Tufsingdalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Tufsingdalen er en dal lengst øst i Os kommune i Hedmark. Den har om lag 170 faste innbyggere, og det er også en rekke hytter som gjør at befolkninga øker betydelig i feriene.[1] Dalen ligger på en høyde av om lag 670 meter over havet.[1] Befolkingas viktigste næringsvei er landbruk, hovedsakelig husdyrhold og fôrdyrking.[1]

I Tufsingdalen ligger Femundshytta, som er en del av oppføringa Røros bergstad og CircumferensenUNESCOs verdensarvliste. I dalen ligger også Tufsingdalen kirke.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Tufsingdalen er oppkalt etter elva Tufsinga (tidligere skrevet Tougsing elv). Navnet betyr muligens «elv som flyter stille».[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Før 1713 var det ingen fastboende i Tufsingdalen. Den var imidlertid kjent for den rike bestanden av sik i elva, og det var ganske sikkert fiske- og slåtebuer langs elva før dette tidspunktet.

I 1712 fant malmletere fra Røros Kobberverk sølv i fjellet på vestsida av Tufsingdalen, og det ble starta opp en prøvedrift året etter. Gruva ble drevet fram til 1716, fordi forekomsten viste seg å være mindre enn man hadde trodd. Av de 28 personene som arbeida ved gruva, valgte to av dem å bli igjen i dalen som gårdbrukere.

I 1739 ble Femundshytta anlagt i Tufsingdalen som smeltehytte for kobberet som ble utvunnet på Røros. Det var på det meste 11 gårdsbruk og familier knytta til den. Den ble nedlagt i 1822. I juli 2010 ble den tatt med på UNESCOs verdensarvliste som en del av oppføringa Røros bergstad og Circumferensen.

Naturreservater[rediger | rediger kilde]

I Tufsingdalen er det fire naturreservater: Tufsingdeltaet, Tufsingdalseskeren, Kvernlia og Lille Korssjølia.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]