Josefines gate (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°55′24,467″N 10°43′37,322″Ø

Josefines gate
Josefines gate
Josefines gate i 2007
Basisdata
Navn Josefines gate (142)
Strøk Homansbyen
Bydel Frogner
Kommune Oslo
Kommunenr 0301
Navngivning 1864
Navnebakgrunn Dronning Josefine
Tilstøtende Bislettgata, Pilestredet, Homansbakken, Gustavs gate, Hegdehaugsveien, Uranienborgveien, Skovveien, Camilla Colletts vei, Holtegata

Jegerveien
Josefines gate
Jensmessveien

Nr. 23 var tidligere kjent som Syvertsenhjørnet med kolonialforretning.
Se pekerside for flere forekomster av Josefines gate.

Josefines gate (1-41, 2-42) er en gate i Homansbyen i Oslo. Den går fra Pilestredet ved Bislett plass, krysser Hegdehaugsveien og Uranienborgveien, og ender langs Uranienborgparken der Uranienborg kirke ligger. Josefines gate fikk sitt navn i 1864 og er oppkalt etter Oscar Is make dronning Josefine 1807-1876.

Mellom Hegdehaugsveien og Bislet ligger flere fine villaer fra den opprinnelige Homansbyen (arkitekt G.A. Bull 1858–62). Nr. 16, nå Josefine Vertshus, var boligen til Asbjørn Krag i Stein Rivertons kriminalromaner. Adresse til Josefines gate har også Rudolf Steiner-huset, den tidligere Oslo kommunale kvinneklinikk og arkitektenes hus. I den tidligere hagen i Josefines gate 21, ved krysset med Hegdehaugsveien, ligger den lille, offentlige parken Josefines park.

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
1A Josefines gate 1A

Leiegårdsvilla oppført av Jens Johan Ruud i 1869, visstnok som forenklet kopi av tidligere Oscars gate 19 (revet). 2 1/2 etasjer med pusset fasade. Enkel nygotikk.[1][2]

3A Josefines gate 3A

Tomannsbolig oppført 1868–69 av Hans Olsen for egen regning. To etasjer med pusset fasade. Midtparti med støpejernsveranda.[1]

3D Josefines gate 3D

Tomannsbolig oppført 1868–69 av Jens Johan Ruud for egen regning, med tilbygg fra 1879. To etasjer med pussed fasade og karakteristiske hjørnekvadre.[1]

5 Josefines gate 5 Murvilla (ark. Paul Due) oppført 1866 for brødrene Homan. Halvannen etasje.[1][2][3]
7 Josefines gate 7 Murvilla (ark. Georg Bull) oppført 1866 for brødrene Homan av murmester Asmus Lenschow. Tilbygg på baksiden fra 1910. Venezuelas ambassade holdt en stund til her.[1][2][3]
8 Josefines gate 8 Skolebygning (ark. Henry Fearnley Coll) oppført 1915 for Kristelig Gymnasium på en tomt der det tidligere stod låve, fjøs og stall for løkken Frihedssæde.[1]
9 Josefines gate 9 Murvilla (ark. Georg Bull) oppført 1862–63 for brødrene Homan. Nygotisk stil med karakteristiske trappegavler som muligens er inspirert av Håkonshallen. Tilbygg fra 1900 ved Henrik Bull.[1][2][3] Etter år med forfall var huset gjenstand for okkupasjon i november 2014.[4]
10 Josefines gate 10 Leiegårdsvilla oppført 1877 for Jens Theodor Paludan Vogt (far til Nils Collett Vogt). To (C/D) til tre (A/B) etasjer med pusset fasade i enkel nygotisk stil. Sophus Bugge var leieboer her rundt 1900.[1][2]
11 Josefines gate 11 Leiegårdsvilla (ark. Georg Bull) oppført 1859–60 av og for murmester H. Andersen. Et tårn som var ganske likt det i Gustavs gate 2, ble fjernet ved en ombygging i 1895.[1]
12 Josefines gate 12 Murvilla (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1871. Fasade dramatisk endret ved ombygging (ark. Eivind Thomassen og Odd Gengenbach) i 1956 i regi av Antroposofisk Selskap.[5][1][2]
13 Josefines gate 13 Slottsaktig villa (ark. Georg Bull) oppført 1860 for brødrene Homan. Franskinspirert og et av bydelens mest særpregede hus. Stålveranda mot hagen (Josefines gate) fra 1879. Ombygget til tomannsbolig ved Karl Hoff på tidlig 1900-tall med nytt inngangsparti og trappehus mot Underhaugsveien.[1][2][3]
14 Josefines gate 14 Murvilla oppført av og for Asmus Lenschow i 1866.[1]
15 Josefines gate 15 Tudorinspirert murvilla (ark. Georg Bull) oppført 1858 for enkemadame Grethe Juul. Den i utgangspunktet symmetriske bygningen fikk et tilbygg i 1879.[1][2][3]
16 Josefines gate 16 Murvilla (ark. Wilhelm von Hanno) oppført 1867 for Peder Jacob Homan. Huser i dag vertshuset Josefine.[1][3]
17 Josefines gate 17 Murvilla (ark. Georg Bull) oppført 1858–59 for brødrene Homan. Dikteren Theodor Caspari vokste opp her etter at hans far kjøpte huset før det var ferdigstilt. Ombygget ved Carl Wilhelm von Hanno i 1894.[1][2][3]
18 Josefines gate 18 Tomannsbolig (ark. Waldemar F. Lühr) oppført 1878 for kjøpmann Otto Juul Schjønneberg. Fremskutt midtparti i en i utgangspunktet symmmetrisk komposisjon der vinduene i høyre og venstre del er påfallende forskjellige.[1][6]
19 Josefines gate 19 Tomannsbolig oppført av Asmus Lenschow i 1863. Det har vært spekulert i om Georg Bull stod bak tegningene. Enkelt nyrenessanse. Asymmetrisk med tårnstruktur.[1]
20 Josefines gate 20 Leiegård i tre etasjer (ark. August Tidemand) oppført 1876–77, åpenbart inspirert av florentinske bypalasser. Forfalt sterkt i 1980-årene og ønsket revet, men vernemyndighetene nektet. Siden pusset opp.[1][2]
21 Josefines gate 21 Til denne adressen sognet tidligere huset som nå har adresse Underhaugsveien 28, en murvilla tegnet av Georg Bull og oppført i 1863–64 av Asmus Lenschow. Karakteristisk spissbuet verandanisje i symmetrisk komposisjon.[1]
22 Josefines gate 22 Vest for Hegdehaugsveien på sørsiden stod tidligere et strykejernbygg i tre etasjer tegnet av Ove Ekman og oppført i 1892. Revet til fordel for nåværende forretningsbygg som også dekker området for tidligere Hegdehaugsveien 34.[7][1]
23 Josefines gate 23 Hjørnegård vest for Hegdehaugsveien på nordsiden. Oppført av byggmester C. Johnsen i 1863 og utvidet fra to til tre etasjer i 1883. På hjørnet her ble det i årevis drevet kolonialforretning, hvorav navnet Syvertsenhjørnet. I de senere tiår mer preget av restaurantdrift med uteservering.[1][2]
25 Josefines gate 25 Tomannsbolig oppført av murmester Hans Olsen i 1869. To etasjer med pusset fasade.[1][3]
26 Josefines gate 26 Leiegård tegnet og oppført av og for Christian Linthoe i 1869. 2 1/2 etasjer i pusset tegl. En rekke medlemmer av familien Linthoe bodde her til gården ble solgt i 1952.[1][2]
27 Josefines gate 27 Tudorinspirert tomannsbolig oppført av og for Hans Olsen i 1869. Halvannen etasje med pusset fasade.[1][3]
28 Josefines gate 28 Dobbel leiegård (ark. Frithjof Aslesen) oppført 1894 for W. Forsethlund. Tre etasjer samt senere utbygget loftsetasje. Nyrenessanse.[1]
29 Josefines gate 29 Tomannsbolig oppført 1870 av byggmester Hans Olsen. Enkel, nyromansk stil med pusset fasade.[1][2][3]
30 Josefines gate 30 Nybarokk sykehusbygning (ark. Victor Nordan) oppført 1915–16 for dr. Einar Lindboes kirurgiske klinikk. Fra 1930 til 1974 holdt Oslo kommunale kvinneklinikk (OKK) til her, og en rekke osloborgere ble født her før fødeavdelingen ble flyttet til Ullevål. Fra 1975 holdt distriktspsykiatrisk senter til i bygget. Per 2016 drives det utleie.[1][2][8][9]
31 Josefines gate 31 Murvilla oppført av byggmester Hans Olsen for egen regning i 1871. Enkel bygning hvis fasade ble enda enklere etter da utvendig dekor ble fjernet ved en opuussing i 1930-årene.[1]
32 Josefines gate 32

Trepaviljong oppført 1941 for Deutsche Schule Oslo,[2] som siden har flyttet til Sporveisgata. Inngår nå i Arkitektenes hus, jf. nr. 34. Tidligere stod et hus fra 1899 som tilhørte K. Langgaard, her.[1]

33 Josefines gate 33 Murvilla oppført 1871 av og for Hans Olsen, endret og utvidet til leiegård ved Henrik Nissen i 1875. Senere ombygget til jugendstil rundt århundreskiftet. Tre etasjer med pusset fasade.[1]
34 Josefines gate 34 Stor murvilla i nyrenessanse oppført 1877–78 etter tegninger av M.J. Larsen. Varierende bruk, blant annet som skolebygg, nå Arkitektenes hus.[1][2]
35 Josefines gate 35 Tomannsbolig (ark. trolig N.S.D. Eckhoff) oppført 1874 av og for byggmester H. Hansen. Tilbygg 1908 ved Ludvig Manskow.[1]
37 Josefines gate 1 Tomannsbolig (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1875. I dag Portugals ambassade.[1][2][3]
39 Josefines gate 1 Murvilla (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1870–71 for brødrene Homan. Halvannen etasje med pusset fasade.[1]
41 Josefines gate 1 Leiegårdsvilla (ark. Anselm Liljeström) oppført 1881 for byggmester Hans Olsen. Monumental nyrenessanse med fasader mot Josefines gate og Uranienborgveien.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo (Arkitekturhistorie.no)
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Tvedt, Knut Are, red. (2010). «Josefines gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 287. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  3. ^ a b c d e f g h i j k Bruun, Ole Daniel (1999). «343: Homansbyen». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 60-62. ISBN 82-573-0948-6. 
  4. ^ Journalen.hioa.no 19. november 2014
  5. ^ Jf. bilde i Digitalt museum
  6. ^ Ifølge Oslo byleksikon er nr. 18 tegnet av August Tidemand og oppført i 1876.
  7. ^ Jf. kart fra 1940 hos Oslo byarkiv.
  8. ^ «Nå skal dr. Lindboes gamle klinikk bli som ny». Osloby.no. 10. januar 2016. Besøkt 22. mars 2016. 
  9. ^ SAJA eiendom

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]