Stykkgodsskip

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Stykkgodsskipet «Cap San Diego» ved Überseebrücke i Hamburg.
Kaffesekker som stykkgods i lasterommet til Cap San Diego

Stykkgodsskip er skip spesielt tilpasset transport av stykkgods. De har gjerne kraner eller lasteramper for lastebil eller gaffeltruck for å anbringe lasten i skipets rom.

Ved utgangen av 2003 hadde verdens flåte av stykkgodsskip en total lastekapasitet på 94,8 millioner dødvekttonn noe som utgjør 11,1 % av den totale verdensflåten. Andelen av verdensflåten har gått sterkt tilbake de siste tiårene (30,2 % i 1970). På én side er det nå større avstand mellom råvareleverandørene og produsentene, derfor fraktes mer råvarer med tørrlasteskip til produserende land. På en annen side har spesialiserte containerskip tatt over store deler av transporten av ferdige varer fra produksjonsstedene til konsumentene.

Gjenkjennelse[rediger | rediger kilde]

Stykkgodsskipene finnes i mange ulike varianter avhengig av hvilken spesiell last de er beregnet på. De som har lasteluker på dekk, vil ha kraner for å laste og losse. Disse skipene vil typisk laste sekker eller ruller.

Andre igjen vil ha sideporter eller akter- eller baugporter for tilgang til lasterommene. Dette er typisk for kjøleskipene som kjører last på paller inn i lukkede lasterom med kjøleanlegg.

Kjent i norske farvann er Nor-Cargo sine lasteskip med styrhus forut, åpne dekk og hekkport.

Norske redere[rediger | rediger kilde]

De største norske rederne i dette segmentet er Bergensbaserte redere som Kristian Gerhard Jebsen, Westfal-Larsen og Grieg Billabong. De har stykkgodsskip som lastes gjennom lasteluker på dekk.

Nor-Cargo er en annen aktør som opererer skip for norske redere i Norge, mens Green Reefers har kjøleskip for transport av fisk fra Norge til kontinentaleuropa.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

UNCTAD/RMT/2004 Om stykkgodsskip fra UNCTAD (engelsk)