Skovveien (Oslo)
Koordinater: 59°55′1,8768″N 10°43′1,8660″Ø
Skovveien | |||||
---|---|---|---|---|---|
![]() Gateparti ved Skovveien 29 | |||||
Basisdata | |||||
Navn | Skovveien (1–49) | ||||
Bydel | Frogner | ||||
Kommune | Oslo | ||||
Kommunenr | 0301 | ||||
Navngivning | 1866 | ||||
Navnebakgrunn | Dansk skov, for skog.
| ||||
Tilstøtende | Bygdøy allé, Frognerveien, Behrens' gate, Colbjørnsens gate, President Harbitz' gate, Meltzers gate, Riddervolds gate, Briskebyveien, Holtegata | ||||
| |||||
![]() Skovveien 59°55′02″N 10°43′02″Ø | |||||


Skovveien (1-49, 2A–26) er en vei i Oslo. Den går fra Bygdøy allé og krysser Frognerveien, Behrens' gate, Colbjørnsens gate, President Harbitz' gate, Meltzers gate og Riddervolds plass før den skrår opp i retning Uranienborgparken og ender i Josefines gate. Skovveien utgjorde fra 1859 til 1878 en del av bygrensen for Christiania.
Opprinnelsen til navnet er at veien gikk langs en furuskog som tilhørte løkken Uranienborg. Skogen lå i høydedraget rundt nåværende Uranienborg kirke. Veien gikk til å begynne med fra Frognerveien, og endte i tunet på løkken. Kastanjetrærne i øvre del av Skovveien er rester av den gamle alleen opp til tunet. Det danske navnet er så innarbeidet at det er beholdt, selv om mange gatenavn ellers i byen er fornorsket.
Johan Sebastian Welhaven bodde mot slutten av livet i Skovveien 39, og det står en statue av ham på hjørnet av Skovveien og Briskebyveien (Riddervolds plass).
Bebyggelse[rediger | rediger kilde]
Nr | Bilde | Beskrivelse |
---|---|---|
1–3 | ![]() |
Her lå Solli brannstasjon i sin tid.[1] |
4 | ![]() |
En fireetasjers leiegård fra 1895 ble revet til store protester i 1990. I dag er eiendommen en del av Frogner Atrium (med Frognerveien 8-10).[1] |
5 | ![]() |
Karakteristisk bygård i pusset tegl med buet fasade på oversiden av Frognerveien, oppført 1895. Arkitekt var Carl Aaman, som også tegnet nabogården i Oscars gate 81. Fire etasjer, med forretninger i første og leiligheter i de øvrige etasjene.[2] |
6 | ![]() |
Hjørnegård (ark. Thune & Thürmer[3]) på nedsiden av Frognerveien, oppført 1899. Pusset teglfasade i nybarokk. Brukket hjørne og karakteristisk hjørnespir. Fem etasjer samt loftsetasje, med forretninger i gateetasjen.[2] |
7 | ![]() |
Leiegård i seks etasjer (ark. F.S. Platou) oppført i 1937. Før dette lå huset til løkkeeiendommen Tullinbjerget her.[1][4] |
8 | ![]() |
Stor hjørnegård (ark. Halfdan Strøm) oppført 1899. Vender mot tre gater. I dag bl.a. hotell og kaffebar.[2][5][1] |
9 | ![]() |
Tidligere Vestheim skole, nå Lycée français René Cassin d'Oslo (Oslos franske skole).[2][1] |
10 | ![]() |
Her lå plassen Kullebunden under Frogner hovedgård (revet 21. juli 1902).[2][1] |
11 | ![]() |
Toetasjers murvilla (ark. Due og Steckmest) oppført 1889 for Fredrik Gade, med et tilbygg (ark. Ole Stein) fra 1899.[2][6][1] |
12 | ![]() |
Hjørnegård ved Colbjørnsens gate (ark. Ove Ekman og Einar Smith) oppført 1900–01. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje.[2] |
13 | ![]() |
Leiegård (ark. Olaf Boye) fra 1896 i fire etasjer samt loftsetasje (innredet 1935). Pusset og upusset gul tegl. Gården er utformet som hjørnegård, selv om den ikke er i et gatekryss.[2] |
15 | ![]() |
Leiegård (ark. Alfred Køhn) fra 1896 i fire etasjer pluss loftsetajse (fra 1966). Symmetrisk, nybarokk utforming med karakteristiske karnapper. Her lå i sin tid restaurant Coq d'Or, og det er fortsatt restaurantdrift i hotellet som holder til her.[2][1] |
16 | ![]() |
Hjørnegård (ark. Christian Reuter) ved Colbjørnsens gate oppført i 1893–94. Fire etasjer i pusset tegl (samt loftsetasje innredet i 1976). Brukket hjørne med karakteristisk tårn.[2][5] |
17 | ![]() |
Hjørnegård (ark. Alfred Køhn) ved Meltzers gate oppført 1899–1900. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetajse (tilføyd senere). Her bodde Arnulf Øverland i ungdommen. Moren drev pensjonat, og utvidet senere med Oscars gate 77.[2][1] |
18 | ![]() |
Hjørnegård (ark. Victor Nordan) fra 1894 ved President Harbitz' gate. Fire etasjer i pusset tegl.[2] |
20 | ![]() |
Hjørnegård fra 1893 ved President Harbitz' gate, tegnet av Kristen Rivertz og med Harald Kaas som byggmester. Fire etasjer samt loftsetasje (innredet med leiligheter i 1985). Rød tegl med kvaderpuss i første etasje og veksling mellom upussede og pussede flater i de øvrige. Her bodde C.J. Hambro etter krigen.[2] |
24 | ![]() |
Hjørnegård (ark. Kristen Rivertz) ved Meltzers gate, oppført 1893. Fire etasjer samt loftsetasje (innredet med leiligheter i 1983). Rød tegl med kvaderpuss i første etasje og veksling mellom upussede og pussede flater i de øvrige. Ikke helt ulik nr. 20, som har samme arkitekt.[2] |
26 | ![]() |
Leiegård (ark. Olaf Boye) oppført 1893 for Joh. Rasmussen. Fire etasjer i rød tegl, upusset og pusset, samt loftsetasje bearbeidet på 1900-tallet.[2] |
27 | ![]() |
Leiegård (ark. Kristen Rivertz) oppført 1896–97. Fire etasjer i hovedsakelig gulaktig tegl (med rød tegl i hjørnemarkeringer). Symmetrisk komposisjon med karnapper.[2] |
29 | ![]() |
Leiegård oppført 1896 for kjøpmann M. Grøndahl ved arkitekt Edwien Thürmer. Fire etasjer med store upussede teglflater (kvaderpuss i første etasje).[2] |
31B | ![]() |
Ved Riddervolds plass stod i sin tid den såkalte Saxlund-villaen, tegnet av Christian Reuter og oppført i 1894 for Christian Michelet Saxlund. Villaen ble revet i 1930-årene til fordel for en funksjonalistisk boligblokk (Camilla Colletts vei 2, avbildet).[2] |
35 | ![]() |
Her lå villaen Bloksbjerg, eid av Harald Thaulow.[1] Nåværende boligblokk med næringslokaler oppført ca. 1967.[7] |
37 | ![]() |
Leiegård i pusset tegl (ark. Bernhard Steckmest) oppført 1892 for Edwin Pedersen. Tre etajer og senere loftsetasje. Fasaden er forenklet i forhold til det opprinnelige.[2] |
39 | ![]() |
Leiegård (ark. Oscar Dehkes) bak Uranienborg kirke oppført 1901 for Peter Thoretius Halvorsen. I bakgården er huset til Solbakken løkke (nr. 39C), oppført 1856. Johan Sebastian Welhaven bodde i huset mot slutten av sitt liv, og det er en minneplakett om dette på forsiden av gården.[2][1][8] |
49 | ![]() |
Bak nr. 37, i en blindgate og løsrevet fra nummerrekken, er en fireetasjers bygård i pusset tegl (ark. Olaf Boye) oppført i 1896 i det som var prosjektert som fire gårder ned mot Camilla Colletts vei, men ikke fullført.[2] |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g h i j k Tvedt, Knut Are, red. (2010). «Skovveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 513. ISBN 978-82-573-1760-7.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo
- ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Thune & Thürmer
- ^ Finn Holden (2007). «Tullinberget». Byløkker i Oslo. Løkker på Bymarken. Oslo: Andresen & Butenschøn. s. 63. ISBN 978-82-7694-215-6.
- ^ a b Ole Daniel Bruun (1999). Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 112. ISBN 82-573-0948-6.
- ^ Ole Daniel Bruun (1999). Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 105. ISBN 82-573-0948-6.
- ^ Jf. eiendomsmegler i forbindelse med salg.
- ^ Truls Aslaksby og Morten Krogstad (1990). Ta vare på Oslo. Byen vår i tekst og bilder (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 104. ISBN 82-00-21075-8.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.
- Listeførte bygninger på kartet
- Listeførte bygninger i Kulturminnesøk
- «Fra Skovveien». Historier.no. Besøkt 6. april 2019.
|