Jan-Lauritz Opstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jan-Lauritz Opstad
Født4. nov. 1950Rediger på Wikidata
SarpsborgRediger på Wikidata
Død21. nov. 2018Rediger på Wikidata (68 år)
TrondheimRediger på Wikidata
Beskjeftigelse KunsthistorikerRediger på Wikidata
Embete
  • Museumsdirektør Rediger på Wikidata
Far Lauritz OpstadRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Trondheim kommunes kulturpris (1997)Rediger på Wikidata

Laquote.svgJan-Lauritz Opstad har som museumsmann og kunsthistoriker vært sentral i arbeidet med å løfte frem det samtidige kunsthåndverket. Boken En ny bevissthet: norsk kunsthåndverk 1970-1990 (1989) og utstillingen Neo-Tradisjon i 1988 regnes som høydepunkter i norsk kunsthåndverkshistorie.NKIM 2018[1]Raquote.svg

Jan-Lauritz Opstad (født 4. november 1950 i Sarpsborg, død 21. november 2018) var en norsk kunsthistoriker og tidligere direktør ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim.[2][3]

Han hadde en magistergrad i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo 1978 med en oppgave om Norsk emaljekunst 1880-1914. Han ble ansatt som konservator ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i 1978 og ble konstituert direktør året etter. I 1980 ble han ansatt som direktør.

Opstad var en av grunnleggerne av Innkjøpsfondet for Norsk Kunsthåndverk.[1]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Opstad forfattet en rekke bøker om kunsthistorie, med vekt på kunsthåndverk.

  • en bok om gullsmedfirmaet David-Andersens historie (1976)
  • Norsk art nouveau (1979)
  • Ny norsk gullsmedkunst (1983)
  • En ny bevissthet : norsk kunsthåndverk 1970-1990 (1989)
  • Norsk emalje : kunsthåndverk i verdenstoppen (1994)
  • Paa Trondhjemsk vis : selskapskultur og skjulte matskatter fra 1700 til 1900 (2003)

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum[rediger | rediger kilde]

Opstad var direktør ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum fra 1980 til 2013, da han gikk over i en stilling som seniorforsker ved museet.[4]

I mars 2009 rapporterte Adresseavisen at 9 av 16 ansatte ved Nordenfjeldske hadde signert mistillitserklæringer mot direktør Opstad og kontorsjefen.[5] Året etter rapporterte Arbeidstilsynet store Helse, miljø og sikkerhet-mangler på Nordenfjeldske.[6] Opstad hevdet at "Vi har allerede tatt tak i alle punkter og endret dette i tråd med Arbeidstilsynets ønsker", og at "dette er alvorlig personforfølgelse fra Adresseavisens side".[7]

Ved hans sekstiårsdag i 2010 viste museet utstillingen «Merkesteiner» med et utvalg av hans innkjøp av samtidig brukskunst, med vekt på smykkekunst.[8]

Verv og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Han satt flere år som medlem i World Crafts Council. I 1997 ble han tildelt Trondheim kommunes kulturpris, og i 1999 mottok han Jennie Colletts minnepris.[4]

Familie[rediger | rediger kilde]

Opstad var gift med drakthistorikeren Karin Sinding, og han var sønn av kunsthistorikeren og museumsmannen Lauritz Opstad.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Jan-Lauritz Opstad - Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum». nkim.no (norsk). Besøkt 11. desember 2018. 
  2. ^ (no) Jan-Lauritz Opstad i Store norske leksikon
  3. ^ NTB 4.11.2000
  4. ^ a b «Den store og den lille kunsten - En samtale med Jan-Lauritz Opstad - Artscene Trondheim». Artscene Trondheim. Arkivert fra originalen 5. februar 2018. Besøkt 5. februar 2018. 
  5. ^ HAGEN, AUDUN HOEM MUSINOI (19. mars 2009). «Jan-Lauritz Opstad blir sittende». adressa.no. Besøkt 5. februar 2018. 
  6. ^ Skybakmoen, Jonas (9. september 2010). «Får refs for elendig arbeidsmiljø». adressa.no. Besøkt 5. februar 2018. 
  7. ^ Skybakmoen, Jonas (9. september 2010). «Engasjerer advokat mot Adressa». adressa.no. Besøkt 5. februar 2018. 
  8. ^ Adresseavisen, 20.11.2010 «Innkjøpene som skapte kunsthistorie»