Os (Innlandet)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Os kommune (Hedmark)»)
Os

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
Statuskommune
Innbyggernavnosing
Grunnlagt1. januar 1976
HovedstadOs
Adm. senterOs
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

1 040,41 km²[4]
1 006,74 km²[3]
33,67 km²[3]
Befolkning1 844[5] (2023)
Bef.tetthet1,83 innb./km²
Antall husholdninger847
Kommunenr.3430
Høyeste toppNordre Sålekinna (1595 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerIvar Midtdal[2] (Senterpartiet) (2023)
Kart
Os
62°28′34″N 11°14′35″Ø

Os er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord til Midtre Gauldal og Holtålen, i nordøst til Røros, i sørøst til Engerdal, i sørvest til Tolga og i vest til Tynset.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Utsikt fra Forollhogna
Røstefoss kraftverk

Kommunesenteret ligger på Os, ved Rørosbanen, Glåma og fylkesvei 30. Os ligger ca 15 km fra Røros lufthavn. Tettstedet Os har 659 innbyggere per 1. januar 2023. Nordover fortsetter veg og bane til Røros og Gauldalen. De østlige grendene i Os er Narjordet, Narbuvoll og Tufsingdalen. Vestover fra Os kommer en til Dalsbygda. Veien gjennom Dalsbygda fører til de fine natur og seterområdene i Kjurrudalen, Vangrøftdalen, Falken og Forollhogna. Forollhogna nasjonalpark ligger delvis i kommunen. Arealet er 1039 km², av dette er 63 % fjell. De høyeste fjelltoppene i kommunen er Sålekinna med 1595 moh og Gråhøgda, høyeste toppen på Håmmålsfjellet, med 1543 moh.

Glåma renner gjennom kommunen, og i Røstefoss kraftverk produserer Røros Elektrisitetsverk strøm. Det er to større sideelver til Glåma. Vangrøfta kommer fra Vangrøfdalen, renner gjennom Dalsbygda, og møter Glåma ved Oseng. Nøra renner ut i Glåma ved Nøra, og samler vann fra dalføret østover fra Os.

Klima[rediger | rediger kilde]

Os har innlandsklima med lite nedbør, kalde vintrer og relativt kjølige somrer grunnet kommunens høyde over havet. Det er betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Normaler for Os (600 moh.)[6] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −11,8 −10,2 −5,6 −0,5 5,8 10,3 11,6 10,5 6,1 1,7 −5,5 −9,7 0,2
Nedbør (mm) 30 25 26 21 29 53 75 62 53 40 35 26 475

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Narbuvoll kirke er Nord-Østerdalens eneste steinkirke.

Om lag halvparten av kommunens innbyggere bor i kommunesenteret Os. Landbruk, med hovedvekt på melk og kjøttproduksjon, har historisk sett vært den dominerende næringsveien i kommunen. Fortsatt er ca. 25 % prosent av befolkningen sysselsatt i landbruket. Av større bedrifter kan Os ID (Skandinavias største produsent av husdyrmerker), Norshield og Os trekultur nevnes. Det er flere kirkebygg i kommunen. Os kirke ligger høyt og fritt ved Osgardene. I tillegg er det Narbuvoll kirke, Dalsbygda kirke og Tufsingdalen kirke. I grenda Narjordet er det en kirkegård med et lite klokketårn.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Os var del av Tolga formannskapsdistrikt fra 1837.

I 1926 ble Os skilt ut fra Tolga som egen kommune. Etter delingen hadde Os 1 936 innbyggere.

1. januar 1966 ble Tolga og Os kommuner slått sammen til den nye Tolga-Os kommune. Os hadde ved sammenslåingen 2 015 innbyggere.

1. januar 1976 ble Tolga-Os igjen delt i Tolga og Os kommuner. Os hadde et innbyggertall på 1 859 ved delingen.

Trefningen ved Os ble utkjempet mellom norske soldater, skytterlagskarer og svenske og finske frivillige og tyske styrker den 2. mai 1940. Det var den siste trefningen i Glåmdalføret og er en av de få kamphandlingene hvor svenske og finske frivillige deltok aktivt i kampene mot invasjonsstyrkene i 1940. Tyskerne brente til sammen åtte garder som represalier etter trefningen. Et større antall sivile menn ble også arrestert, men ble satt fri etter kort tid. Represaliene ble gjennomført fordi tyskerne mente det var irregulære styrker involvert i kampene. Det har vært en viss diskusjon om hvor mange tyskere som falt, det er sikker informasjon om at fem ble drept. Mange har ment at tallet var vesentlig større, blant annet på grunn av en innførsel i kirkeboka som angir et høyere tall.

Den svenske skuespilleren William Engeström var med i gruppen av frivillige. Han døde under trefningen og ligger begravet på Os kirkegård.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyret har 15 representanter siden 2019, to færre enn i perioden 2015−2019.

Kommunestyrevalget 2023[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 46,3 −9,4 499 −135 7 −1 2
Arbeiderpartiet 38,4 +9,6 414 +86 6 +2 2
Sosialistisk Venstreparti 8,0 −2,0 86 −28 1 −1
Kristelig Folkeparti 7,2 +1,8 78 +16 1 1
Valgdeltakelse/Total 70,6 % 1 101 15 5
Ordfører: Ivar Torvidsson Midtdal (Sp) Varaordfører: Thomas Lervik Engåvoll (Krf)
Merknader: Kilde: [7] og [8]

Kommunestyrevalget 2019[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 55,7 +3,7 634 +84 8 −1 3
Arbeiderpartiet 28,8 −2,1 328 +1 4 −1 1
Sosialistisk Venstreparti 10,0 −1,4 114 −7 2 1
Kristelig Folkeparti 5,4 −0,1 62 +3 1
Valgdeltakelse/Total 72,0 % 1 143 15 5
Ordfører: Runa Finborud (Uavhengig) Varaordfører: Per Ousten (Sp)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Os kommune

Oversikt over ordførere i Os.

Utsikt over Os fra Kvennåsen

Kultur[rediger | rediger kilde]

  • Os mannskor ble stiftet i 1906.
  • Os idrettslag ble stiftet i 1899.

Os museum[rediger | rediger kilde]

Os museum ble opprettet i 1983 og er et kulturhistorisk museum hvor objektene er bevart på sin opprinnelige plass. Museet eies og drives av Os kommune, og inngår i ansvarsområdet til Nordøsterdalsmuseet.

Oddentunet er hovedanlegget til Os museum, et godt bevart gardsanlegg som ligger på sitt opprinnelige sted i Narjordet.

Brofoss elektrisitetsverk ligger på Mosengen og utnytter et vannfall i Vangrøfta. Anlegget ble bygget av et interesseselskap, og ble tatt i bruk i 1916. Anlegget yder 30 000 kWh i året. Anlegget er ikke i drift, men er restaurert og drives av Nord-Østerdal kraftlag, men disponeres av Os museum.

Håmmålvoll stoppested er bygd i sveitserstil og ble reist i 1915.

Kvernhuset ved Røbekken i Narjordet er det eneste bevarte i kommunen. Huset ble satt opp i 1850-åra og ble benyttet av flere garder i Narjordet.

Narbuvoll skole ble bygd i 1876. Narbuvoll skole var skole for Narbuvollgrenda fra 1868 til 1955. Før dette stod huset i Sømådalen. Den 23. oktober 1995 ble skolen innviet som museum og er nå en del av Os museum. Kun små forandringer er gjort og mye av det gamle undervisningsmatriellet og gamle bøker er kommet på plass.

Holm gardsanlegg inngår også i Os museum.

Os kirke og Glåma (foto: Geir J. M. Hval)

Kjente osinger[rediger | rediger kilde]

Attraksjoner i naturen[rediger | rediger kilde]

  • Flygelen hoppbakke, kjent 60 meters hoppbakke i Nørdalen, nedlagt.
  • Milorghula ligger i et bekkefar med åpning mot nordvest, omtrent 200 meter fra gammelveien, ved gamle Flygelen hoppbakke.
  • Åbborpiggen. Lett tilgjengelig og spesiell moreneformasjon.
  • Mamre Lund. Ole Torgersen Skolmen og kona Caroline Mathilde Løkke Sandborg flyttet til Os i 1922 og begynte som bureiser i det de kalte Mamre Lund. De dyrket opp en del jord og bygde hus og fjøs, men de flyttet fra Os og til Nordre Land i 1927.
  • Gammel Anne-hiet. Tufter etter seter.
  • Putthølen ligger like ned for gangbrua litt nord for Strand. Historien forteller at Putt Anne, trolig født på Mosengen, drev med skjenking til lasskjørere som fulgte Glåma vinterstid. Hun hadde en boplass der Stormyra nå ligger, og en kan fortsatt se en fordypning der det er sagt at hun hadde geitfjøs. Under pløying kom Hans M Gjelten over sotbrente stener som trolig var brukt i en grue.
  • Gåstjønnåshytta. Skihytte med servering i vintersesongen. Lett tilgang og flott usikt.
  • Høsenfjellhytta. Skihytte med servering i vintersesongen. Lett tilgang og flott usikt.
  • Nansenhytta
  • Munkesletta
  • Setersjøen
  • Gråhøgda

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Spangen, Amund (2009): Seterliv og byggeskikk. Bruk, vern og vedlikehold av setrer i Os i Nord-Østerdalen. Hamar. ISBN 978-82-997184-1-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]