Hopp til innhold

Dølen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også lokalavisen Dølen (Vinstra), etablert 1997
Dølen
Forsiden i første nummer av bladet.
LandNorge
TypeTidsskrift
Grunnlagt1858; 166 år siden
Redaktør(er)Aasmund Olavsson Vinje
SpråkNynorsk
Aasmund Olavsson Vinje, redaktør for ukebladet Dølen 1858-1870.

Dølen var et ukeblad som ble utgitt av Aasmund Olavsson Vinje i perioden 1858-70.

Vinje eksperimenterte med Ivar Aasens landsmål i Dølen, men følte seg aldri bundet av en bestemt skriftnorm. Det meste av innholdet ble skrevet av Vinje selv. Bladet inneholdt flere tekster i ulike sjangre om politikk, kunst og litteratur. Bladet hadde rundt 500 abonnenter.

Vinjes reiseskildring Ferdaminne frå sumaren 1860 ble først publisert i Dølen. Han var så oppslukt av bladet sitt at han etter hvert selv ble kalt «Dølen». I første nummeret lanserte han målsaken:[1]

Vårt Folk i Trældom længe gjekk
med Sorg forutan Sæli.
Men som det att si Frihet fekk,
so maa det faa sitt Mæli.[2]

Vinje hørte ikke så mye hjemme i nasjonalromantikken som i rasjonalismen. Som sitt forbilde Ludvig Holberg ønsket Vinje å bidra til folkeopplysning.[3]

I juni 1860 opplyste han leserne om at «Dølen vil taka seg nokre Vikurs Kvild i Sumar». Et halvt år tok det før de mottok neste nummer, med første halvdel av Ferdamini fraa Sumaren 1860 som godtgjørelse for den halve årgangen de hadde tapt. I juni-nummeret stod også Vinjes første naturdikt, «Vaaren», som han var svært stolt av, ettersom det var i gresk heksameter, og rommer både bokstavrim, innrim og enderim:

Enno ein Gong fekk eg Vetren at sjaa
for Vaaren at røma!
Heggen med Tre, som der Blomar var paa
eg atter saag bløma.[4]

Hele tidsskriftet ble gjenutgitt 1970-73 i fire bind; ved Reidar Djupedal og med tresnitt av Terje Grøstad.

Dølen var i lang Tid ein vanvyrd Mann; men, Gud ske Lov, no er den Tid snart ute, og han dristar seg hermed ut i By og Bygd. Han vilde gjerne tala med Folk om Eit og Annat paa Hjartat; men han veit ikki ret, hvad Maal han skal mæla. Han kunde nok tala dansk, det er ikke for det; men han vilde no helst vera norsk, som han er fødd. Full norsk torer (tør) han dog ikki vera, for det at Mange ikki vilde forstaa honom. Det norske Folk er af det danske skakkjøyrt i Munnen, maa vita, - Byfolket meir en Landsfolket og Bygdarfolket meir en Fjøllfolket. Naar no derfor ein Mann - soleids som eg her - vil tala til alle desse Folk, so er han reint i Beit; talar han godt norsk, so forstaar ikke Alle honom, og forstaat og dermed høyrd paa vil han vera fram for alt. Talar han dansk, so forstaa heller ikki Alle honom, og det Folk, som mest trængde til at bliva boklærde. Synd er det ataat for ein norsk Mann at tala dansk.

Aasmund O. Vinje, lederartikkel i første nummer[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gorgus Coward: Diktere og diktekunst (s. 107), Fabritius & sønners forlag, Oslo 1962
  2. ^ Tora Aasland: «Vinje som nasjonsbyggjar», Arkivert 13. desember 2022 hos Wayback Machine. Nationen 25. juli 2020
  3. ^ Gorgus Coward: Diktere og diktekunst (s. 110)
  4. ^ Gorgus Coward: Diktere og diktekunst (s. 107)
  5. ^ Gjengitt i Dag og Tid, 10. oktober 2014.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]