Marta av Betania
Marta av Betania er en kvinne omtalt i Det nye testamente. Marta er nevnt i det 10. kapittel i Lukasevangeliet og i det 11. og 12. kapittel i Johannesevangeliet. Skildringene i de to bibelfortellingene viser likheter, men også betydelige forskjeller.
Marta i evangeliene[rediger | rediger kilde]
Lukasevangeliet (Luk 10,38-42) presenterer Marta sammen med hennes yngre søster Maria.[1] Sammen bor de i et hus i en ikke navngitt landsby. Jesus kommer dit: En kvinne som heter Marta tok vennlig imot ham. Maria sitter ved Jesu føtter og lytter til ham mens søsteren sørger for oppvartningen. Til slutt klager Marta på det. Jesus svarer henne: « «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»
Marta og Maria er åpenbart fremhevet her som typer som representerer hver sin side ved det kristne liv. Maria står for vita contemplativa, Marta for vita activa.
Lukas utformet sannsynligvis episoden på den måten selv. Navnene på søstrene som Jesus var gjest hos, hentet han åpenbart fra tradisjonen – dette viser Johannes-parallellen. Lukas har inten å fortelle om Lasarus, broren. Det er påfallende at nettopp dette navnet står i sentrum for den eksemplariske historie om fattige Lasarus, som også er spesiell for Lukas (Luk 16).
Navnet Marta er av arameisk opprinnelse og betyr «hun var opprørsk» eller «dame». På hebraisk betyr navnet «den bitre».[2] Det kan ikke antas at Jesus irettesatte arbeid, ikke engang å oppvarte gjester. Det han protesterte mot var at Marta brydde seg. Det greske ord for dette er περισπάω (perispao) «distrahert, mentalt fristet, trukket bort».[3]
I Johannesevangeliet (kapittel 11), den mirakuløse historie om Lasarus fra Betanias sykdom, død og oppstandelse, presenteres Lasarus som bror til Maria og Marta, og alle tre som nære venner av Jesus. Her driver Marta historien videre, går i dialog med Jesus om oppstandelsen og bekjenner til slutt: «Ja, Herre, ... jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.» (Joh 11,27). Her utvikler Johannes en fortelling som han kun fant en kjerne av i tradisjonen. Navnene på de to søstrene må ha tilhørt denne kjernen (jf. Lukas), med stor grad av sannsynlighet også Lasarus og Betania.
Når det gjelder Jesu salving i Betania fortelles i det følgende kapittelet, fremgår det, som i Lukas, at Marta serverte ved måltidet (Joh 12,2).
I den kristne tolkningen av Bibelen vurderes de lukanske og johannesiske utsagnene om Marta og søsknene hennes sammen. Marta, som dukker opp i bakgrunnen i Lukas 10, får stor betydning i Johannes 11.
Legende[rediger | rediger kilde]
Ifølge tradisjonen ble Marta utvist til Frankrike sammen med søsknene sine i år 48. Hun skal ha grunnlagt et kloster nær Marseille og der ført et asketisk liv. Hun reiste til Tarascon og beseiret monsteret Tarasque, en menneskeetende drage.
Kong Klodvig I sies å ha foretatt en pilegrimsreise til Tarascon for å se Martas relikvier. Hvor de senere havnet, er ikke kunnskap som er blitt bevart for ettertiden. De sies å ha blitt funnet i krypten til den gamle kirken i Tarascon først i 1187 og autentisert ved mirakler. Sainte-Marthe-kirken, som fortsatt står, ble deretter bygget på dette sted, og er blitt innviet til Marta i 1197.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Raymond F. Collins, Art. Martha. In: David Noel Freedman (Hrsg.), The Anchor Bible Dictionary, Doubleday 1992, ISBN 3-438-01121-2, Bd. 4, S. 573.
- ^ Rosa und Volker Kohlheim: Das große Vornamenlexikon, Duden, 3. Auflage, S. 290
- ^ (Strongs Nr. 4049)
- ^ «Martha in Tarascon». Ökumenisches Heiligenlexikon (tysk). Besøkt 7. april 2020.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jutta Brutscheck: Die Maria-Marta-Erzählung. Eine redaktionskritische Untersuchung zu Lk 10,38–42. Peter Hanstein Verlag, Frankfurt am Main 1986, ISBN 3-7756-1079-0.
- Anke Krüger: Südfranzösische Lokalheilige zwischen Kirche, Dynastie und Stadt vom 5. bis zum 16. Jahrhundert. In: Beiträge zur Hagiographie. Band 2. Franz Steiner, 2002, ISBN 978-3-515-07789-7, S. 213–234.