Ofotfjorden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ofotfjorden
Ofotfjorden
Panoramautsikt fra Fagernesfjellet
Område Ofoten (Nordland)
Lengde 78 km / 42 nm (Barøy fyrRombaksbotn)
70 km / 38 nm (Barøy fyr–Bjerkvik)
Dybde 553 meter
Innløp Ved Barøya
Arm av Vestfjorden
Armer

Ofotfjorden er en fjordarm av Vestfjorden som strekker seg i østlig retning gjennom regionen Ofoten i Nordland.

Navnet kommer fra det norrøne stedsnavnet Ófóti. Fótr betyr «fot», og bruken i navnet hentyder trolig til formen på fjorden. Fjorden har gitt navn til den geografiske regionen Ofoten.

Følgende kommuner har kystlinje til Ofotfjorden (fra nordvest til sørvest): Tjeldsund, Evenes, Narvik og Ballangen.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kveldssol i Narviks havnebasseng
Skjomtinden er over 1 500 meter høyt.

Barøy fyr regnes som slutten på Vestfjorden og starten på Ofotfjorden. Fra fyret går fjorden i østlig retning til Narvik by hvor den gjør en sving og fortsetter nordøst frem til fjordbunnen ved Bjerkvik. Den indre delen, fra Øyjord til Bjerkvik, omtales også som Herjangen. Fra bunnen av Bogen er det 4,5 km til fylkesgrensa til Troms, fra bunnen av Ofotfjorden er det 4,7 kilometer. Fra Rombaksbotn er det 8,2 kilometer til riksgrensa mot Sverige.

Fjordens lengde kan defineres på tre forskjellige måter:

  1. Lengste lengde: 78 kilometer fra Barøy fyr til Rombaksbotn (som er en fjordarm).
  2. Ofotfjorden (uten å regne fjordarmer): 70 kilometer fra Barøy fyr til Bjerkvik.
  3. Ofotfjorden uten Herjangen: 60 kilometer fra Barøy fyr til Øyjord.

Med den første definisjonen er Ofotfjorden den lengste i Nordland fylke og den 15. lengste i Norge.[1][2]
(Artikkelen videre vil, hvis ikke annet er nevnt, omtale Ofotfjorden etter definisjon nr. 2 da hver enkelt fjordarm har egne artikler.)

Fjordarmer[rediger | rediger kilde]

Ofotfjorden har seks fjordarmer. Fra sørvest:
Efjorden (35 kilometers lengde), Vargfjorden (3,5 km), Ballangen (8 km), Skjomen (18 km ekskl. Sør-Skjomen), Beisfjorden (11,5 km) og Rombaken med Rombaksbotn (20 km).

Alle ligger på sørsiden. På nordsiden går Ramsundet langs østkysten av Tjeldøya og bukta Bogen strekker seg 8 km i nordlig retning fra fjorden.

Omgivelsene[rediger | rediger kilde]

Ofotfjorden er omgitt av lavere fjell, mens i fjordarmene stiger fjellene til godt over 1 000 meter, og ved Frostisen i Sør-Skjomen til over 1 700 meter. Langs Herjangens vestside er Veggen markant der det strekker seg langs kystlinjen til Bogen. Fagernesfjellet øst for Narvik by er over 1 000 moh og er lett tilgjengelig med en gondolbane. Det ligger et område med lavland avbrutt av lavere åser mellom Bogen og Ramsundet. Fjellene er dekket av skog opp til 500 meter, med bjørk som den mest vanlige tresorten.

De tre naturreservatene Kjerkvatnet og Veggen i Evenes samt Osen/Sandværet i Ballangen har kystlinje mot fjorden.

Bosetninger[rediger | rediger kilde]

Narvik ligger mellom fjordarmene Beisfjorden og Rombaken på en halvøy ut i Ofotfjorden, og er den eneste byen langs fjorden. Mellom Beisfjorden og Skjomen ligger de to tettstedene Ankenes og Håkvik. Videre vestover er det en spredt befolkning, med unntak av det noe mindre tettstedet Kjeldebotn. Ballangen er et senter i bunnen av fjordarmen Ballangen.
Bjerkvik ligger i bunnen av fjorden, nordøst for Narvik by, mens Bogen er innerst i bukta Bogen. Videre ligger noen mindre steder langs Eveneskysten.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

  • E6 går langs kystlinja mellom tettstedene Ballangen og Bjerkvik.
  • E10 fra Trældal via Bjerkvik og videre langs deler av nordkysten til Dragvik i Evenes.
  • Fv711 går delvis langs Ofotfjorden ved Myklebostad.
  • Fv721 fra Dragvik til Skar.
  • Fv819 mellom Ballangen og Kjeldebotn.
  • Fylkesveier langs fjordarmene.

Skipstrafikk[rediger | rediger kilde]

Malmutskipningsanlegget

Ofotfjorden og Narvik havn er én av to norske havner (i tillegg til Oslo) som har status som «Motorway of the Sea» i EU-systemet. Den årlige utskipningen fra havna er på 14-16 millioner tonn, hvorav det meste er malm.[3]

Ukentlig går det gjennomsnittlig mellom seks og syv malmskip i utenriksfart og 14 gods-/containerskip i innenriksfart ut eller inn Ofotfjorden til eller fra Narvik havn (2004–2010).

Skipstrafikk til Narvik havn[4]
(også inkl. malmkaia og kaia ved pukk- og asfaltverket i Rombaken)
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Bulkskipa) 207 224 249 248 233 248 210
Containerskipb) 2 24 18 19 20 16 12
Stykkgodsskipb) 452 461 333 299 293 307 283
Andre skipc) 6 4 5 11 0 0 2
  • a) Hovedsakelig utenriks (+/- 50 i året innenriks) b) Hovedsakelig innenriks. c) Kun innenriks. Passasjer-/turistskip er ikke med i statistikken

Turisme[rediger | rediger kilde]

  • Fjorden har siden år 2000 hatt en voksende cruiseskiptrafikk og i 2013 var det 10 cruiseskip som anløp Narvik havn.[5][6]
  • Deler av fjorden er et mål for vrakdykkere.

Skipsvrak fra 2. verdenskrig[rediger | rediger kilde]

«Georg Thiele» i Rombaksbotn

I slaget om Narvik under 2. verdenskrig var Ofotfjorden åsted for flere sjøslag. Mange skip ligger i dag på bunnen av fjorden, og er svært populære hos dykkere. I Narviks havnebasseng, på 10-25 meters dyp, ligger malmskipene «Neuenfels», «Romanby», «Martha Hendrik Fisser» og «Stråssa» som alle ble torpedert den 10. april 1940, og panserskipet «Norge» som ble senket 9. april.

Utenfor havna, ved flyplassen, ligger «Dieter von Roeder», «Anton Schmitt» og «Wilhelm Heidkamp», i tillegg kommer flere vrak andre steder i fjorden.[7] Vrakene er nå erklært som krigsgraver. Den tyske jageren «Georg Thiele», som ble rent på land i Rombaksbotn ligger fremdeles synlig i fjordkanten.

Oseanografi[rediger | rediger kilde]

Midt i Ofotfjorden er dybden gjennomgående over 500 meter gjennom halve fjorden, for deretter å synke fra rundt 300 mot 100 meter innover mot fjordbunnen. Sørvest for Liland ligger Lilandsgrunnen og Vollflua med skjær som bryter havflaten. Midt i Herjangen ligger Skolten, en grunne som er 13 meter dyp.

Marinbiologi[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av 1980-tallet skiftet silden overvintringsområde til blant annet de indre deler av Ofotfjorden. Oksygennivået i fjorden gir en pekepinn på hvor stor sildebestanden er, og målinger indikerte en nedgang i bestanden i 1996-1997, mens den har holdt seg relativt konstant i ettertid.[8] Denne silden tiltrekker seg hval, primært spekkhogger, som jakter sammen i store flokker som presser fisken mot overflaten.
Fjorden er en av de nordligste lokalitetene i verden hvor det er blitt observert hummer. Torsk er vanlig året rundt, mens makrellen er vanlig fra juli til midten av september. Oter, havørn, tjeld og gråhegre er også vanlig rundt fjorden.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder og referanser[rediger | rediger kilde]

  • Deler av artikkelen bygger på den engelske wikipedia-artikkelen «Ofotfjord», versjon av 21. februar 2008.
  1. ^ Wikipedias liste over Norske fjorder. Vestfjorden er pr. definisjon et havområde og medregnes ikke.
  2. ^ Tall til definisjon nr. 1 er hentet fra Store norske leksikons artikkel. Def. 2 og 3 er målinger gjort i Norgeskart.no
  3. ^ Narvik havn
  4. ^ Statistisk sentralbyrås statistikkbank: Emne 10 - Tabell 06203
  5. ^ Rekordår for cruiseturisme: Nationen 15.02.2010. Besøkt 07.02.2012.
  6. ^ «Rekordmange anløp i 2014» - Fremover 9. desember 2013 - besøkt 13. april 2014
  7. ^ Dykkepedia.com
  8. ^ Havforskningsinstituttet

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]