Skovveien (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°55′1,8768″N 10°43′1,8660″Ø

Skovveien
Skovveien 29.jpg
Gateparti ved Skovveien 29
Foto: Jan-Tore Egge
Basisdata
NavnSkovveien (1–49)
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1866
NavnebakgrunnDansk skov, for skog.
Wiktionary-logo-en.png Wiktionary: skov – ordbokoppføring
TilstøtendeBygdøy allé, Frognerveien, Behrens' gate, Colbjørnsens gate, President Harbitz' gate, Meltzers gate, Riddervolds gate, Briskebyveien, Holtegata

Skovveien
59°55′02″N 10°43′02″Ø
Skovveien på Commons
Våningshuset på Tullinberget løkke lå ved Skovveien 7.
Foto: Ole Tobias Olsen, ca. 1863–83
Kjøkkenet på restaurant Coq d'Or i nr. 15, et av de tidligste stedene til å servere fransk løksuppe og lignende retter i Oslo.
Foto: Atelier Rude, 1970
Iblant blir bygninger forenklet. Det karakteristiske hjørnetårnet på nr. 20 til venstre her er nå praktisk talt borte.
Foto: Küenholdt-postkort fra Nasjonalbibliotekets samling
Skovveien oppover fra Riddervolds plass
Foto: Jan-Tore Egge
Rester av allé opp mot Uranienborg løkke
Foto: Thorleif Wardenær
Solbakken løkkehus i nr. 39C, fotografert ca. 1870. J.S. Welhaven bodde her de siste årene av sitt liv.
Foto: Ukjent/Oslo Museum

Skovveien (1-49, 2A–26) er en vei i Oslo. Den går fra Bygdøy allé og krysser Frognerveien, Behrens' gate, Colbjørnsens gate, President Harbitz' gate, Meltzers gate og Riddervolds plass før den skrår opp i retning Uranienborgparken og ender i Josefines gate. Skovveien utgjorde fra 1859 til 1878 en del av bygrensen for Christiania.

Opprinnelsen til navnet er at veien gikk langs en furuskog som tilhørte løkken Uranienborg. Skogen lå i høydedraget rundt nåværende Uranienborg kirke. Veien gikk til å begynne med fra Frognerveien, og endte i tunet på løkken. Kastanjetrærne i øvre del av Skovveien er rester av den gamle alleen opp til tunet. Det danske navnet er så innarbeidet at det er beholdt, selv om mange gatenavn ellers i byen er fornorsket.

Johan Sebastian Welhaven bodde mot slutten av livet i Skovveien 39, og det står en statue av ham på hjørnet av Skovveien og Briskebyveien (Riddervolds plass).

Bebyggelse[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
1–3 Skovveien 1–3 Her lå Solli brannstasjon i sin tid.[1]
4 Skovveien 4 En fireetasjers leiegård fra 1895 ble revet til store protester i 1990. I dag er eiendommen en del av Frogner Atrium (med Frognerveien 8-10).[1]
5 Skovveien 5 Karakteristisk bygård i pusset tegl med buet fasade på oversiden av Frognerveien, oppført 1895. Arkitekt var Carl Aaman, som også tegnet nabogården i Oscars gate 81. Fire etasjer, med forretninger i første og leiligheter i de øvrige etasjene.[2]
6 Skovveien 6 Hjørnegård (ark. Thune & Thürmer[3]) på nedsiden av Frognerveien, oppført 1899. Pusset teglfasade i nybarokk. Brukket hjørne og karakteristisk hjørnespir. Fem etasjer samt loftsetasje, med forretninger i gateetasjen.[2]
7 Skovveien 7 Leiegård i seks etasjer (ark. F.S. Platou) oppført i 1937. Før dette lå huset til løkkeeiendommen Tullinbjerget her.[1][4]
8 Skovveien 8 Stor hjørnegård (ark. Halfdan Strøm) oppført 1899. Vender mot tre gater. I dag bl.a. hotell og kaffebar.[2][5][1]
9 Skovveien 9 Tidligere Vestheim skole, nå Lycée français René Cassin d'Oslo (Oslos franske skole).[2][1]
10 Skovveien 10 Her lå plassen Kullebunden under Frogner hovedgård (revet 21. juli 1902).[2][1]
11 Skovveien 11 Toetasjers murvilla (ark. Due og Steckmest) oppført 1889 for Fredrik Gade, med et tilbygg (ark. Ole Stein) fra 1899.[2][6][1]
12 Skovveien 12 Hjørnegård ved Colbjørnsens gate (ark. Ove Ekman og Einar Smith) oppført 1900–01. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje.[2]
13 Skovveien 13 Leiegård (ark. Olaf Boye) fra 1896 i fire etasjer samt loftsetasje (innredet 1935). Pusset og upusset gul tegl. Gården er utformet som hjørnegård, selv om den ikke er i et gatekryss.[2]
15 Skovveien 15 Leiegård (ark. Alfred Køhn) fra 1896 i fire etasjer pluss loftsetajse (fra 1966). Symmetrisk, nybarokk utforming med karakteristiske karnapper. Her lå i sin tid restaurant Coq d'Or, og det er fortsatt restaurantdrift i hotellet som holder til her.[2][1]
16 Skovveien 16 Hjørnegård (ark. Christian Reuter) ved Colbjørnsens gate oppført i 1893–94. Fire etasjer i pusset tegl (samt loftsetasje innredet i 1976). Brukket hjørne med karakteristisk tårn.[2][5]
17 Skovveien 17 Hjørnegård (ark. Alfred Køhn) ved Meltzers gate oppført 1899–1900. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetajse (tilføyd senere). Her bodde Arnulf Øverland i ungdommen. Moren drev pensjonat, og utvidet senere med Oscars gate 77.[2][1]
18 Skovveien 18 Hjørnegård (ark. Victor Nordan) fra 1894 ved President Harbitz' gate. Fire etasjer i pusset tegl.[2]
20 Skovveien 20 Hjørnegård fra 1893 ved President Harbitz' gate, tegnet av Kristen Rivertz og med Harald Kaas som byggmester. Fire etasjer samt loftsetasje (innredet med leiligheter i 1985). Rød tegl med kvaderpuss i første etasje og veksling mellom upussede og pussede flater i de øvrige. Her bodde C.J. Hambro etter krigen.[2]
24 Skovveien 24 Hjørnegård (ark. Kristen Rivertz) ved Meltzers gate, oppført 1893. Fire etasjer samt loftsetasje (innredet med leiligheter i 1983). Rød tegl med kvaderpuss i første etasje og veksling mellom upussede og pussede flater i de øvrige. Ikke helt ulik nr. 20, som har samme arkitekt.[2]
26 Skovveien 26 Leiegård (ark. Olaf Boye) oppført 1893 for Joh. Rasmussen. Fire etasjer i rød tegl, upusset og pusset, samt loftsetasje bearbeidet på 1900-tallet.[2]
27 Skovveien 27 Leiegård (ark. Kristen Rivertz) oppført 1896–97. Fire etasjer i hovedsakelig gulaktig tegl (med rød tegl i hjørnemarkeringer). Symmetrisk komposisjon med karnapper.[2]
29 Skovveien 29 Leiegård oppført 1896 for kjøpmann M. Grøndahl ved arkitekt Edwien Thürmer. Fire etasjer med store upussede teglflater (kvaderpuss i første etasje).[2]
31B Skovveien 31B Ved Riddervolds plass stod i sin tid den såkalte Saxlund-villaen, tegnet av Christian Reuter og oppført i 1894 for Christian Michelet Saxlund. Villaen ble revet i 1930-årene til fordel for en funksjonalistisk boligblokk (Camilla Colletts vei 2, avbildet).[2]
35 Skovveien 35 Her lå villaen Bloksbjerg, eid av Harald Thaulow.[1] Nåværende boligblokk med næringslokaler oppført ca. 1967.[7]
37 Skovveien 37 Leiegård i pusset tegl (ark. Bernhard Steckmest) oppført 1892 for Edwin Pedersen. Tre etajer og senere loftsetasje. Fasaden er forenklet i forhold til det opprinnelige.[2]
39 Skovveien 39 Leiegård (ark. Oscar Dehkes) bak Uranienborg kirke oppført 1901 for Peter Thoretius Halvorsen. I bakgården er huset til Solbakken løkke (nr. 39C), oppført 1856. Johan Sebastian Welhaven bodde i huset mot slutten av sitt liv, og det er en minneplakett om dette på forsiden av gården.[2][1][8]
49 Skovveien 49 Bak nr. 37, i en blindgate og løsrevet fra nummerrekken, er en fireetasjers bygård i pusset tegl (ark. Olaf Boye) oppført i 1896 i det som var prosjektert som fire gårder ned mot Camilla Colletts vei, men ikke fullført.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k Tvedt, Knut Are, red. (2010). «Skovveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 513. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo
  3. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Thune & Thürmer
  4. ^ Finn Holden (2007). «Tullinberget». Byløkker i Oslo. Løkker på Bymarken. Oslo: Andresen & Butenschøn. s. 63. ISBN 978-82-7694-215-6. 
  5. ^ a b Ole Daniel Bruun (1999). Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 112. ISBN 82-573-0948-6. 
  6. ^ Ole Daniel Bruun (1999). Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 105. ISBN 82-573-0948-6. 
  7. ^ Jf. eiendomsmegler i forbindelse med salg.
  8. ^ Truls Aslaksby og Morten Krogstad (1990). Ta vare på Oslo. Byen vår i tekst og bilder (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 104. ISBN 82-00-21075-8. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Eksterne baser (Autoritetsdata)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Skovveien_(Oslo)&oldid=20390014»