Josefines gate (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°55′24,467″N 10°43′37,322″Ø

Josefines gate
Homannsbyen2007.jpg
Josefines gate i 2007
Basisdata
NavnJosefines gate (142)
StrøkHomansbyen
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1864
NavnebakgrunnDronning Josefine
TilstøtendeBislettgata, Pilestredet, Homansbakken, Gustavs gate, Hegdehaugsveien, Uranienborgveien, Camilla Colletts vei, Skovveien


Josefines gate
59°55′24″N 10°43′37″E

Nr. 23 var tidligere kjent som Syvertsenhjørnet med kolonialforretning.
Se pekerside for flere forekomster av Josefines gate.

Josefines gate (1-41, 2-42) er en gate i Homansbyen i Oslo. Den går fra Pilestredet ved Bislett plass, krysser Hegdehaugsveien og Uranienborgveien, og ender langs Uranienborgparken der Uranienborg kirke ligger. Josefines gate fikk sitt navn i 1864 og er oppkalt etter Oscar Is make dronning Josefine 1807-1876.

Mellom Hegdehaugsveien og Bislet ligger flere fine villaer fra den opprinnelige Homansbyen (arkitekt G.A. Bull 1858–62). Nr. 16, nå Josefine Vertshus, var boligen til Asbjørn Krag i Stein Rivertons kriminalromaner. Adresse til Josefines gate har også Rudolf Steiner-huset, den tidligere Oslo kommunale kvinneklinikk og arkitektenes hus. I den tidligere hagen i Josefines gate 21, ved krysset med Hegdehaugsveien, ligger den lille, offentlige parken Josefines park.

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
1A Josefines gate 1A

Leiegårdsvilla oppført av Jens Johan Ruud i 1869, visstnok som forenklet kopi av tidligere Oscars gate 19 (revet).[1][2] 2 1/2 etasjer med pusset fasade. Enkel nygotikk. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[3]

2 Josefines gate 2 Bolig- og forretningsgård (ark. Adolf Talberg) oppført 1927.[4]
3A Josefines gate 3A

Tomannsbolig oppført 1868–69 av Hans Olsen for egen regning. To etasjer med pusset fasade. Midtparti med støpejernsveranda.[5] Vernet etter PBL.[6]

3D Josefines gate 3D

Tomannsbolig oppført 1868–69 av Jens Johan Ruud for egen regning, med tilbygg fra 1879. To etasjer med pusset fasade og karakteristiske hjørnekvadre.[7] Vernet etter PBL.[8] Omregulert fra 3B.[9]

5 Josefines gate 5 Murvilla (ark. Paul Due) oppført 1866 for brødrene Homan. Halvannen etasje.[10][2][11] Vernet etter PBL.[12]
7 Josefines gate 7 Murvilla (ark. Georg Bull) oppført 1866 for brødrene Homan av murmester Asmus Lenschow. Tilbygg på baksiden fra 1910. Venezuelas ambassade holdt en stund til her.[13][2][11] Vernet etter PBL.[14]
8 Josefines gate 8 Skolebygning (ark. Henry Fearnley Coll) oppført 1915 for Kristelig Gymnasium på en tomt der det tidligere stod låve, fjøs og stall for løkken Frihedssæde.[15]
9 Josefines gate 9 Murvilla (ark. Georg Bull) oppført 1862–63 for brødrene Homan. Nygotisk stil med karakteristiske trappegavler som muligens er inspirert av Håkonshallen. Tilbygg fra 1900 ved Henrik Bull.[16][2][11] Etter år med forfall var huset gjenstand for okkupasjon i november 2014.[17] Vernet etter PBL.[18]
10 Josefines gate 10 Leiegårdsvilla oppført 1877 for Jens Theodor Paludan Vogt (far til Nils Collett Vogt). To (C/D) til tre (A/B) etasjer med pusset fasade i enkel nygotisk stil. Sophus Bugge var leieboer her rundt 1900.[19][2] Vernet etter PBL.[20]
11 Josefines gate 11 Leiegårdsvilla (ark. Georg Bull) oppført 1859–60 av og for murmester H. Andersen. Et tårn som var ganske likt det i Gustavs gate 2, ble fjernet ved en ombygging i 1895.[21] Vernet etter PBL.[22]
12 Josefines gate 12 Murvilla (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1871. Fasade dramatisk endret ved ombygging (ark. Eivind Thomassen og Odd Gengenbach) i 1956 i regi av Antroposofisk Selskap.[23][2] Vernet etter PBL.[24]
13 Josefines gate 13 Slottsaktig villa (ark. Georg Bull) oppført 1860 for brødrene Homan. Franskinspirert og et av bydelens mest særpregede hus. Stålveranda mot hagen (Josefines gate) fra 1879. Ombygget til tomannsbolig ved Karl Hoff på tidlig 1900-tall med nytt inngangsparti og trappehus mot Underhaugsveien.[25][2][11] Vernet etter PBL (også tidligere fjøs/stall mot Underhaugsveien).[26]
14 Josefines gate 14 Murvilla oppført av og for Asmus Lenschow i 1866.[27] Vernet etter PBL.[28]
15 Josefines gate 15 Tudorinspirert murvilla (ark. Georg Bull) oppført 1858 for enkemadame Grethe Juul. Den i utgangspunktet symmetriske bygningen fikk et tilbygg i 1879.[29][2][11] Vernet etter PBL (også tidligere fjøs/stall mot Underhaugsveien).[30]
16 Josefines gate 16 Murvilla (ark. Wilhelm von Hanno) oppført 1867 for Peder Jacob Homan. Huser i dag vertshuset Josefine.[31][11] Vernet etter PBL.[32]
17 Josefines gate 17 Murvilla (ark. Georg Bull) oppført 1858–59 for brødrene Homan. Dikteren Theodor Caspari vokste opp her etter at hans far kjøpte huset før det var ferdigstilt. Ombygget ved Carl Wilhelm von Hanno i 1894.[33][2][11] Vernet etter PBL (også uthus/skjul mot Underhaugsveien).[34]
18 Josefines gate 18 Tomannsbolig (ark. Waldemar F. Lühr) oppført 1878 for kjøpmann Otto Juul Schjønneberg. Fremskutt midtparti i en i utgangspunktet symmetrisk komposisjon der vinduene i høyre og venstre del er påfallende forskjellige.[35][36] Vernet etter PBL.[37]
19 Josefines gate 19 Tomannsbolig oppført av Asmus Lenschow i 1863. Det har vært spekulert i om Georg Bull stod bak tegningene. Enkel nyrenessanse. Asymmetrisk med tårnstruktur.[38] Vernet etter PBL (også tidligere fjøs/stall mot Underhaugsveien).[39]
20 Josefines gate 20 Leiegård i tre etasjer (ark. August Tidemand) oppført 1876–77, åpenbart inspirert av florentinske bypalasser. Forfalt sterkt i 1980-årene og ønsket revet, men vernemyndighetene nektet. Siden pusset opp.[40][2] Vernet etter PBL.[41]
21 Josefines gate 21 Til denne adressen sognet tidligere huset som nå har adresse Underhaugsveien 28, en murvilla tegnet av Georg Bull og oppført i 1863–64 av Asmus Lenschow. Karakteristisk spissbuet verandanisje i symmetrisk komposisjon.[42] Huset samt tidligere fjøs/stall er vernet etter PBL.[43] Det er også hagen ned mot Josefines gate, som nå kalles Josefines park.[44]
22 Josefines gate 22 Vest for Hegdehaugsveien på sørsiden stod tidligere et strykejernbygg i tre etasjer tegnet av Ove Ekman og oppført i 1892.[45] Dette er revet, og dagens nr. 22A står omtrent på tomten som tidligere var regulert som nr. 24.[9] Der den revne nr. 22 stod, står nå det store forretningsbygget i Hegdehaugsveien 34, vegg i vegg med nevnte 22A. 22D ligger langs Oscars gate[46] og huser en restaurant.
23 Josefines gate 23 Hjørnegård vest for Hegdehaugsveien på nordsiden. Oppført av byggmester C. Johnsen i 1863 og utvidet fra to til tre etasjer i 1883. På hjørnet her ble det i årevis drevet kolonialforretning, hvorav navnet Syvertsenhjørnet. I de senere tiår mer preget av restaurantdrift med uteservering.[47][2] Vernet etter PBL.[48]
25 Josefines gate 25 Tomannsbolig oppført av murmester Hans Olsen i 1869. To etasjer med pusset fasade.[49][11] Vernet etter PBL.[50]
26 Josefines gate 26 Leiegård tegnet og oppført av og for Christian Linthoe i 1869. 2 1/2 etasjer i pusset tegl. En rekke medlemmer av familien Linthoe bodde her til gården ble solgt i 1952.[51][2] Vernet etter PBL.[52]
27 Josefines gate 27 Tudorinspirert tomannsbolig oppført av og for Hans Olsen i 1869. Halvannen etasje med pusset fasade.[53][11] Vernet etter PBL (også uthus/skjul).[54]
28 Josefines gate 28 Dobbel leiegård (ark. Frithjof Aslesen) oppført 1894 for W. Forsethlund. Tre etasjer samt senere utbygget loftsetasje. Nyrenessanse.[55] Vernet etter PBL.[56]
29 Josefines gate 29 Tomannsbolig oppført 1870 av byggmester Hans Olsen. Enkel, nyromansk stil med pusset fasade.[57][2][11] Vernet etter PBL (også tidligere fjøs/stall).[58]
30 Josefines gate 30 Nybarokk sykehusbygning (ark. Victor Nordan) oppført 1915–16 for dr. Einar Lindboes kirurgiske klinikk. Fra 1930 til 1974 holdt Oslo kommunale kvinneklinikk (OKK) til her, og en rekke osloborgere ble født her før fødeavdelingen ble flyttet til Ullevål. Fra 1975 holdt distriktspsykiatrisk senter til i bygget. Per 2016 drives det utleie.[59][2][60] Fredet.[61]
31 Josefines gate 31 Murvilla oppført av byggmester Hans Olsen for egen regning i 1871. Enkel bygning hvis fasade ble enda enklere etter da utvendig dekor ble fjernet ved en oppussing i 1930-årene.[62] Vernet etter PBL.[63]
32 Josefines gate 32

Trepaviljong oppført 1941 for Deutsche Schule Oslo,[2] som siden har flyttet til Sporveisgata. Inngår nå i Arkitektenes hus, jf. nr. 34. Tidligere stod et hus fra 1899 som tilhørte K. Langgaard, her.[64] Vernet etter PBL.[65]

33 Josefines gate 33 Murvilla oppført 1871 av og for Hans Olsen, endret og utvidet til leiegård ved Henrik Nissen i 1875. Senere ombygget til jugendstil rundt århundreskiftet. Tre etasjer med pusset fasade.[66] Vernet etter PBL.[67]
34 Josefines gate 34 Stor murvilla i nyrenessanse oppført 1877–78 etter tegninger av M.J. Larsen. Varierende bruk, blant annet som skolebygg, nå Arkitektenes hus.[68][2] Vernet etter PBL.[65]
35 Josefines gate 35 Tomannsbolig (ark. trolig N.S.D. Eckhoff) oppført 1874 av og for byggmester H. Hansen. Tilbygg 1908 ved Ludvig Manskow.[69] Vernet etter PBL.[70]
36A Josefines gate 36A Et smalt hus med den tidligere inngangsportalen til Norges brannkasses bygning i Wergelandsveien (revet 1977) som inngangsportal.[71] I likhet med 36B omregulert fra Uranienborgveien 15.[72][9] Vernet etter PBL.[73]
36B Josefines gate 36B Omregulert fra Uranienborgveien 15, jf. 36A. Historistisk villa i 2 1/2 etasjer (ark. Hans Olsen) oppført ca. 1870.[74] Pusset tegl. Karnapputbygg mot Uranienborgveien. Vernet etter PBL.[73]
37 Josefines gate 1 Tomannsbolig (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1875. I dag Portugals ambassade.[75][2][11] Vernet etter PBL.[76]
38 Josefines gate 38 Listeført boliggård fra 1915.[77]
39 Josefines gate 1 Murvilla (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1870–71 for brødrene Homan. Halvannen etasje med pusset fasade.[78] Vernet etter PBL (også tidligere fjøs/stall i bakgården).[79]
40 Josefines gate 40 Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[80]
41 Josefines gate 1 Leiegårdsvilla (ark. Anselm Liljeström) oppført 1881 for byggmester Hans Olsen. Monumental nyrenessanse med fasader mot Josefines gate og Uranienborgveien.[81] Vernet etter PBL.[82]
42 Josefines gate 42 Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[83]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 1 (Arkitekturhistorie.no)
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Tvedt, Knut Are, red. (2010). «Josefines gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 287. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  3. ^ «Josefines gate 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  4. ^ Oslo gårdkalender, s. 162.
  5. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 3 (Arkitekturhistorie.no)
  6. ^ «Josefines gate 3A/B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 3B (Arkitekturhistorie.no)
  8. ^ «Josefines gate 3D». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  9. ^ a b c Jf. kart fra 1940 hos Oslo byarkiv.
  10. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 5 (Arkitekturhistorie.no)
  11. ^ a b c d e f g h i j k Bruun, Ole Daniel (1999). «343: Homansbyen». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 60-62. ISBN 82-573-0948-6. 
  12. ^ «Josefines gate 5». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 7 (Arkitekturhistorie.no)
  14. ^ «Josefines gate 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 8 (Arkitekturhistorie.no)
  16. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 9 (Arkitekturhistorie.no)
  17. ^ Journalen.hioa.no 19. november 2014 Arkivert 2. juni 2016 hos Wayback Machine.
  18. ^ «Josefines gate 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 10 (Arkitekturhistorie.no)
  20. ^ «Josefines gate 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 11 (Arkitekturhistorie.no)
  22. ^ «Josefines gate 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  23. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 12 (Arkitekturhistorie.no)
  24. ^ «Josefines gate 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  25. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 13 (Arkitekturhistorie.no)
  26. ^ «Josefines gate 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  27. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 14 (Arkitekturhistorie.no)
  28. ^ «Josefines gate 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 15 (Arkitekturhistorie.no)
  30. ^ «Josefines gate 15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  31. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 16 (Arkitekturhistorie.no)
  32. ^ «Josefines gate 16». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 17 (Arkitekturhistorie.no)
  34. ^ «Josefines gate 17». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  35. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 18 (Arkitekturhistorie.no)
  36. ^ Ifølge Oslo byleksikon er nr. 18 tegnet av August Tidemand og oppført i 1876.
  37. ^ «Josefines gate 18». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  38. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 19 (Arkitekturhistorie.no)
  39. ^ «Josefines gate 19». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  40. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 20 (Arkitekturhistorie.no)
  41. ^ «Josefines gate 20». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 21 (Underhaugsveien 28) (Arkitekturhistorie.no)
  43. ^ «Underhaugsveien 28». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  44. ^ «Josefines gate 21». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  45. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 22 (Arkitekturhistorie.no)
  46. ^ Jf. kartverk på nettet.
  47. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 23 (Arkitekturhistorie.no)
  48. ^ «Josefines gate 23». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  49. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 25 (Arkitekturhistorie.no)
  50. ^ «Josefines gate 25». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  51. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 26 (Arkitekturhistorie.no)
  52. ^ «Josefines gate 26». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  53. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 27 (Arkitekturhistorie.no)
  54. ^ «Josefines gate 27». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  55. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 28 (Arkitekturhistorie.no)
  56. ^ «Josefines gate 28». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  57. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 29 (Arkitekturhistorie.no)
  58. ^ «Josefines gate 29». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  59. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 30 (Arkitekturhistorie.no)
  60. ^ «Nå skal dr. Lindboes gamle klinikk bli som ny». Osloby.no. 10. januar 2016. Besøkt 22. mars 2016. 
  61. ^ «Josefines gate 30, Dr. Lindboes klinikk». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  62. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 31 (Arkitekturhistorie.no)
  63. ^ «Josefines gate 31». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  64. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 32 (Arkitekturhistorie.no)
  65. ^ a b «Josefines gate 32 og 24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  66. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 33 (Arkitekturhistorie.no)
  67. ^ «Josefines gate 33». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  68. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 34 (Arkitekturhistorie.no)
  69. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 35 (Arkitekturhistorie.no)
  70. ^ «Josefines gate 35». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  71. ^ Tvedt, Knut Are, red. (2010). «Uranienborgveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 604. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  72. ^ Kart fra 1900 hos Oslo byarkiv.
  73. ^ a b «Josefines gate 36». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  74. ^ Geir Tandberg Steigan: Uranienborgveien 15 (Arkitekturhistorie.no)
  75. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 37 (Arkitekturhistorie.no)
  76. ^ «Josefines gate 37». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  77. ^ «Josefines gate 38». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  78. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 39 (Arkitekturhistorie.no)
  79. ^ «Josefines gate 39». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  80. ^ «Josefines gate 40». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  81. ^ Geir Tandberg Steigan: Josefines gate 41 (Arkitekturhistorie.no)
  82. ^ «Josefines gate 41». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  83. ^ «Josefines gate 42». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]