Olavsarven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alterbilde fra Nidaros som viser Olavs død på Stiklestad.

Olavsarven er «summen av alle elementer som kan knyttes til Olav den helliges liv og død,» i tillegg til «summen av de elementer som kan knyttes til konsekvensene av hans liv og død,» ifølge Stiklestad Nasjonale Kultursenter.[1] Olavsarven knyttes gjerne til kongens martyrdød i slaget ved Stiklestad i 1030, og de undergjerningene som fulgte, hvoretter han ble helgenkåret i Nidaros i 1031. Samlingen av det norske riket, kirkebygging, pilegrimstradisjoner, olsokfeiring, fortellinger og kunstneriske uttrykk, slik som avbildninger, merker og symboler, inngår alle i Olavsarven.[1][2] Arnfinn Haram har pekt på Olav den helliges roller som nasjonal symbolfigur, lovgiver og martyr som det substansielle i Olavsarven.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Rosvold, Knut A. «Olavsarven». Store norske leksikon. Besøkt 24. mars 2013. 
  2. ^ Wagle, Finn. «Hva er Olavsarven? Hva har den betydd?». Pilegrimsledene til Nidaros. Besøkt 24. mars 2013. [død lenke]
  3. ^ Haram, Arnfinn (2011). «Olavsarven – kraft eller klisjé?». St. Olav kirkeblad (3). 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Berg, Ellen Steffensen (2009). Hellig Olav – tradisjon og kulturarv. En analyse av Olavstradisjonen i nyere tid med hovedvekt på historiebruken i Nidaros. Oslo: Det teologiske Menighetsfakultet.  [Mastergradsoppgave]
  • Langslet, Lars Roar; Ødegård, Knut (2011). Olav den hellige. Spor etter helgenkongen. Oslo: Forlaget Press. ISBN 82-7547-402-7. 
  • Lidén, Anne (1999). Olav den helige i medeltida bildkonst. Legendmotiv och attribut. Stockholm. ISBN 91-7402-298-9. 
  • Rumar, Lars (1997). Helgonet i Nidaros. Olavskult och kristnande i Norden. Stockholm. ISBN 91-88366-31-6. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]