate 34 Leiegård (ark. Anselm Liljeström) oppført 1885, i dag Colombias ambassade.[4]
35 Oscars gate 35 Hjørnegård ved Uranienborgveien (ark. Henrik Thrap-Meyer) oppført 1876 for byggmester Fritz Jakob Schilling, som en av fire i det såkalte Schilling-kvartalet.[2] Tidligere Spanias ambassade, og også Den forente arabiske republikk har hatt ambassade her.[11]
37 Oscars gate 39 Leiegård (ark. Henrik Thrap-Meyer) oppført 1876 for byggmester Fritz Jacob Schilling. Del av det såkalte Schilling-kvartalet (med nr. 35, 39 og 41).[12][13] Fire etasjer med pusset fasade.
39 Oscars gate 39 Leiegård (ark. Henrik Thrap-Meyer) oppført 1885 for byggmester Fritz Jacob Schilling. Del av det såkalte Schilling-kvartalet (med nr. 35, 37 og 41).[12][13]
41 Oscars gate 41 Leiegård (ark. Henrik Thrap-Meyer) oppført i 1880-årene for byggmester Fritz Jacob Schilling. Del av det såkalte Schilling-kvartalet (med nr. 35, 37 og 39).[4] Tre etasjer med veksling mellom pussede og upussede flater i fasaden.
42 Oscars gate 42 Denne gården ble oppført i 1894 ved arkitektene Ekman & Smith for Bonnevies pikeskole (nedlagt 1925). Fremstår i dag som boliggård. Fire etasjer med pusset fasade. Nyrenessanse.[14][15]
43 Oscars gate 43 Leiegård (ark. Oscar Hoff, muligens i samarbeid med Oscar Dehkes) byggemeldt 1898. Relativt smal bygning i 4 1/2 etasjer med asymmetrisk plassert karnapp og balkonger.[2]
44 Oscars gate 44 Boliggård (ark. Ludwig Zapffe) byggemeldt 1897 for Harald Kaas, som stod for oppføringen. Tre etasjer i pusset tegl på en høy kjeller. Sammensatt bygningsform med brutt hjørne, hengende karnapp mm., nærmest oppført som hjørnegård selv om gården er midt i et gateløp.[2] Har tidligere vært Indonesias ambassade.[11] Rivningstruet i 2016.[16]
45 Oscars gate 45 Stor villa (ark. Anselm Liljeström) oppført 1887–90 for grosserer Daniel Steen på en tomt som lå mellom løkkene Frydendal og Uranienborg. Siden 1958 Vest-Tysklands og deretter det forente Tysklands ambassade.[4][17]
46 Oscars gate 46 Boliggård (ark. Carl Konopka) oppført ca. 1897.[11] Tre etasjer i gul tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Henger sammen med nr. 44.
46B–48 Oscars gate 46B Toetasjers dobbeltvilla i mur tegnet av Anselm Liljeström og oppført i perioden 1887–89.[4][18]
47–49 Oscars gate 47 Dobbeltvilla (ark. Carl Aaman) oppført 1890–91 for Daniel Steen.[19] To etasjer i rød tegl, for det meste pusset.
50–50B Oscars gate 50 Toetasjers dobbeltvilla i mur tegnet av Anselm Liljeström og oppført i perioden 1887–89.[4][18]
51 Oscars gate 51 Stor murvilla (ark. Hans Backer Fürst) oppført i 1912. I dag Romanias ambassade.[4]
52–54 Oscars gate 52 Toetasjers dobbeltvilla i mur tegnet av Anselm Liljeström og oppført i perioden 1887–89. I nr. 52 holdt Gram og Pedersens fødselsklinikk til i 1938–55, og det antas at rundt 6000 barn er født her.[4][20][18]
53–55 Oscars gate 53–55 Dobbeltvilla (ark. Carl Aaman) oppført 1890–92 for Daniel Steen.[2] 2 1/2 etasjer i rød tegl, for det meste pusset.
56 Oscars gate 56 Dobbeltvilla i mur (sammen med Riddervolds gate 5) tegnet av Anselm Liljeström og oppført i perioden 1887–89.[18] Huser i dag Det italienske kulturinstitutt.[4][21]
57 Oscars gate 57 Treetasjers bygård i pusset tegl (ark. Carl Aaman) oppført for grosserer Daniel Steen i 1890–92. 1947–80 eid av Den Merkantile Klub.[2] I 1. etasje er Burundis ambassade.
60 Oscars gate 60 Bygård oppført 1902.[22] Inngår i en lengre rekke med gårder bort til og ned langs Meltzers gate som alle er tegnet av Olaf Boye.[23] 3 1/2 etasjer i gul tegl med veksling mellom pussede og upussede flater.
61 Oscars gate 61 Leiegård (ark. Kristen Rivertz) oppført 1896. Inngår i et større kompleks bort til Meltzers gate og opp til Skovveien der alle gårdene er tegnet av Rivertz.[24]
63 Oscars gate 63–65 Leiegård (ark. Kristen Rivertz) oppført 1898. Inngår i et større kompleks av leiegårder tegnet av Rivertz.[2]
65 Oscars gate 65 Leiegård (ark. Kristen Rivertz) oppført 1898. Adressen Meltzers gate 7 er i samme gård, som inngår i et større kompleks av gårder tegnet av Rivertz.[2]
67–69 Oscars gate 67–69 To sammenhengende leiegårder tegnet av Peter Lauritz Lowzow og oppført i 1916. Nr. 67 er senere påbygget en etasje.[2]
70 Oscars gate 70 Boliggård tegnet av Olaf Boye og oppført i en sammenhengende rekke av slike tegnet av samme arkitekt.[23]
71 Oscars gate 71 Bygård (ark. Christian Fürst) oppført 1899–1900 for grosserer Chr. Strøm.[2]
72 Oscars gate 72 Relativt smal boliggård (ark. Olaf Boye) byggemeldt 1897 for Otto S. Bakke og E. Danielsen. Inngår i en lang rekke med gårder av samme arkitekt.[23][25] 3 1/2 etasjer i gul tegl, med veksling mellom pussede og upussede fasader. Karakteristisk stilisert barokkgavl.
73 Oscars gate 73 Hjørnegård (ark. Ludvig Endresen) ved Colbjørnsens gate byggemeldt 1897 for byggmester Christian Kirkaas. Fire etasjer, med veksling mellom pusset og upusset tegl. Brukket hjørne.[2]
74 Oscars gate 74 Hjørnegård (ark. Eduard Carlén) ved Meltzers gate oppført 1900.[26] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetaje. To risalitter mot Oscars gate med balkonger imellom. Brukket hjørne med balkonger.
76 Oscars gate 76 Boliggård (ark. Eduard Carlén) oppført 1900.[26] Stilmessig lik nr. 74.
78 Oscars gate 78B Fireetasjers hjørnegård i pusset tegl mot Colbjørnsens gate (ark. Eduard Carlén) oppført i 1900.[26] Cubas ambassade holder til i 78B.
79 Oscars gate 79 Hjørnegård (ark. Eduard Carlén) ved Behrens' gate byggemeldt 1896 for eiendomsspekulanten Edon Bjerke.[2] Fire etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Nybarokk.
81 Oscars gate 81 Hjørnegård (ark. Carl Aaman) ved Frognerveien byggemeldt 1895 for byggmester Ole Gundersen.[2] Fire etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne med karnapp.
82 Oscars gate 82 Leiegård tegnet av Bjarne Hvoslef og oppført tidlig på 1920-tallet.
84 Oscars gate 84 Kristensamfunnets kirke (ark. Erik Asmussen og Jan Arve Andersen)[27][28]
90 Oscars gate 90 Boliggård (ark. Torp & Torp) oppført 1953 for den private stiftelsen Kong Oscars Minde, med leiligheter for eldre ugifte damer.[29] Bygningen står et stykke bak husrekken langs gaten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jf. gul liste på kart.
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo (Arkitekturhistorie.no)
  3. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «1105: Kristelig gymnasium, Oscars gate 1». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 233. ISBN 82-573-0948-6. 
  4. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u Tvedt, Knut Are, red. (2010). «Oscars gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 419-420. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  5. ^ a b c d e f g h i j k Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Homansbyens hus (Arkitekturhistorie.no)
  6. ^ a b c d e f Bruun, Ole Daniel (1999). «343: Homansbyen». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 61-62. ISBN 82-573-0948-6. 
  7. ^ Geir Tandberg Steigan: Homansbyens hus: Oscars gate 19 (Arkitekturhistorie.no)
  8. ^ Lokalhistoriewiki om Dick Backer
  9. ^ Geir Tandberg Steigan: Homansbyens hus: Oscars gate 25 (Arkitekturhistorie.no). Ifølge Bruun er huset oppført 1861 og påbygget 1863 og 1881. En plakett på stedet opererer med 1859 som byggeår.
  10. ^ Ole Lind Schistad – Norsk kunstnerleksikon
  11. ^ a b c Aksel Arstal, Carl Just (1966). «Ambassader og legasjoner». Oslo byleksikon (2. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 47.  Denne utgaven av byleksikonet ble riktignok utgitt noen år etter at republikken ble oppløst.
  12. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Henrik Thrap-Meyer (1833-1910) (Arkitekturhistorie.no
  13. ^ a b Henrik Thrap-Meyer i Norsk kunstnerleksikon
  14. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Ekman & Smith (Arkitekturhistorie.no)
  15. ^ Arkivportalen om Bonnevies pikeskole
  16. ^ Thor Arne Brun: Vil rive bygård i Oscars gate (Estate Nyheter, 21. april 2016)
  17. ^ Tysklands ambassade i Oslo om ambassaden og om gaten og strøket
  18. ^ a b c d Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Karl Johan Anselm Liljeström (1848–1896) (Arkitekturhistorie.no)
  19. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Carl Anian Aaman (1866-1946) (Arkitekturhistorie.no)
  20. ^ Arkivportalen om Gram og Pedersens fødselsklinikk
  21. ^ Det italienske kulturinstitutt
  22. ^ Oscars gate i Lokalhistoriewiki
  23. ^ a b c Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Oscars gate 72 (Arkitekturhistorie.no)
  24. ^ Kristen Rivertz i Norsk kunstnerleksikon
  25. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «545: Leiegårder på Briskeby». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 103-104. ISBN 82-573-0948-6. 
  26. ^ a b c Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Eduard Carlén (1866–1959) (Arkitekturhistorie.no)
  27. ^ Tvedt, Knut Are, red. (2010). «Kristensamfunnets kirke». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 317. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  28. ^ Bruun, Ole Daniel (1999). «1239: Oscars gate 84». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 265. ISBN 82-573-0948-6. 
  29. ^ Tvedt, Knut Are, red. (2010). «Kong Oscars Minde». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 311. ISBN 978-82-573-1760-7. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]